Våronn i kjøkkenhagen...

I dag skriver vi 1. mai og våren er endelig offisielt kommet til Stavanger! Det har i følge meteorologisk institutt vært en usedvanlig kald april måned, og her er et bilde fra 24. april som beviser poenget mitt:

Sluddbyge 24. april 2017! 

Med tanke på at vinteren riktignok har vært den mest snøfattige på mange år, så var kanskje ikke april akkurat tidspunktet å "rette" opp det på... Jeg er i alle fall glad jeg har klart å holde meg i skinnet og ikke sådd eller plantet ut for tidlig. Men i dag er det altså definitivt vår i lufta! Yr.no melder om 15 - 16 grader i skyggen på dagtid hele neste uke, så da tok jeg sjansen og sådde.

Våronn på bybruket...

Jeg har sådd gulbeter, rødbeter, havrerot, buskbønner, samt "Komatsuna" som er en type japansk bladgrønnsak - veldig god i wok og proppfull av vitaminer! Den inneholder mer jern enn spinat, og det passer fint, for spinat har jeg problemer med å få til - den går i blomst med en gang her hos meg. I tillegg har Komatsuna mye kalsium og vitamin A og C. Blir påstått å være spesielt bra for huden.

Jeg sådde også to sorter gulrot som jeg håper gir god avling i år. Men jeg venter fortsatt på at bønnene og sukkerertene jeg sådde inne skal spire, før jeg setter dem ut når været blir litt mer stabilt varmt, kanskje i slutten mai, hvis vi er heldige.

Jordbærene som har fått stå inne i drivhuset i vår har også fått komme ut på dagtid. Prøver å akklimatisere dem litt og håper fortsatt at tiden i drivhuset skal forlenge jordbærsesongen noe. Det er allerede ganske mange jordbærkart på plantene og mye blomster, så det ser lovende ut så langt.

Drivhusjordbær utendørs i sola. Høna passer på... 

Årets store glede er at asparges jeg sådde fra frø i fjor sommer har overlevd vinteren og kommer nå med lett gjenkjennelige skudd! Jeg skal klare å la være å høste av dem i år, og vente til neste år før jeg spiser egenprodusert asparges til middag, men dette ser altså så langt meget lovende ut!

Aspargesen spirer! 

Hvitløken jeg satte i fjor høst vokser også riktig flott. Bedet har vært dekket med hønsekompost, løv og gressklipp og dette har plantene tydeligvis hatt godt av. Mesteparten av jorddekket er nå omdannet til jord, så jeg må nok legge på nytt dekke etterhvert som sesongen skrider fram.

Hvitløk 1. mai 2017. 

I år har jeg sådd purreløk tidlig, og jeg leste nettopp at det var lurt å trimme toppene, så da har jeg gjort det. De skal få stå i denne gamle olivenoljeboksen til de er store nok til å plantes ut og så får vi se om det blir purreløk til høsten...

Nytrimmede purrespirer i drivhuset. 

En av årets nye tester er altså dette: Ull mot snegler! Jeg har vært en del plaget med iberiasnegler spesielt i kassene som står helt inntil støyskjermen i hagen min. Der er det akkurat en perfekt liten sprekk hvor sneglene kan ligge og kose seg i skyggen på dagtid, og så komme krypende over kanten på kassene om kvelden og gå amok i grønnsakene mine! Men i år prøver jeg altså ut et tips fra en venninne - nemlig ull! Hjelper dette, så burde det kanskje tas ut patent på tipset?

Ull mot iberiasnegl - kanskje det hjelper? 

Som bildene viser er jeg ikke tryggere på at været holder, enn at jeg har dekket de nysådde pallekarmene med fiberduk. Den holdet jo også kattene borte fra bedene mine, så den har dobbel funksjon her hos meg. Jeg pleier å fjerne den når plantene har fått en viss størrelse og været er mer stabilt.

Markens grøde og grødens skadedyr...

Plutselig heter måneden august, og kjøkkenhagen gir meg stadig mer glede! Nå er det innhøstingstid. Jeg har høstet litt etter tynningsmetoden. Vet ikke om det er noe som heter det, men tanken bak er at jeg har høstet de plantene som ser mest puslete ut først, for om mulig å gi de kraftigere plantene enda bedre plass og vekstmuligheter. Her er et lite utvalg fra årets kjøkkenhage:

Fra venstre mot høyre ser vi følgende: Svartrot, grønnkål, lilla knutekål, purreløk, rødbeter, havrerot og sukkererter. I glasset bakerst står en kvast med bladpersille.

I dag var jeg i hagen og la merke til at bladene på blomkarsen så mistenkelig oppspiste ut. Ganske riktig! Ved nærmere øyesyn fikk jeg disse små krabatene i sikte:

 Tre stykker som sloss om det samme nesten oppspiste bladet! Ja, ja - hjernene er visst ikke så veldig store på kålsommerfugllarver... Det må være like før de når puppestadiet tror jeg, for de eter og eter, og det som går inn må jo som kjent ut igjen, så på noen av bladene ser det slik ut:

Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle fjerne dem, men så ombestemte jeg meg, og gleder meg i stedet til de blir sommerfugler og jeg kan kose meg med synet av dem flagrende rundt i hagen min.

Når det gjelder de andre skadedyrene, nemlig brunsneglene, er jeg nå overbevist om at noen i nabolaget må ha lagt ut den nye sneglegiften "Nemaslug" for nå finnes det ikke så mye som en eneste snegl i hagen min! Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg skal synes om det. Jeg er jo naturligvis glad for at brunsneglene er borte. De var jo aldri en naturlig del av vår fauna i første omgang, men jeg håper ikke at disse nematodene har andre og mer uforutsette bivirkninger. Hva skjer for eksempel når disse rundormene, eller "Phasmarhabditis hermaphrodita" som er det latinske navnet ikke finner flere snegler? Går de da på jakt etter andre og mer nyttige arter? Ikke vet jeg, men jeg håper på det beste...

Jeg avslutter med et siste bilde av larveinvasjonen i blomkarsen min, jeg, selv om noen sikkert vil synes jeg er en underlig skrue som koser meg med at blomstene mine blir oppspist: