Hva er enklest å dyrke i en villahage på sør-vestlandet?

 

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv med jevne mellomrom siden jeg startet med kjøkkenhage for 8 år siden. Det har vist seg at det ikke nødvendigvis er det du tror. Jeg skal prøve å komme med en liten oversikt over hva jeg har fått best til og hvorfor i dette innlegget. 

Som de fleste andre som begynner på et nytt prosjekt, var jeg full av entusiasme og glød de første årene. Jeg syntes det var kjempespennende å se hva de forskjellige frø-butikkene på nett tilbød, og gikk nok litt av hengslene i begynnelsen i pur begeistring over alle mulighetene! Blant annet kjøpte jeg indianer-mais og "Oca oxalis" fra Camilla Plums frøhandel i Danmark. 

Denne vesle, søramerikanske knollen var veldig spennende å dyrke, men jeg fant fort ut at utbyttet var heller magert. Dessuten var den litt intetsigende i smaken, og ble utkonkurrert så det holdt av jordskokken som ga en avsindig avling! 

I samme sending fikk jeg nemlig også to typer jordskokk, hvorav den ene typen mest sannsynlig har vært den som kalles "Dagnøytral". Den andre typen hadde et litt rødlig skall og var jevnere i fasongen, men den trivdes ikke så godt her nord hvor dagen er lang i sommerhalvåret, så den har gått ut. 

Jeg fant fort ut at jeg trengte større bøtte! 

Jordskokk får høye stengler med vakre,
gule blomster på som er fine å ta inn. 

Så jeg har altså fortsatt å dyrke jordskokk som er super-enkelt å få til. Jeg setter knollene i det samme bedet i mars/april og begynner å høste av dem når stenglene er visnet ned, vanligvis rundt november. De tåler godt frost og oppbevares enklest og best i jorden, så de henter jeg etter hvert som jeg trenger dem i løpet av vinteren og langt utpå våren. De trenger svært lite tilsyn og stell. Jeg pleier å dekke til bedet med gressklipp, eller liknende, når spirene har kommet opp og så glemmer jeg stort sett at jeg har dem helt til de skal høstes. 

Indianermaisen må nesten få et eget avsnitt. Spennende utseende mais som var av den opprinnelige typen som fortsatt dyrkes i Søramerika av urbefolkningen der. Den trues nå av utryddelse fordi den genmanipulerte sukkermaisen ødelegger arvematerialet til den opprinnelige maisen, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg ble nysgjerrig på å dyrke den. Maisen trivdes for så vidt godt i hagen min den, og avling fikk jeg av de få plantene jeg hadde. 

Mais med litt støtte for å 
hjelpe mot vindkast.

Indianermais med spennende farger.

Ulempen var imidlertid at jeg ikke egentlig visste hvordan jeg skulle tilberede dem. Sukkermais, som er den typen vi er vant til å spise her hos oss, enten kokt, eller på grillen er noe helt annet enn denne maisen. Indianermais finnes i et utall variasjoner og brukes til alt fra å lage maismel av, til - ja jeg vet faktisk ikke helt hva... Og det ble også noe av utfordringen med maisen. Spennende å få til, men ikke så matnyttig egentlig. Dermed ble også denne forkastet til fordel for andre vekster som faktisk både trives i hagen min og jeg bruker i matlagingen! 

Nyhøstet slanghvitløk. 

En annen ting jeg setter hver høst er hvitløk. I årenes løp har jeg formert opp den ene hvitløken jeg fikk i sin tid, så nå setter jeg hvitløk over store deler av hagen. Jeg samplanter med andre vekster og har til nå ikke opplevd noe som ikke liker seg sammen med hvitløk. Høsten 2020 satte jeg omtrent 100 fedd, og det gjorde at jeg har vært selvforsynt med hvitløk fra månedsskiftet juli/august helt fram til midten av april. Jeg dyrker en type slanghvitløk som er mildere både på smak og lukt enn den typen man får kjøpt i butikken. Den er enkel å oppbevare gjennom vinteren. Jeg lagrer dem tørt, mørkt og kjølig i en  nettpose i matboden og kan glede meg over egendyrket hvitløk 3/4 deler av året, og det er slett ikke så verst i min bok! 

