Våronn i kjøkkenhagen...

I dag skriver vi 1. mai og våren er endelig offisielt kommet til Stavanger! Det har i følge meteorologisk institutt vært en usedvanlig kald april måned, og her er et bilde fra 24. april som beviser poenget mitt:

Sluddbyge 24. april 2017! 

Med tanke på at vinteren riktignok har vært den mest snøfattige på mange år, så var kanskje ikke april akkurat tidspunktet å "rette" opp det på... Jeg er i alle fall glad jeg har klart å holde meg i skinnet og ikke sådd eller plantet ut for tidlig. Men i dag er det altså definitivt vår i lufta! Yr.no melder om 15 - 16 grader i skyggen på dagtid hele neste uke, så da tok jeg sjansen og sådde.

Våronn på bybruket...

Jeg har sådd gulbeter, rødbeter, havrerot, buskbønner, samt "Komatsuna" som er en type japansk bladgrønnsak - veldig god i wok og proppfull av vitaminer! Den inneholder mer jern enn spinat, og det passer fint, for spinat har jeg problemer med å få til - den går i blomst med en gang her hos meg. I tillegg har Komatsuna mye kalsium og vitamin A og C. Blir påstått å være spesielt bra for huden.

Jeg sådde også to sorter gulrot som jeg håper gir god avling i år. Men jeg venter fortsatt på at bønnene og sukkerertene jeg sådde inne skal spire, før jeg setter dem ut når været blir litt mer stabilt varmt, kanskje i slutten mai, hvis vi er heldige.

Jordbærene som har fått stå inne i drivhuset i vår har også fått komme ut på dagtid. Prøver å akklimatisere dem litt og håper fortsatt at tiden i drivhuset skal forlenge jordbærsesongen noe. Det er allerede ganske mange jordbærkart på plantene og mye blomster, så det ser lovende ut så langt.

Drivhusjordbær utendørs i sola. Høna passer på... 

Årets store glede er at asparges jeg sådde fra frø i fjor sommer har overlevd vinteren og kommer nå med lett gjenkjennelige skudd! Jeg skal klare å la være å høste av dem i år, og vente til neste år før jeg spiser egenprodusert asparges til middag, men dette ser altså så langt meget lovende ut!

Aspargesen spirer! 

Hvitløken jeg satte i fjor høst vokser også riktig flott. Bedet har vært dekket med hønsekompost, løv og gressklipp og dette har plantene tydeligvis hatt godt av. Mesteparten av jorddekket er nå omdannet til jord, så jeg må nok legge på nytt dekke etterhvert som sesongen skrider fram.

Hvitløk 1. mai 2017. 

I år har jeg sådd purreløk tidlig, og jeg leste nettopp at det var lurt å trimme toppene, så da har jeg gjort det. De skal få stå i denne gamle olivenoljeboksen til de er store nok til å plantes ut og så får vi se om det blir purreløk til høsten...

Nytrimmede purrespirer i drivhuset. 

En av årets nye tester er altså dette: Ull mot snegler! Jeg har vært en del plaget med iberiasnegler spesielt i kassene som står helt inntil støyskjermen i hagen min. Der er det akkurat en perfekt liten sprekk hvor sneglene kan ligge og kose seg i skyggen på dagtid, og så komme krypende over kanten på kassene om kvelden og gå amok i grønnsakene mine! Men i år prøver jeg altså ut et tips fra en venninne - nemlig ull! Hjelper dette, så burde det kanskje tas ut patent på tipset?

Ull mot iberiasnegl - kanskje det hjelper? 

Som bildene viser er jeg ikke tryggere på at været holder, enn at jeg har dekket de nysådde pallekarmene med fiberduk. Den holdet jo også kattene borte fra bedene mine, så den har dobbel funksjon her hos meg. Jeg pleier å fjerne den når plantene har fått en viss størrelse og været er mer stabilt.

Våronn i april.

Jeg begynte våronna i år med å utvide gangstien mellom rugåkeren min og kjøkkenhagekassene mine. Patenten i fjor var litt lite gjennomtenkt (story of my life!) og resultatet av den lettvinte løsningen med å slenge fiberduk rett oppå gresset, var at grusen rant over i bedet ved siden av.

