Oppskrifter med mat fra hagen.

 

Det er 8 år siden jeg opprettet denne bloggen og for det meste har jeg skrevet innlegg som handler om kjøkkenhagen min og hvordan den har utviklet seg fra en skikkelig "kaos-hage" til den relativt koselige hagen den er i dag. Den er imidlertid, som med alt i livet, i stadig endring. 

Kjøkkenhagen min i juli 2021. 

Det jeg ikke har skrevet noe særlig om så langt, er hvordan jeg bruker all maten jeg dyrker. Det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. 

Jeg har alltid vært opptatt av mat og kosthold og interessen har økt med årene, og etter hvert som kjøkkenhagen har blitt utvidet. Man kan trygt si at vi spiser mer enn "fem om dagen" som anbefales. Hos oss blir det oftere 10 om dagen. Til lunsj lager jeg ofte en salat og den preges av det som er i sesong. Under kommer et knippe salater jeg har laget gjennom sommeren: 

 Fylte squashblomster er hovedfokus i denne salaten. Blomstene er fylt med en blanding av egg, fetaost og urter fra hagen (mynte, persille og basilikum). I tillegg har jeg høstet agurk og 2 typer tomater fra drivhuset, samt sukkererter, vårløk og salat fra hagen. Butikken har bidratt med avocado og i tillegg slenger jeg alltid på en klype hjemmelaget sauerkraut. Det ble 12 om dagen... 

I denne salaten har jeg brukt stekte squashskiver, samt høstet plukksalat og ruccola fra hagen. Jeg grov også opp noen få poteter for å se hvor langt de var kommet. De var fortsatt litt små, så det passet fint å råsteke dem med skall i stekepannen, sammen med squashskivene. Igjen tomat og agurk fra drivhuset, samt sukkererter fra hagen. Butikken har bidratt med avocado, brokkoli og sardiner i olje. Sauerkrauten er på plass! 10 om dagen i denne... 

Etter hvert som sommeren skred framover, endret innholdet seg i lunsjen noe. Selv om enkelte ingredienser stort sett er til stede. Nå flommet hagen over av squash og jeg måtte bruke kreativitet for å finne på nye bruksområder! Her har jeg blandet revet squash (gul og grønn) med egg fra hønsene mine, fetaost, samt litt urter fra hagen, krydder og speltmel og laget squashkaker. Disse kan enkelt fryses og varmes opp igjen ved en senere anledning. Smaker like godt som nylaget! Jeg hadde fortsatt vårløk og salat i kassene og tomater og agurk i drivhuset. Butikken har bidratt med avocado, rød paprika og yoghurt til å lage tzatziki av (gresk yoghurt naturell, agurk, hvitløk, salt). Hvitløken var høstet på dette tidspunkt, og vil mest sannsynlig vare til langt utpå våren en gang. Nydelig, mild smak og superenkelt å dyrke! I koppen er det matcha fra helsekostbutikken. 10 sorter grønnsaker i denne. 

Den siste lunsjen i denne omgang bestod av følgende fra hagen: 3 typer tomater og agurk fra drivhuset, sukkererter, salat og polkabeter (syrekokt i limejuice), samt squashkaker jeg har tatt opp fra fryseren og stekt i pannen, sammen med brokkoli fra butikken, som også har bidratt med rød paprika. Sauerkrauten er denne gang laget av rødkål, derav fargen. Tzatziki passer godt sammen med squashkaker, så det laget jeg ved siden av. Den holder seg flere dager i kjøleskapet, så det kan lønne seg å lage mye. 13 sorter grønnsaker i denne lunsjtallerkenen. 

Noen dager har jeg lyst på dessert, og da hender det at jeg lager meg bær med yoghurt naturell, flytende honning og hakkede nøtter på. Dette er en slik dessert. Den består av hvite rips og blåbær fra hagen, samt røde druer fra butikken. Her har jeg hakket paranøtter (rike på selen) over, men jeg varierer gjerne med valnøtter eller mandler. Jordbær og bringebær er også godt i denne desserten, når de er i sesong. 

Hvis det er noe denne dyrkingen har lært meg, så er det å sette pris på frukt og grønnsaker som er i sesong, samt å lære meg hvordan jeg kan ta vare på disse råvarene, slik at de kan nytes utover høsten og vinteren også. De forskjellige grønnsakene og frukt/bærene krever forskjellig behandling. Det vil jeg komme tilbake til i et annet innlegg. 

Hvorfor mangfold i hagen er viktig

Alle som, mer eller mindre frivillig har blitt utsatt for mine tirader om artsmangfold i hagen, vil muligens kjenne igjen det jeg skriver om i dag. Mangfold er viktig av mange grunner. De forskjellige plantene tiltrekker seg forskjellige andre organismer, både nyttige og potensielt skadelige. Alt i naturen henger sammen med alt annet i et uendelig komplekst og til tider uforståelig system. Det er først når man begynner å ane sammenhenger at man ser hvor viktig det er å la naturen få stå ved roret, i stedet for å kjempe mot den med alle midler. Jeg vil gjerne komme med et par eksempler på hvordan naturen så viselig er innrettet, hentet fra min egen vesle kjøkkenhage.