Den glattbladede kålen i bakkant av bedet er 
Sukuma Wiki. Den trives godt sammen med 
hvitløk og ringblomster. 

Ellers er en evig slager den afrikanske grønnkåltypen som kalles "Sukuma Wiki". Merkelig nok så trives den særdeles godt i vårt våte og skiftende klima. Den tåler også frost, og kan dermed stå ute hele vinteren, i motsetning til palmekål som må høstes før frosten kommer. Jeg bruker grønnkål til alt fra smoothier til supper, gryter og chips. Jeg finner stadig nye bruksområder for denne anvendelige og ekstremt sunne grønnsaken. God på smak er den også - ganske søtlig og relativt mør, så den trenger ikke så lang koketid. 

Sukkererter til venstre foran og mais og squash
i kassen bak og til høyre i bildet. 

Sukkererter pleier jeg alltid å ha i kjøkkenhagen. De spiser vi etter hvert som belgene blir store nok. De tåler litt oppbevaring i kjøleskap i en tett boks, men er så klart best når de er nyplukket. De vokser relativt raskt, så det lønner seg å følge med i sesongen og gjerne plukke litt hver, eller annen hver dag. 

Forskjellige typer salater i potte. 

En annen ting jeg alltid har i kjøkkenhagen gjennom sesongen er salater. Jeg pleier å så forskjellige typer, gjerne i potter. De er enkle å flytte på og kan lett flyttes inn i drivhuset hvis været slå om og blir dårlig, slik det av og til gjør her på Sør-Vestlandet. I potter er salaten også beskyttet mot snegler som jeg periodevis har vært plaget av i hagen. Brunsneglene har jeg på det nærmeste blitt kvitt de siste par årene, etter iherdig jakt med saks i skumringen. Den store plagen de siste par årene har vært åkersnegl som er mye verre å få has på, rett og slett fordi de er så små og nesten usynlige mot jorden - i hvert fall for mine ikke lenger helt unge øyne... I år håper jeg at den lange frosten vi hadde i vinter har tatt knekken på de fleste. Det gjenstår å se. 

Jeg gleder meg til jeg igjen kan rusle rundt med 
barnebarna på slep når kjøkkenhagen ser
omtrent slik ut... 

Frøsanking

På denne tiden av året er det tid for å sanke frø til neste års kjøkkenhage. Ikke alle gidder det, ettersom det naturligvis er mulig å kjøpe frø i butikken til våren. Men jeg har glede av å se i hvor stor grad jeg kan klare å være selvforsynt, og da er det å samle frø til neste år en viktig del av det å dyrke egne grønnsaker. I tidligere tider var det naturligvis en livsnødvendighet, og noen ganger kan det være fint å minne seg selv på at det ikke nødvendigvis alltid vil være slik at det bare er å gå i butikken og kjøpe det man trenger.

Enkle brettede frøposer til oppbevaring. 

Det er enklere enn det høres ut å sanke frø. De fleste vekster vil før eller senere gå i blomst og danne frø, så da handler det mer om å passe på å ta inn frøkapslene før vinteren setter inn og snøen kommer. Jeg sanker frø av en rekke planter i hagen min, og det blir flere for hvert år.

For flere år siden fikk jeg frø av opiumsvalmue av Stephen Barstow som driver foreningen "Kvann" som spesialiserer seg på å ta vare på gamle kulturplanter. Disse bærer rikelig med blomster i flere farger og sår seg gjerne selv, så de trives åpenbart godt i vårt fuktige vestlandsklima. Hver frøkapsel inneholder enorme mengder med frø, så jeg har alltid mye frø til neste vår. Jeg har også pleid å bytte bort disse frøene med andre som har noe annet jeg trenger.

I år tar jeg for første gang frø av Tagetes, eller fløyelsblomst som den også kalles. Disse planter jeg rundt kanten av flere bed og de har blomstret villig hele sommeren her hos meg, og står faktisk fortsatt i full flor i hagen! De er nyttige både som lokkemat for pollinerende insekter, men også fordi de har egenskaper som motvirker forskjellige typer skadedyr.

