Hvorfor mangfold i hagen er viktig

Alle som, mer eller mindre frivillig har blitt utsatt for mine tirader om artsmangfold i hagen, vil muligens kjenne igjen det jeg skriver om i dag. Mangfold er viktig av mange grunner. De forskjellige plantene tiltrekker seg forskjellige andre organismer, både nyttige og potensielt skadelige. Alt i naturen henger sammen med alt annet i et uendelig komplekst og til tider uforståelig system. Det er først når man begynner å ane sammenhenger at man ser hvor viktig det er å la naturen få stå ved roret, i stedet for å kjempe mot den med alle midler. Jeg vil gjerne komme med et par eksempler på hvordan naturen så viselig er innrettet, hentet fra min egen vesle kjøkkenhage.

Jeg hadde lenge ingen brennesler i hagen, til min store sorg. Så da det en vakker dag dukket opp en liten, unnselig neslespire langs gjerdet, gravde jeg den forsiktig opp og passet på å få med hele den skjøre roten, før jeg satte den ned halvveis bak drivhuset, med beskjeden: "Her kan du få bo!" Et par år senere ser neslebedet slik ut:

Brennesler ved drivhuset mitt. 

Alle som har brennesler i hagen, vet hvor villig den sprer seg, og de fleste vil nok se på den som et irriterende ugress, men kanskje du vil skifte mening, etter at jeg har fortalt hva jeg bruker den til:

De første spede skuddene som kommer opp om våren kan høstes og forvelles og brukes i supper og gryter. Nesle er veldig næringsrik og har vært benyttet som urtemedisin i hundrevis av år. Jeg legger ved en lenke til Urtekilden for den som ønsker å lese mer om hva nesle kan brukes til.

Jeg bruker den helst til å lage gjødslevann av. Etter hvert som røttene brer seg utover et større område enn jeg synes de skal oppta, fjerner jeg stenglene og passer på å ta med røttene også, slik at jeg på den måten holder planten litt tilbake. Her er det en lenke til en informativ youtube video som viser hvordan man enkelt og billig lager gjødsel av nesler selv.

I tillegg har jeg oppdaget at nesler er yndlingsmaten til mange av kålmøll-artene og sommerfuglene som hagen min myldrer av om sommeren. Det synes jeg er ganske nyttig, ettersom de helst legger eggene sine på neslebladene, og lar kålplantene mine som står rett ved siden av være i fred.

Nesleblad som har blitt spist på av larver. 

Jeg dyrker mange forskjellige typer kål, og de er det mange som liker, både snegler og larver av ymse slag. Derfor sørger jeg for at jeg alltid sår flere planter enn jeg har bruk for selv, for på den måten blir det ikke katastrofe om noen av plantene blir oppspist av andre arter. Men, som sagt; sørger du for at det er andre planter skadegjørerne liker bedre, så får mat-plantene stort sett stå i fred.

Spisskålen får stå i fred for sommerfugl-larver. 

Mellom radene med spisskål har jeg også sådd reddiker som vokser mye raskere enn kålen og er ferdige når kålen begynner å ta mye plass. Det ser ut til at begge sortene trives sammen hos meg i alle fall. Men som Sara Bäckmo sier i dette innlegget om samplanting: Det er ingenting som er hugget i stein når det gjelder samplanting. Prøv deg fram og se hva som funker hos deg!

Sommeren 2016 var året for det store kålmøllangrepet. Store svermer ble ført med vinden fra Russland, regner forskerne med, og mange fortvilte bønder fikk de store kål-avlingene sine spist opp av insektene. Hagen min gikk heller ikke helt fri fra angrepet, men hos meg var det også andre planter enn kål, blant annet blomster som tiltrekker seg snylte-veps, i tillegg til andre pollinerende insekter. Snylte-veps har en livrett og det er kålmøll-larver! Etter to til tre uker hadde vepsen gjort ende på larvene og invasjonen var over. De kålplantene som var angrepet av larver, lot jeg stå, og etter kort tid tok veksten seg opp igjen og det virket som om plantene ble enda sterkere etter angrepet.