A work in progress 1...

Heldigvis fikk jeg besøk av min voksne sønn i påsken og han hjalp meg med å spa vekk gammel grus og torver. Så var det bare for meg å legge ny ugress-duk og fylle på med noen trillebårlass med ny grus fra innkjørselen.

A work in progress 2...

Og sånn ble det til slutt. Tok ikke så lang tid heller! 

Så skriver vi 16. april og været blir stadig mer vår-aktig. Jeg har hatt noen oppalsplanter stående i drivskapene mine i noen uker nå. De later imidlertid ikke til å trives noe særlig. Jeg gjetter på at det er vekselvis for varmt (om dagen når solen står på) og for kaldt (om natten). Så i dag bestemte jeg meg for å la det stå til og plante spirene rett ut i kassene hvor de skal få leve resten av livet sitt.

Første mann ut var de små spinatspirene...

De får lov å stå mellom jordbærplantene.
Det virket bra i fjor, så da gjentar jeg suksessen
med samplanting av jordbær og spinat. 

Så var det bladbetene sin tur. Til venstre står de stusselige
oppalsplantene som har fått knapt mer enn frøbladene.
Til høyre i kassen har jeg direktesådd samme sorten bladbeter.
Det kan bli spennende å se hvem av dem som "vinner"... 

Så var det plukksalaten som begynte å få det trangt om plassen. 

Langt bedre plass her i hvert fall! 

Til slutt var det bare å dekke til med fiberduk. 

Og ikke før hadde jeg fått på fiberduken, før regnet kom! April har et ustadig lynne...
Men nå har meteorologene lovet oss pent vær til helgen, så da så!

Godt påbegynt er halvt fullendt...

14. mars 2015 må kunne sies å være en merkedag her i heimen. Det vil for alltid være den dagen da det som til nå har vært et påtenkt prosjekt, faktisk ble påbegynt. Dermed har prosjektet beveget seg fra tankestadiet, og inn i den sfæren som kalles "virkeligheten". Jeg snakker selvfølgelig om det lenge omtalte hønsehuset! Jeg har tidligere skrevet innlegg om hagehøns både i 2013, her og i 2014, her.

For den som kjenner oss godt, vil dette utsagnet gi mening. Jeg er nemlig heldig nok til å være gift med en mann som ikke bare er nevenyttig, men som i tillegg alltid fullfører det han har begynt på! Med det i mente lever jeg godt med at han av og til trenger "fryktelig" lang tid på å komme i gang...

Beviset på at min kjære er i gang med fundamentet til
det som skal bli et flott hønsehus! 

Jeg går ut fra at vi på mange måter utfyller hverandre. Jeg er den utålmodige igangsetteren, med tusen planer og ideer, og pågangsmot så det holder. Spør meg ikke om utholdenheten, for den er ikke alltid like tilstedeværende! Min kjære er den som stiller kritiske spørsmål til ideene mine, noe som gjør at jeg tenker mer på om det er realiserbart før jeg setter i gang. På den annen side ville nok mesteparten av hagen vi nå er blitt så glad i neppe ha oppstått, uten mine mange kreative ideer og vyer.

For to dager siden tenkte jeg for øvrig at våren endelig hadde kommet, selv om kalenderen bare viste 13. mars. Solen skinte fra skyfri himmel og luften holdt  10 forlokkende varmegrader som bar bud om sommer. Jeg gikk derfor straks i gang med å spa opp bedet hvor jeg har tenkt å sette årets potetavling. Selv om jorden var garantert frostfri, gikk det ikke så bra:

Resultatet av jordvenning med gammel greip. 

Man skulle nesten tro at den gamle greipa ga meg et lite tips, for da jeg våknet neste morgen og kastet et blikk på gradestokken, viste den -3 grader! I min våryrhet hadde jeg nesten glemt at våren kan være lunefull!

I dag har jeg imidlertid fortsatt med utvidelsen av potetåkeren, godt utstyrt med nyinnkjøpt greip, mens min kjære, som sagt, har laget fundament til hønsehuset. Jeg er sikker på at hønene vil kose seg i det vesle området av hagen hvor de skal få boltre seg og spise insekter og ugress av hjertens lyst!