Jeg hadde lenge ingen brennesler i hagen, til min store sorg. Så da det en vakker dag dukket opp en liten, unnselig neslespire langs gjerdet, gravde jeg den forsiktig opp og passet på å få med hele den skjøre roten, før jeg satte den ned halvveis bak drivhuset, med beskjeden: "Her kan du få bo!" Et par år senere ser neslebedet slik ut:

Brennesler ved drivhuset mitt. 

Alle som har brennesler i hagen, vet hvor villig den sprer seg, og de fleste vil nok se på den som et irriterende ugress, men kanskje du vil skifte mening, etter at jeg har fortalt hva jeg bruker den til:

De første spede skuddene som kommer opp om våren kan høstes og forvelles og brukes i supper og gryter. Nesle er veldig næringsrik og har vært benyttet som urtemedisin i hundrevis av år. Jeg legger ved en lenke til Urtekilden for den som ønsker å lese mer om hva nesle kan brukes til.

Jeg bruker den helst til å lage gjødslevann av. Etter hvert som røttene brer seg utover et større område enn jeg synes de skal oppta, fjerner jeg stenglene og passer på å ta med røttene også, slik at jeg på den måten holder planten litt tilbake. Her er det en lenke til en informativ youtube video som viser hvordan man enkelt og billig lager gjødsel av nesler selv.

I tillegg har jeg oppdaget at nesler er yndlingsmaten til mange av kålmøll-artene og sommerfuglene som hagen min myldrer av om sommeren. Det synes jeg er ganske nyttig, ettersom de helst legger eggene sine på neslebladene, og lar kålplantene mine som står rett ved siden av være i fred.

Nesleblad som har blitt spist på av larver. 

Jeg dyrker mange forskjellige typer kål, og de er det mange som liker, både snegler og larver av ymse slag. Derfor sørger jeg for at jeg alltid sår flere planter enn jeg har bruk for selv, for på den måten blir det ikke katastrofe om noen av plantene blir oppspist av andre arter. Men, som sagt; sørger du for at det er andre planter skadegjørerne liker bedre, så får mat-plantene stort sett stå i fred.

Spisskålen får stå i fred for sommerfugl-larver. 

Mellom radene med spisskål har jeg også sådd reddiker som vokser mye raskere enn kålen og er ferdige når kålen begynner å ta mye plass. Det ser ut til at begge sortene trives sammen hos meg i alle fall. Men som Sara Bäckmo sier i dette innlegget om samplanting: Det er ingenting som er hugget i stein når det gjelder samplanting. Prøv deg fram og se hva som funker hos deg!

Sommeren 2016 var året for det store kålmøllangrepet. Store svermer ble ført med vinden fra Russland, regner forskerne med, og mange fortvilte bønder fikk de store kål-avlingene sine spist opp av insektene. Hagen min gikk heller ikke helt fri fra angrepet, men hos meg var det også andre planter enn kål, blant annet blomster som tiltrekker seg snylte-veps, i tillegg til andre pollinerende insekter. Snylte-veps har en livrett og det er kålmøll-larver! Etter to til tre uker hadde vepsen gjort ende på larvene og invasjonen var over. De kålplantene som var angrepet av larver, lot jeg stå, og etter kort tid tok veksten seg opp igjen og det virket som om plantene ble enda sterkere etter angrepet.

Det kan virke som om ordtaket "det som ikke knekker deg gjør deg sterkere" også gjelder for planter!

Innhøstingstid

Juli måned pleier å være høysesong for innhøsting i hagen. Men i år slår det alle rekorder! Den varmeste sommeren i manns minne har så langt bare vært positivt for fruktbarheten i hagen min. Plenen begynner å se litt stusselig ut, men så er det heller ikke den som får vann nå når kommunen har lagt ned vanningsforbud. Da bærer jeg rundt vannkannen til kassene mine, og takker høyere makter for at jeg har lært litt om alle fordelene med jorddekke. De viser seg å stemme, alle som en! I tillegg til alle fordelene Sara Bäckmo skriver om i innlegget sitt, holder også jorddekket på fuktigheten i jorda. Så vanning gjøres om ettermiddagen, eller kvelden, etter at solen har forsvunnet, og lat som jeg er, har jeg neppe vannet mer enn en gang i uka.

Nå gir latmannshagen min så mye avkastning at jeg sliter med å få brukt opp alt sammen selv. Under er et lite utvalg av ting jeg dyrker på bybruket mitt.

Dagens fangst fra hagen.

De nye hønene jeg hentet for et par uker siden har akkurat så vidt begynt å verpe, så i morges hentet jeg 2 nusselige, små egg fra verpekassen i hønsehuset. Eggene blir normal størrelse etter hvert, men akkurat de første som kommer er nok 4 minutters egg, tenker jeg...

Mine to brune egg, sammen med et hvitt fra
butikken for sammenlikningens skyld. 

