Hva er enklest å dyrke i en villahage på sør-vestlandet?

 

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv med jevne mellomrom siden jeg startet med kjøkkenhage for 8 år siden. Det har vist seg at det ikke nødvendigvis er det du tror. Jeg skal prøve å komme med en liten oversikt over hva jeg har fått best til og hvorfor i dette innlegget. 

Som de fleste andre som begynner på et nytt prosjekt, var jeg full av entusiasme og glød de første årene. Jeg syntes det var kjempespennende å se hva de forskjellige frø-butikkene på nett tilbød, og gikk nok litt av hengslene i begynnelsen i pur begeistring over alle mulighetene! Blant annet kjøpte jeg indianer-mais og "Oca oxalis" fra Camilla Plums frøhandel i Danmark. 

Denne vesle, søramerikanske knollen var veldig spennende å dyrke, men jeg fant fort ut at utbyttet var heller magert. Dessuten var den litt intetsigende i smaken, og ble utkonkurrert så det holdt av jordskokken som ga en avsindig avling! 

I samme sending fikk jeg nemlig også to typer jordskokk, hvorav den ene typen mest sannsynlig har vært den som kalles "Dagnøytral". Den andre typen hadde et litt rødlig skall og var jevnere i fasongen, men den trivdes ikke så godt her nord hvor dagen er lang i sommerhalvåret, så den har gått ut. 

Jeg fant fort ut at jeg trengte større bøtte! 

Jordskokk får høye stengler med vakre,
gule blomster på som er fine å ta inn. 

Så jeg har altså fortsatt å dyrke jordskokk som er super-enkelt å få til. Jeg setter knollene i det samme bedet i mars/april og begynner å høste av dem når stenglene er visnet ned, vanligvis rundt november. De tåler godt frost og oppbevares enklest og best i jorden, så de henter jeg etter hvert som jeg trenger dem i løpet av vinteren og langt utpå våren. De trenger svært lite tilsyn og stell. Jeg pleier å dekke til bedet med gressklipp, eller liknende, når spirene har kommet opp og så glemmer jeg stort sett at jeg har dem helt til de skal høstes. 

Indianermaisen må nesten få et eget avsnitt. Spennende utseende mais som var av den opprinnelige typen som fortsatt dyrkes i Søramerika av urbefolkningen der. Den trues nå av utryddelse fordi den genmanipulerte sukkermaisen ødelegger arvematerialet til den opprinnelige maisen, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg ble nysgjerrig på å dyrke den. Maisen trivdes for så vidt godt i hagen min den, og avling fikk jeg av de få plantene jeg hadde. 

Mais med litt støtte for å 
hjelpe mot vindkast.

Indianermais med spennende farger.

Ulempen var imidlertid at jeg ikke egentlig visste hvordan jeg skulle tilberede dem. Sukkermais, som er den typen vi er vant til å spise her hos oss, enten kokt, eller på grillen er noe helt annet enn denne maisen. Indianermais finnes i et utall variasjoner og brukes til alt fra å lage maismel av, til - ja jeg vet faktisk ikke helt hva... Og det ble også noe av utfordringen med maisen. Spennende å få til, men ikke så matnyttig egentlig. Dermed ble også denne forkastet til fordel for andre vekster som faktisk både trives i hagen min og jeg bruker i matlagingen! 

Nyhøstet slanghvitløk. 

En annen ting jeg setter hver høst er hvitløk. I årenes løp har jeg formert opp den ene hvitløken jeg fikk i sin tid, så nå setter jeg hvitløk over store deler av hagen. Jeg samplanter med andre vekster og har til nå ikke opplevd noe som ikke liker seg sammen med hvitløk. Høsten 2020 satte jeg omtrent 100 fedd, og det gjorde at jeg har vært selvforsynt med hvitløk fra månedsskiftet juli/august helt fram til midten av april. Jeg dyrker en type slanghvitløk som er mildere både på smak og lukt enn den typen man får kjøpt i butikken. Den er enkel å oppbevare gjennom vinteren. Jeg lagrer dem tørt, mørkt og kjølig i en  nettpose i matboden og kan glede meg over egendyrket hvitløk 3/4 deler av året, og det er slett ikke så verst i min bok! 