Planen er å gjerde inne mesteparten av det smale
området mellom plankegjerdet til venstre og
steingjerdet til høyre i bildet. 

Nå skal sementen få tørke noen dager før arbeidet fortsetter. 

Vi har for øvrig fått på plass et par andre nyvinninger også sånn i forkant av sesongen: En hylle til å ha urter og forskjellige snegleutsatte vekster i, er kommet på plass. I tillegg har kassene med jordbær fått et lag med kugjødsel og blitt tildekket med fiberduk. Vil se om det kan hjelpe på å få veksten i gang litt fortere enn tidligere, da de har stått utsatt for vær og vind året rundt.

Ny hylle montert til venstre i bildet. 

Ellers kan jeg meddele at både korsryggen og fingerneglene merker at våronna er i full gang!

Våronn i hagen.

Nå har jeg gitt meg for dagen. Jeg har satt på plass grenkutteren, sagen og rosesaksen og trillet flisekutteren tilbake i garasjen. Haugen med treflis i hjørnet ved siden av komposten har vokst til en relativt imponerende størrelse på kort tid.

Det jeg nå lurer på, er om det er mulig å lage mat med føttene og munnen? Jeg vet jo at det finnes folk som klarer det, og selv om jeg er uendelig takknemlig for at min mor i sin tid takket nei til Thalidomid da hun var gravid med meg, har jeg akkurat nå faktisk lyst å kappe armene av meg like godt først som sist! Det kan umulig gjøre mer vondt enn det allerede gjør, for å si det sånn. Og hvis noen så mye som ymter frampå at jeg kanskje burde ha løftet litt vekter eller noe sånt for å styrke armene, så skal de få seg en på trynet!

Jeg har altså satt i gang med noe som akkurat nå fortoner seg som et gigantisk hageprosjekt! Bakhagen skal ryddes for busk og kratt, og greinene skal kuttes opp til flis som så skal brukes til diverse formål i den planlagt utvidede kjøkkenhagen min.

Sånn så det altså ut i bakhagen da jeg så vidt hadde startet på jobben. Utrolig hvordan naturen finner sin egen vei når den får stå i fred noen (ti)år og passe seg selv! Jeg har nå funnet ut at de to opprinnelige ripsbuskene som de siste årene ikke bar stort i det hele tatt, nå har formert seg via rotskudd og blitt til fem, kanskje seks busker og var i ferd med å overta absolutt hele hagen. Blåplommetreet satte plutselig rotskudd midt i steinmuren, og på det treet vokste det faktisk små, gule plommer, så jeg gjetter på at blåplommetreet opprinnelig har blitt podet. Bringebærkratt over alt - selv midt i trappen! Ikke akkurat den gunstigste plasseringen, kanskje...

Ved siden av det står det en hyll som jeg har lyst å ta vare på, men alt må kuttes noe voldsomt ned for å få sjanse til å bære frukt og bær.

Katten har funnet den perfekte plassen i vårsolen - det hjørnet av hagen som de varmende strålene treffer først! Antakelig er det litt lunt fra bunnen også, for de nylig opp-kuttede flisene ligger nok og gjærer og koser seg litt, tenker jeg...

Vet ikke hvor godt det syns at haugen har vokst, men den har det! Joda - DEN HAR DET!!! (Au, armene mine....)

Sånn ser det altså ut i hagen min akkurat nå i begynnelsen av mars 2013:

Det forholdsvis beskjedne området lengst til venstre, langs gjerdet, er det altså som skal utvides i år, dersom alt går etter planen (au...) Jeg kan nesten ikke vente til våren er her på ordentlig!

Her er forresten en lenke som jeg syntes var artig, selv om ikke alt kan overføres direkte til norske (vestlandske) klimatiske forhold...

http://littlehouseinthesuburbs.com/

 Hvis noen ser meg senere i sommer og legger merke til at armmusklene mine ser noe overdimensjonerte ut, så skyldes det altså ikke at jeg plutselig har begynt å innta mystiske substanser - og hvis musklene ikke blir større, så tror jeg ærlig talt jeg blir litt skuffet! (Au...)