Tagetes blomstrer til langt utpå høsten. 

Slik ser frø av Tagetes ut. 

Ringblomst og blomkarse er to andre sorter jeg gjerne sprer rundt i hele hagen - mellom grønnsaker og over alt i grunnen. de har liknende egenskaper som Tagetes, men de holder borte andre typer skadedyr, og jo mer mangfold, jo bedre, tenker jeg.

Blomkarse sprer seg villig. 

Ringblomst i blomst og med frøkapsler. 

Kålplanter setter vanligvis ikke blomst før andre året, og jeg lot to av kålplantene mine stå over til i år, slik at jeg kunne sanke frø av dem og ha til neste år.

Hvitløk er for så vidt ikke frø, men jeg setter likevel alltid til side en god del fedd som jeg setter i jorda på senhøsten, før frosten kommer. I fjor satte jeg 60 fedd, og i år høstet jeg 57 store, fine hvitløker fra bedet. Hvitløk er enkel å dyrke. Den krever lite stell og er lite utsatt for skadedyr og sykdom. Tvert imot, så kan det lønne seg å sette ned noen hvitløksfedd mellom andre planter, så som jordbær og roser, for å nevne noen.

Utplanting av kål...

I dag tok jeg sjansen og plantet ut noen av kålplantene som har stått til forkultivering i drivhuset siden midten av mars. Våren er kommet til Stavanger, og selv om temperaturen fortsatt ligger noe lavt, håper og tror jeg at faren for nattefrost er over.

Den forhatte brunsneglen har jeg ikke sett noe til ennå, men det skyldes nok heller dårlig syn enn noe annet, er jeg redd... Jeg har imidlertid tenkt å prøve ut kobbertape mot snegler i år, så da har noen av kålplantene fått tomme dorullkjerner med kobbertape rundt seg.

Her er småplantene satt utover i kassen før utplanting. 

Jeg har sikkert satt dem litt for tett, men regner nesten med at ikke alle vil klare seg, så da tynnes det nok ut i rekkene før de begynner å kreve større plass. I denne kassen har jeg palmekål og en rød grønnkåltype som er av russisk herkomst.

Her har plantene fått komme ned i kompostjorden i kassen. 

Jeg satte også ned noen få blomkarse-planter mellom kålen. De sprer seg villig og vil forhåpentligvis dekke jorden under kålplantene, som vokser mer opp i høyden. Blomkarsen er av en lav type.

Her har noen av plantene fått kobbertape rundt seg. 

Jeg lot med vilje være å ta kobbertape rundt alle plantene. Hvis de uten kobber blir oppspist, mens de med kobbertape klarer seg, vil jeg kunne være mer sikker på at det faktisk er snegler som har vært på ferde, og som har blitt skremt av kobbertapen. Prøver å gå litt vitenskapelig til verks nå og da...

Til slutt satte jeg ut noen av de største Sukuma Wiki-plantene mine i et bed jeg har dekket med hestemøkk. Jeg tør ikke sette ut alle plantene på en gang. Hvis sneglene går amok i bedet, vil jeg gjerne ha noen planter i bakhånd. Jeg har også satt ut noen ringblomster langs kanten av bedet.

Her har noen av Sukuma Wiki-
plantene mine kommet i jorda. 

Sukuma Wiki - supermat i særklasse!

For et par-tre år siden ga en venninne meg noen frø av en grønnkåltype som er svært vanlig i afrikanske land. I Kenya kalles sorten for "Sukuma Wiki" som betyr å strekke uken. Den er svært vanlig på kenyanske middagsbord, og jeg var spent på om den ville trives her i det kalde nord.

Det viste seg at sorten trives veldig godt i det våte, kjølige vestlandsværet - overraskende nok! Jeg har nå hatt den stående i kjøkkenhagen i et par år, og har blitt mer eller mindre avhengig av planten. Jeg bruker bladene i alt fra smoothier til wok, supper, salater og gryteretter. Bladene er mildere, søtere og tynnere enn den vanligste grønnkålen man får kjøpt i butikken.

Jeg har sådd frø tidlig og satt dem i drivhuset som jeg har i hagen, og i dag kunne jeg høste de første bladene av denne fantastiske grønnsaken. Når jeg tenkte tilbake, fant jeg ut at jeg høstet de siste bladene fra fjorårets avling i februar i år. Det vil si at jeg bare har vært uten egenprodusert grønnkål i drøye to måneder i vinter. Det er vel ikke verst for et kaldt vestlandsklima?

Årets første blader av Sukuma Wiki

Dette er bedet med Sukuma WIki-planter fra i fjor. De tåler frost. 

Alle grønne bladgrønnsaker er utrolig sunne. En av de sunneste er grønnkål. I Kenya er typen som kalles «Sukuma Wiki» den mest brukte.  Overraskende nok er den svært enkel å dyrke i Norge, og trives godt i vårt kjølige klima. Nå skal jeg fortelle deg litt om hvor bra denne velsmakende grønnsaken er for deg:

1. Ideell for vektregulering og detox.

Visste du at en kopp grønnkål har null fett og omtrent 36 kalorier? Fibrene i denne vakre grønnsaken er ikke bare bra for fordøyelsen – den holder også leveren din i god stand, senker kolesterolet og opprettholder ideelle blodsukkerverdier. I tillegg har den rikelige mengder med C-vitamin, som øker forbrenningen og gjør at huden din holder på fuktighet.

2. Forbedrer synet

Vitamin A som finnes i grønnkål, hjelper til med å lagre vitaminer i retina og beskytter mot øyesykdommer som kan komme med alderen.

3. Styrker immunforsvaret

Grønnkålens imponerende konsentrasjon av næringsstoffer styrker immunforsvaret og bekjemper virus og bakterier. Grønnkål inneholder mye jern, noe som gjør den til en god kilde til dette verdifulle mineralet for vegetarianere og veganere. Den hjelper også til med å transportere oksygen til blodet ditt, og kan hjelpe dem som er anemiske.

4. Anti-inflammatorisk

Sukuma Wiki inneholder fettsyrene omega-3 og omega-6, noe som gjør at den kan hjelpe mot leddgikt og andre autoimmune sykdommer. C-vitamininnholdet kan hjelpe mot stive ledd.

5. Motvirker sykdom

Grønnkål, i likhet med andre mørkegrønne bladgrønnsaker, kan hjelpe med å forebygge forskjellige typer kreft, slik som kreft i tarm, prostata og eggstokker. Dens høye innhold av K-vitamin er viktig for beinhelsen og kan motvirke beinskjørhet. Folsyre og B6 sørger for kardiovaskulær støtte og motvirker hjertesykdom.

6. Inneholder mye vitamin K

Å spise en diett som inneholder mye vitamin K kan hjelpe til å beskytte mot forskjellige typer kreft. Det er også nødvendig for en rekke kroppsfunksjoner, inkludert beinhelse og forebygging av blodpropp. Økte nivåer av vitamin K har også vist seg å kunne hjelpe mennesker med Alzheimers.

Så der har du det! Hvis man skal kunne kalle noe for supermat, så må det være Sukuma Wiki! Bruk de unge bladene rå i salater, tilsett rå blader i smoothien, surr dem i olje sammen med løk og hvitløk, eller søk etter oppskrifter på nettet.

Høsting av markens grøde...

14. august: 
Det er ingen overdrivelse å si at dette har vært den våteste og kaldeste sommeren i manns minne! Bøndene i distriktet fortviler over avlinger de ikke får høstet, fordi åkrene er fulle av vann. En bonde som har plantet mais, erfarer at maisen som pleier å være to meter høy på denne tiden, i år knapt rekker ham til knærne! Vi har virkelig fått erfare hva moder Natur kan by på av overraskelser i år.

Det er kanskje spesielt i slike år at det å drive med et mangfoldig hagebruk viser seg å være en fordel. Selv om noen planter ikke trives i det sure været, er det alltid noe som vokser godt. I år har det vært bedet med hvitløk og grønnkål som har trivdes best.

Tre sorter grønnkål, hvitløk og ringblomster, med jorddekke.
Bildet ble tatt 3. august 2017.