Det kan virke som om ordtaket "det som ikke knekker deg gjør deg sterkere" også gjelder for planter!

Sanking av naturlig gjødsel.

I går var det en vakker seinsommerdag her på sørvestlandet, og jeg benyttet anledning til å dra på en noe uvanlig sanke-tur. Jeg er så heldig at jeg bor ca 700 meter fra både sjø og ferskvann, med tilhørende turområde rundt.

Jeg startet dagen med å ta en sykkeltur til Møllebukta, hvor "Sverd i fjell"-monumentet står. Like bortenfor er det en liten strand, hvor det skylles opp ganske store mengder med tare og sjøgress i løpet av sesongen. Dette blir liggende i hauger på stranden og kan lukte litt når det brytes ned. Like ovenfor går det en mye benyttet tursti, så jeg tenker at jeg gjør allmennheten en tjeneste når jeg sanker sammen denne taren og frakter den hjem til min egen hage, hvor den benyttes som gjødsel i grønnsak-bedene mine.

En sykkel fullastet med tang og sjøgress! 

 Jeg klarer å få med meg fem fulle bæreposer i slengen på sykkelen min, og tok turen til stranden tre ganger. Masse frisk luft, og litt mosjon...

Mens jeg drev på og plukket tang, stanset en mann som var på tur med hunden og kommenterte det jeg holdt på med: "Ja, tang er godt for rosene!" Jeg svarte bekreftende og la til at det også gjør godt for grønnsakshagen. Han la til at han hadde brukt å hente tang med trillebår da han hadde hage og rosebed. Vi hadde en koselig liten drøs om emnet i solskinnet, før mannen gikk videre.

5 bæreposer tilsvarer et trillebårlass. 

Jeg tømte tangen bak hønsehuset, hvor den skal få ligge til det har regnet litt, før jeg bruker den i grønnsakskassene mine. Det er som regel ikke nødvendig å vaske ut saltet mer enn det regnet klarer her hos oss på vestlandet i hvert fall.

Her ligger tangen til lagring bak hønsehuset. 

Da jeg hadde hentet nok tang, satte jeg med på sykkelen igjen og syklet motsatt vei, mot Stokkavatnet, hvor jeg hentet noen poser med tørr skogbunn til bruk i hønsehuset. Jeg har skrevet mer om hvorfor jeg bruker skogbunn i hønsehuset her.

Fem fulle bæreposer med tørr skogbunn. 

 Da jeg stod med baken i været og fylte poser med skogbunn, stanset et par turgåere og lurte på om jeg fant sopp? Jeg svarte at jeg fant skogbunn til bruk i hønsehuset, fordi jeg får friske høner av det. Damene smilte og nikket oppmuntrende, og tenkte kanskje at jeg var litt smårar, men i så fall holdt de det for seg selv. Man treffer mye hyggelige mennesker når man er ute i naturen, selv om det bare er i ens eget nærområde!

Skogbunn i vedsekk for lagring. 

 Etter å ha fylt på hønsehuset med et par poser, helte jeg resten over i en gammel vedsekk jeg har liggende og satte den til lagring i garasjen. Høsten nærmer seg med stormskritt, og sjansen for å finne tørr skogbunn senere i høst minsker nok i takt med at lavtrykkene øker...

Slik ser det ut inni hønsehuset når
det er fylt på med ekstra skogbunn. 

Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke fjerner noe av massen som ligger der, men i stedet strør på ny skogbunn, og bruker så en rive til å rote rundt i massen med. På den måten blander hønsemøkka seg med den tørre skogbunnen hvor det allerede er mikroorganismer som omdanner massen til jord over tid. Denne tar jeg så ut og bruker som jordforbedring til våren neste år.