Den glattbladede kålen i bakkant av bedet er 
Sukuma Wiki. Den trives godt sammen med 
hvitløk og ringblomster. 

Ellers er en evig slager den afrikanske grønnkåltypen som kalles "Sukuma Wiki". Merkelig nok så trives den særdeles godt i vårt våte og skiftende klima. Den tåler også frost, og kan dermed stå ute hele vinteren, i motsetning til palmekål som må høstes før frosten kommer. Jeg bruker grønnkål til alt fra smoothier til supper, gryter og chips. Jeg finner stadig nye bruksområder for denne anvendelige og ekstremt sunne grønnsaken. God på smak er den også - ganske søtlig og relativt mør, så den trenger ikke så lang koketid. 

Sukkererter til venstre foran og mais og squash
i kassen bak og til høyre i bildet. 

Sukkererter pleier jeg alltid å ha i kjøkkenhagen. De spiser vi etter hvert som belgene blir store nok. De tåler litt oppbevaring i kjøleskap i en tett boks, men er så klart best når de er nyplukket. De vokser relativt raskt, så det lønner seg å følge med i sesongen og gjerne plukke litt hver, eller annen hver dag. 

Forskjellige typer salater i potte. 

En annen ting jeg alltid har i kjøkkenhagen gjennom sesongen er salater. Jeg pleier å så forskjellige typer, gjerne i potter. De er enkle å flytte på og kan lett flyttes inn i drivhuset hvis været slå om og blir dårlig, slik det av og til gjør her på Sør-Vestlandet. I potter er salaten også beskyttet mot snegler som jeg periodevis har vært plaget av i hagen. Brunsneglene har jeg på det nærmeste blitt kvitt de siste par årene, etter iherdig jakt med saks i skumringen. Den store plagen de siste par årene har vært åkersnegl som er mye verre å få has på, rett og slett fordi de er så små og nesten usynlige mot jorden - i hvert fall for mine ikke lenger helt unge øyne... I år håper jeg at den lange frosten vi hadde i vinter har tatt knekken på de fleste. Det gjenstår å se. 

Jeg gleder meg til jeg igjen kan rusle rundt med 
barnebarna på slep når kjøkkenhagen ser
omtrent slik ut... 

Frøsanking

På denne tiden av året er det tid for å sanke frø til neste års kjøkkenhage. Ikke alle gidder det, ettersom det naturligvis er mulig å kjøpe frø i butikken til våren. Men jeg har glede av å se i hvor stor grad jeg kan klare å være selvforsynt, og da er det å samle frø til neste år en viktig del av det å dyrke egne grønnsaker. I tidligere tider var det naturligvis en livsnødvendighet, og noen ganger kan det være fint å minne seg selv på at det ikke nødvendigvis alltid vil være slik at det bare er å gå i butikken og kjøpe det man trenger.

Enkle brettede frøposer til oppbevaring. 

Det er enklere enn det høres ut å sanke frø. De fleste vekster vil før eller senere gå i blomst og danne frø, så da handler det mer om å passe på å ta inn frøkapslene før vinteren setter inn og snøen kommer. Jeg sanker frø av en rekke planter i hagen min, og det blir flere for hvert år.

For flere år siden fikk jeg frø av opiumsvalmue av Stephen Barstow som driver foreningen "Kvann" som spesialiserer seg på å ta vare på gamle kulturplanter. Disse bærer rikelig med blomster i flere farger og sår seg gjerne selv, så de trives åpenbart godt i vårt fuktige vestlandsklima. Hver frøkapsel inneholder enorme mengder med frø, så jeg har alltid mye frø til neste vår. Jeg har også pleid å bytte bort disse frøene med andre som har noe annet jeg trenger.

I år tar jeg for første gang frø av Tagetes, eller fløyelsblomst som den også kalles. Disse planter jeg rundt kanten av flere bed og de har blomstret villig hele sommeren her hos meg, og står faktisk fortsatt i full flor i hagen! De er nyttige både som lokkemat for pollinerende insekter, men også fordi de har egenskaper som motvirker forskjellige typer skadedyr.