Jeg har nettopp høstet hvitløken som ble sådd i fjor høst, i oktober en gang. De første spirene stakk så vidt opp av jorda i midten av april, og i begynnelsen av mai så bedet slik ut:  

Hvitløkspirer med gressklipp som jorddekke. 

I slutten av mai liknet hvitløken mer på purreløk, og jeg turde så vidt å sette ned noen grønnkålplanter mellom radene: 

Hvitløk kan minne om purre i starten av sesongen. 

Deretter sådde jeg ringblomstfrø rundt kanten av bedet og satte ned noen flere grønnkålplanter litt etter hvert. Jeg prøvde å passe på at ikke sneglene spiste opp småplantene, selv om det var noen som ble oppspist, ble det likevel nok igjen til oss. 

Dette bildet ble tatt 17. juli, og størrelsen på plantene
sier noe om hvor kald sommeren 2017 var. 

Midtveis i august bestemte jeg meg for å ta opp hvitløken. Det skal definitivt plantes mer av den til neste år! 

Hvitløken er høstet - grønnkålen står igjen. 

Ingenting å si på hverken størrelse eller kvalitet! 

Hvitløken er lagt til tørk i drivhuset. 

Grønnkålen er jo deilig på den måten at man høster blader av planten etter hvert som man trenger dem. Plantene kan stå til langt utpå vinteren og tåler også noe frost. Jeg bruker alltid grønnkål i smoothien og den sorten som heter "Sukuma Wiki" som jeg har, er ekstra søt og mild på smaken. 

Ringblomster og salatblomster i vase. 

Nå har de tidlige salatsortene jeg sådde gått i blomst, og jeg kan ikke spise av dem lenger. Men hønsene mine liker dem godt fortsatt. Dessuten synes jeg at blomstene kan være riktig dekorative i en vase - gjerne sammen med ringblomster som på bildet ovenfor. 

September 2016 - tilstandsrapport fra kjøkkenhagen

Jeg synes noen ganger det er morsomt å se tilbake på de tidligste innleggene i denne hagebloggen. Det er da jeg ser hvor bratt læringskurven egentlig har vært. Jeg fikk lyst til å poste et par "før og etter-bilder" for å vise utviklingen som har skjedd de siste 3 årene. Bildene er tatt omtrent fra samme sted:

Kjøkkenhagen våren 2013.

Kjøkkenhagen høsten 2016. 

Vi har nå akkurat lagt bak oss noen riktig fine og varme sensommerdager, noe som føltes som vel fortjent etter en heller våt og kjølig sommer. I dag kjenner jeg imidlertid et velkjent høstlig drag i luften og innser at det er på tide å få hvitløken i jorda. Jeg tok vare på nesten alle hvitløkene jeg fikk av en venn i fjor, for å formere dem opp. Elefanthvitløken fikk jeg av Tone Lise som har en artig hageblogg du kan lese her. 34 fedd ble satt i bedet på bildet under:

Bed som er dekket med kompost fra hønsegården,
samt et lag med gressklipp som jorddekke. 

Jorddekking har for øvrig vært årets store eureka-opplevelse! Se mer om det i dette innlegget. Til våren skal jeg sette ned forkultiverte småplanter av forskjellige grønnkålsorter mellom rekkene med hvitløk. Og så skal jeg altså huske å gjødsle dem...

Ellers har jeg høstet ferdig både sukkererter, buskbønner og brekkbønner og de siste belgene som nå henger på busken har jeg tenkt å la henge til de er utvokste, så jeg kan ta frø av dem og bruke til neste år. Blauhilde-bønnene blir høye og trenger noe å klatre i. Til neste år skal de få litt bedre plass og mer stativ å klatre på.

Nesten ferdigvokst belg av sorten
"Blauhilde"

"Blauhilde er en høyvokst og veldig
god bønnesort. Mørk lilla på fargen
når de er rå, men de blir grønne når
de kokes. Lette å dyrke - anbefales! 

