Hjemmelagede såbånd...

Jeg kan trygt fastslå at trekvart stykke uti januar begynner lengselen etter å gå i gang med årets kjøkkenhage å bli mildt sagt påtrengende! Klok av skade har jeg imidlertid bestemt meg for at varmen i drivhuset ikke skal slås på før måneden heter mars. I fjor var det første året mitt med drivhus, og erfaringene mine med å starte sesongen litt vel tidlig, kan du lese om her.

Stor var derfor min glede da jeg fant videobloggen "Hansmann's hage" hvor en russisk dame, med gode norsk-kunnskaper kommer med forskjellige kjøkkenhage-tips. Et av dem handler altså om å lage såbånd. Dette fant jeg såpass interessant at jeg bestemte meg for å teste ut tipset hennes.

Utålmodig som jeg er, har jeg i flere år merket meg at jeg får dårlig utbytte av frøposene jeg kjøper - spesielt de minste frøene. Jeg har ikke tålmodighet til å putte et og et frø ned i jorda, så de blir helst drysset litt lemfeldig utover, noe som naturligvis medfører at plantene blir stående alt for tett, og dermed krever heftig uttynning. Noe jeg heller ikke alltid tar meg tid til å gjøre, og dette resulterer igjen selvfølgelig i at plantene kjemper om plassen og ikke blir så store som de kunne blitt.

I dag har jeg altså kost meg med kjøkkenhage-relatert arbeid, og laget såbånd etter den nevnte oppskriften. Det var faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Ei heller særlig tidkrevende. Jeg skal følge opp denne posten når jeg planter frøene ut, for å se hvordan de virker i praksis, men aktiviteten kan jeg absolutt anbefale til andre som lengter etter å komme i gang med sesongen...

Man trenger altså strimler av gamle aviser og servietter...

Lim lages enkelt av potetmel og varmt vann...

Pensel brukes både til å påføre lim på strimlene, og plukke
opp frøene og posisjonere dem utover...

Strimlene legges utover en glatt overflate - jeg fant noen
gamle plastlokk som passet fint i størrelsen...

Strimlene tørker raskt på badegulvet! 

Jeg har brukt gamle valnøtt-bokser til å oppbevare de
ferdige tørkede strimlene i...

Sammenrullede såbånd i bokser
- husk å merke båndene godt!

Hestalort og mannskor - uten mannskor...

Tittelen er hentet fra en kjent og kjær Ajax-historie. De som ikke kjenner til denne lokale Stavanger-dikteren, og har lyst å lære mer, kan trykke på denne lenken.

I dag skal det altså handle om hestemøkk, eller hestalort som det heter på godt stavangersk. Jeg har i lengre tid prøvd å finne en leverandør av hestemøkk til bruk i kjøkkenhagen min. Ymse andre kjøkkenhageentusiaster har for lengst overbevist meg om at dette er tingen for oss som vil drive hagebruk uten kunstgjødsel og sprøytemidler, og samtidig få gode avlinger av det vi dyrker.

Problemet mitt er at jeg ikke kjører bil selv, og at den ene bilen husholdningen vår har til rådighet ikke en gang har tilhengerfeste. Altså er jeg avhengig av godviljen til andre mennesker i min bekjentskapskrets som har tilhenger, for å få hentet større lass, slik som hestemøkk. I dag skjøt jeg gullfuglen, føler jeg. En annen kjøkkenhageentusiast jeg kjenner kom i dag kjørende med en minihenger full av hestemøkk og leverte den i gårdsrommet mitt! For en service!

Jeg trodde først at hengeren ikke inneholdt mer enn 4 trillebårlass. Det var en grov undervurdering av størrelsen på tilhengeren. Den inneholdt 10 trillebårlass!

Etter tips fra "møkkadamen" ( jeg mener dette i ordets aller beste forstand!) fylte jeg to av pallekarmene mine opp med møkken, og la i tillegg et lag på toppen av den kassen jeg har flerårige urter i.

Kasse nr. 9 har fått to trillebårer med hestemøkk. 

Kasse nr. 6 har fått tre trillebårer med hestemøkk. 

Et tynt lag møkk på toppen av oregano- og ruccola-kassen. 

Møkken var dagsfersk, og burde nok egentlig få stå og fermentere en stund, før den plantes i. Vi får se hvordan det går med eksperimentet utover våren. Jeg tenkte opprinnelig at jeg skulle spa ut jorda av en av kassene og legge møkka under, og dekke den til med jord igjen. Men det har vært frost her noen dager, så selv om det er mildvær i dag, var jorden helt hardfrosset i kassene, og dermed umulig å flytte på.

Jeg la også en trillebår utover bedet hvor aspargesen står og dekket det med halm og tang som lå der fra før av. Jeg håper at møkka vil tilføre jorden en del mikroliv, så som bakterier og liknende som er med på å gjøre næringsstoffene i jorda tilgjengelige for plantene.

Aspargesbedet har fått hestemøkk på seg. 

Til slutt trillet jeg de resterende tre trillebårene med møkk bak hønsehuset (som for tiden står tomt) hvor den skal få ligge til sesongen tar til utpå vårparten.

Her er det plass til mye mer hestemøkk, før det renner over...

Tips til andre som vil jobbe med hestemøkk: Selv om fersk hestemøkk lukter ganske godt, egentlig - litt syrlig og ganske friskt, så kan det være en fordel å ha tjukke hansker på seg når man håndterer den. Jeg brukte sånne litt tynne hagehanske av stoff, og lukta av hestemøkk sitter i hendene fortsatt! Selv etter flere gangers håndvask! I utgangspunktet ikke så ille med lukt av fersk hestemøkk, men når man skal lage middag, passer liksom ikke den lukta helt inn...