Tagetes blomstrer til langt utpå høsten. 

Slik ser frø av Tagetes ut. 

Ringblomst og blomkarse er to andre sorter jeg gjerne sprer rundt i hele hagen - mellom grønnsaker og over alt i grunnen. de har liknende egenskaper som Tagetes, men de holder borte andre typer skadedyr, og jo mer mangfold, jo bedre, tenker jeg.

Blomkarse sprer seg villig. 

Ringblomst i blomst og med frøkapsler. 

Kålplanter setter vanligvis ikke blomst før andre året, og jeg lot to av kålplantene mine stå over til i år, slik at jeg kunne sanke frø av dem og ha til neste år.

Hvitløk er for så vidt ikke frø, men jeg setter likevel alltid til side en god del fedd som jeg setter i jorda på senhøsten, før frosten kommer. I fjor satte jeg 60 fedd, og i år høstet jeg 57 store, fine hvitløker fra bedet. Hvitløk er enkel å dyrke. Den krever lite stell og er lite utsatt for skadedyr og sykdom. Tvert imot, så kan det lønne seg å sette ned noen hvitløksfedd mellom andre planter, så som jordbær og roser, for å nevne noen.

Høsting av markens grøde...

14. august: 
Det er ingen overdrivelse å si at dette har vært den våteste og kaldeste sommeren i manns minne! Bøndene i distriktet fortviler over avlinger de ikke får høstet, fordi åkrene er fulle av vann. En bonde som har plantet mais, erfarer at maisen som pleier å være to meter høy på denne tiden, i år knapt rekker ham til knærne! Vi har virkelig fått erfare hva moder Natur kan by på av overraskelser i år.

Det er kanskje spesielt i slike år at det å drive med et mangfoldig hagebruk viser seg å være en fordel. Selv om noen planter ikke trives i det sure været, er det alltid noe som vokser godt. I år har det vært bedet med hvitløk og grønnkål som har trivdes best.

Tre sorter grønnkål, hvitløk og ringblomster, med jorddekke.
Bildet ble tatt 3. august 2017.

Jeg har nettopp høstet hvitløken som ble sådd i fjor høst, i oktober en gang. De første spirene stakk så vidt opp av jorda i midten av april, og i begynnelsen av mai så bedet slik ut:  

Hvitløkspirer med gressklipp som jorddekke. 

I slutten av mai liknet hvitløken mer på purreløk, og jeg turde så vidt å sette ned noen grønnkålplanter mellom radene: 

Hvitløk kan minne om purre i starten av sesongen. 

Deretter sådde jeg ringblomstfrø rundt kanten av bedet og satte ned noen flere grønnkålplanter litt etter hvert. Jeg prøvde å passe på at ikke sneglene spiste opp småplantene, selv om det var noen som ble oppspist, ble det likevel nok igjen til oss. 

Dette bildet ble tatt 17. juli, og størrelsen på plantene
sier noe om hvor kald sommeren 2017 var. 

Midtveis i august bestemte jeg meg for å ta opp hvitløken. Det skal definitivt plantes mer av den til neste år! 

Hvitløken er høstet - grønnkålen står igjen. 

Ingenting å si på hverken størrelse eller kvalitet! 

Hvitløken er lagt til tørk i drivhuset. 

Grønnkålen er jo deilig på den måten at man høster blader av planten etter hvert som man trenger dem. Plantene kan stå til langt utpå vinteren og tåler også noe frost. Jeg bruker alltid grønnkål i smoothien og den sorten som heter "Sukuma Wiki" som jeg har, er ekstra søt og mild på smaken. 

Ringblomster og salatblomster i vase. 

Nå har de tidlige salatsortene jeg sådde gått i blomst, og jeg kan ikke spise av dem lenger. Men hønsene mine liker dem godt fortsatt. Dessuten synes jeg at blomstene kan være riktig dekorative i en vase - gjerne sammen med ringblomster som på bildet ovenfor.