I år har jeg også prøvd meg på mini-indianermais og plantene ser ikke så aller verst ut på størrelsen. De ble sådd direkte i kassen den 6. mai, men til neste år tror jeg at jeg må så dem innendørs for å rekke å få dem ferdige før høsten setter inn for fullt.

Maisen blomstrer, men om det blir
kolber på den er heller usikkert... 

Jeg har anlagt en veldig urban kjøkkenhage, og innser at den ser ganske ryddig og "strigla" ut. Jeg har virkelig sansen for hager som har et mer naturlig og litt "rufsete" preg, men hos meg har det altså blitt litt sånn "pertentlig" og da er det antakeligvis det som passer best for meg. Imidlertid elsker jeg det når naturen bare finner seg et sted å slå seg ned, selv om jeg i utgangspunktet ikke tenkte det skulle vokse noe akkurat der:

Her har en blomkarse slått rot på
utsiden av pallekarmene mine.
Den får stå i fred... 

Jeg har i mange år hatt en humle som vokser nesten mens du ser på den! Den dør ned og kommer opp på ny fra roten hvert eneste år, og uansett hva jeg gjør med den, så later den til å trives. Den har ingen annen funksjon i hagen min enn å bidra til at det ser frodig ut - men den jobben gjør den til gangs!

Kålmøllen spiste opp hele ruccolaavlingen min i sommer, noe som har gjort at vi har spist mindre salat fra hagen enn i fjor. Imidlertid lærte jeg av Skilnadens trädgård at man bør fortsette å så langt ut i sesongen - ja, faktisk helt ut i september! Nå bor hun riktignok litt lenger syd enn meg, men klimaet her på sørvestlandet kan nok likne litt på det i syd-Sverige. Jeg sådde i hvert fall en ny omgang med ruccola og en sort asiatiske bladgrønnsaker og de har jeg faktisk spist av i et par uker allerede!

Ruccolaen til høyre er den vi har spist mest av til nå. 

Bedet som ligger rett ved siden av det nyoppførte og nesten ferdige drivhuset har fått hard medfart i sommer - naturlig nok. Selv om min kjære har fått beskjed om å trå forsiktig i bedet og prøve å tenke på Einar Skjæråsens "spede spirer lyt får stå", så har selvfølgelig plantene nærmest drivhuset måttet vike for det lenge etterlengtede byggverket. Men etter at jeg begynte å gjødsle grønnkålen, ser den faktisk ut til å komme seg og står nå frodig og fin, om enn litt småvokst til å være så sent i sesongen:

Fire sorter grønnkål og ringblomster. 

Høst i kjøkkenhagen

Det første jeg gjorde da jeg kom hjem etter en etterlengtet ferieuke i Hellas i midten av september, var å stikke ut i kjøkkenhagen for å se på tingenes tilstand. Etter å ha tilbrakt en uke på en gresk øy på slutten av "the dry season" var det forfriskende å komme hjem til regntunge skyer og en kjøkkenhage som i hvert fall ikke manglet vann!

Sukkerertene har jeg skrevet mye om før i sommer, men nå later de til å ha fått et slags hvitt belegg (sopp?) på bladene og er definitivt på hell, selv om deler av plantene fortsatt bærer både blomster og belger!

Grønnkålen og rosekålen vokser så det griner, og min kjære er redd de snart skal ta over hele nabolaget! Selv deler jeg ikke hans bekymring - jeg er snarere stolt over at jeg har fått grønnkålen til å trives i år, for i fjor så den heller stusslig ut. Jeg har lært at gjødning er alfa og omega, for kålplantene opptar utrolige mengder nitrogen. Til neste år skal jeg plante kålplantene i den kassen som i år har sukkererter, for erter metter jorden med nitrogen og trives ikke i samme jord år etter år.

Jordbærene har nå satt en hel haug med avleggere, og jeg så nettopp i et hageprogram på tv at det var lurt å klippe disse av og sette dem i en potte med jord, så de får laget rotsystem til neste års utplanting, så det har jeg tenkt å gjøre før vinteren setter inn.

I tillegg til vekstskifte, har jeg til neste år tenkt å prøve ut litt samplanting, for på en naturlig måte å bekjempe skadedyr på plantene. Her er lenken til en annen hageblogger som har skrevet en liste over hvilke planter som trives/mistrives i hverandres selskap: Samplanting i kjøkkenhagen.