Jeg legger ved noen bilder jeg tok i dag, for å vise hvor frodig en mangfoldig hage kan se ut selv i tørkeperioder som den vi er inne i nå for tiden:

Blomkarse, grønnkål og ringblomster i skjønn forening. 

Sukuma Wiki og ringblomst. 

Maisen er i ferd med å modnes. 

Palmekål, rød grønnkål og blomkarse. 

Spiselige blomster - godt både for oss og humlene! 

Bladbeter er dekorative, i tillegg til å smake godt og være sunt. 

Det begynner også å modnes i drivhuset etter hvert. Tomatene liker godt varmen, men skal få lov til å henge på busken litt til før jeg høster dem...

Russian Orange Oxheart. 

Blue Beauty. 

Jeg har fjernet riset til sukkerertene, ettersom de var ferdige med å bære og begynte å gulne. Riset bar jeg inn til hønene som hadde festdag! Nå har jeg imidlertid sådd nye erte-planter og bønner som snart skal settes ut. På den måten vil jeg nok få sukkererter til et stykke ut på høsten. Det er lurt å så flere ganger i løpet av sesongen.

Klatrebønner "Blauhilde" til venstre og sukkererter til høyre. 

For fire dager siden høstet jeg inn potetene jeg hadde på en liten åkerlapp ved siden av drivhuset mitt. Det ble 12,5 kilo poteter av aller beste kvalitet ut av den vesle jordlappen. Sorten heter Aksel og har rødt skall. Potetene er melne og egner seg godt til potetstappe, for eksempel. De små potetene skal stekes i ovnen med salt, olje og urter og brukes til grillmat senere.

Potetåkeren like før innhøsting. 

Barnebarnet hjelper til med å legge potetene i kassen... 

Etter et par dager satt jeg ned gresskarplanter på det samme stykket. De har stått i brukte oljekanner til nå, men trengte å komme i jorda nå, da de allerede hadde begynt å blomstre. Et par av dem fikk litt hard medfart i omplantingsprosessen, men jeg satser på at de kommer seg.

Gresskarplanter med jorddekke. 

Til slutt kan jeg glede meg over at tørken heller ikke har vært noe kjekt for den fryktede iberiasneglen. Den har vært så og si fraværende i år. Så selv om bøndene har det vanskelig (og det skal man ta på alvor!) så er det aldri så galt at det ikke er godt for noe...

Mangfold i kjøkkenhagen!

Jeg holder oversikt over hva og når jeg planter i kjøkkenhagen, i et excel-ark på pc-en min. Dette gjør jeg for å kunne lære fra år til år hva som fungerer best, samt hvilke sorter jeg hadde suksess med, og omvendt. Jeg ser at for hvert år som går, blir det flere og flere spennende sorter jeg bare må prøve å dyrke! Jeg regner med at kjøkkenhageentusiaster skjønner hva jeg snakker om...

I år har jeg regnet raskt sammen, og funnet ut at jeg så langt har 56 forskjellige grønnsaker, frukt og bær i hagen min. Da har jeg ikke talt med noen bærbusker og frukttrær som er for små til å bære frukt ennå.

Så har vi naturligvis pryd-busker og -trær, som for eksempel syrin og blomstrende rips som blomstrer tidlig og som humlene liker godt. Disse tar jeg for enkelhets skyld ikke med i kjøkkenhage-regnskapet.

Jeg har et bevisst forhold til dette, og forsøker å finne ut hvilke sorter som trives sammen og hvilke som ikke gjør det. Her får jeg heldigvis hjelp av det store Internettet, for ellers ville jeg brukt fryktelig lang tid på å finne ut alt sammen på egenhånd. Det finnes mengder av artikler om samplanting, eller "companion planting" som det gjerne kalles på engelsk. Det er ikke alltid samsvar mellom disse artiklene, så noe prøving og feiling må man regne med å gjøre selv også.

I år prøver jeg for første gang å så basilikum i pottene som tomatene står i. Disse to plantene skal ha en gunstig virkning på hverandre. Dette kan jeg nå bekrefte, etter å ha observert følgende i drivhuset:

Basilikum trives i tomatpottene. Jeg har vært litt påholden
med frøene, ser jeg... 

Basilikum og tomater er gode
venner - også i pottene! 

Sammen med noen av maisplantene har jeg sådd klatrebønner. Meningen er at bønnene skal kunne bruke maisstilkene til å klatre i. Den andre typen mais har fått selskap av squashplanter som allerede holder på å vokse ut av kassen!

Kassen til venstre har gulrøtter mellom sukkerertene, og
kassen til høyre har mais bakerst og flere typer squash foran. 

Jeg har vært ute og tynnet litt i gulrotrekkene, for å lage plass til at gulrøttene kan få vokse seg store og fine. Men selv de gulrøttene jeg luket bort kan fint spises, bare se her:

Gulrøtter som ble luket bort til fordel for andre kan godt spises! 

Jeg vil sterkt anbefale mangfold i hagen. Det er mangfold som er stikkordet i naturen, og dette bør vi så langt det lar seg gjøre strebe etter å etterleve i hagene våre også!