Et annet prosjekt som har stått på vent hele sommeren er fjerning av berberiskrattet ved siden av garasjen. Jeg er ikke så glad i berberis i det hele tatt, men så var det heller ikke jeg som plantet buskene i sin tid. I dag fikk min kjære faktisk saget ned hele krattet og gjort forsvinningsnummer av de stikkende greinene, så nå er det endelig slutt på oppskrapte armer og bildører!

Min kjære på vei mot grovkomposten med "beistet": 

Til slutt ble det tid til litt rydding og klargjøring før vinteren. Alle hageredskapene henger nå pent på rad i garasjen, etter en omfattende garasjerydding for et par uker siden:

Det var faktisk så deilig å få unnagjort den jobben før vinteren, at jeg i dag fikk inspirasjon til å klargjøre de små hageredskapene mine for vinteren også. Jeg kjøpte for en del år siden noen flotte, håndlagede redskaper på nettet - overraskende rimelige i forhold til kvaliteten - som jeg i dag fikk rengjort og satt inn med linolje før vinteren. Her er en lenke til hjemmesiden deres.

Mine redskaper henger utendørs og blir utsatt for både sol og regn hele sommeren. 

Det er kanskje ikke den beste måten å oppbevare hageredskaper av jern og tre på, 

men jeg synes de er så dekorative at jeg ikke har hjerte til å gjemme dem bort når jeg ikke bruker dem. 

Sånn ser det ut når redskapene henger ute og solen skinner: 

Jeg merker allerede nå at det kommer til å bli en laaaang vinter, med mye lesing av andres hageblogger og planlegging av neste års kjøkkenhage...

Markens grøde og grødens skadedyr...

Plutselig heter måneden august, og kjøkkenhagen gir meg stadig mer glede! Nå er det innhøstingstid. Jeg har høstet litt etter tynningsmetoden. Vet ikke om det er noe som heter det, men tanken bak er at jeg har høstet de plantene som ser mest puslete ut først, for om mulig å gi de kraftigere plantene enda bedre plass og vekstmuligheter. Her er et lite utvalg fra årets kjøkkenhage:

Fra venstre mot høyre ser vi følgende: Svartrot, grønnkål, lilla knutekål, purreløk, rødbeter, havrerot og sukkererter. I glasset bakerst står en kvast med bladpersille.

I dag var jeg i hagen og la merke til at bladene på blomkarsen så mistenkelig oppspiste ut. Ganske riktig! Ved nærmere øyesyn fikk jeg disse små krabatene i sikte:

 Tre stykker som sloss om det samme nesten oppspiste bladet! Ja, ja - hjernene er visst ikke så veldig store på kålsommerfugllarver... Det må være like før de når puppestadiet tror jeg, for de eter og eter, og det som går inn må jo som kjent ut igjen, så på noen av bladene ser det slik ut:

Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle fjerne dem, men så ombestemte jeg meg, og gleder meg i stedet til de blir sommerfugler og jeg kan kose meg med synet av dem flagrende rundt i hagen min.

Når det gjelder de andre skadedyrene, nemlig brunsneglene, er jeg nå overbevist om at noen i nabolaget må ha lagt ut den nye sneglegiften "Nemaslug" for nå finnes det ikke så mye som en eneste snegl i hagen min! Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg skal synes om det. Jeg er jo naturligvis glad for at brunsneglene er borte. De var jo aldri en naturlig del av vår fauna i første omgang, men jeg håper ikke at disse nematodene har andre og mer uforutsette bivirkninger. Hva skjer for eksempel når disse rundormene, eller "Phasmarhabditis hermaphrodita" som er det latinske navnet ikke finner flere snegler? Går de da på jakt etter andre og mer nyttige arter? Ikke vet jeg, men jeg håper på det beste...

Jeg avslutter med et siste bilde av larveinvasjonen i blomkarsen min, jeg, selv om noen sikkert vil synes jeg er en underlig skrue som koser meg med at blomstene mine blir oppspist: