Sanking av naturlig gjødsel.

I går var det en vakker seinsommerdag her på sørvestlandet, og jeg benyttet anledning til å dra på en noe uvanlig sanke-tur. Jeg er så heldig at jeg bor ca 700 meter fra både sjø og ferskvann, med tilhørende turområde rundt.

Jeg startet dagen med å ta en sykkeltur til Møllebukta, hvor "Sverd i fjell"-monumentet står. Like bortenfor er det en liten strand, hvor det skylles opp ganske store mengder med tare og sjøgress i løpet av sesongen. Dette blir liggende i hauger på stranden og kan lukte litt når det brytes ned. Like ovenfor går det en mye benyttet tursti, så jeg tenker at jeg gjør allmennheten en tjeneste når jeg sanker sammen denne taren og frakter den hjem til min egen hage, hvor den benyttes som gjødsel i grønnsak-bedene mine.

En sykkel fullastet med tang og sjøgress! 

 Jeg klarer å få med meg fem fulle bæreposer i slengen på sykkelen min, og tok turen til stranden tre ganger. Masse frisk luft, og litt mosjon...

Mens jeg drev på og plukket tang, stanset en mann som var på tur med hunden og kommenterte det jeg holdt på med: "Ja, tang er godt for rosene!" Jeg svarte bekreftende og la til at det også gjør godt for grønnsakshagen. Han la til at han hadde brukt å hente tang med trillebår da han hadde hage og rosebed. Vi hadde en koselig liten drøs om emnet i solskinnet, før mannen gikk videre.

5 bæreposer tilsvarer et trillebårlass. 

Jeg tømte tangen bak hønsehuset, hvor den skal få ligge til det har regnet litt, før jeg bruker den i grønnsakskassene mine. Det er som regel ikke nødvendig å vaske ut saltet mer enn det regnet klarer her hos oss på vestlandet i hvert fall.

Her ligger tangen til lagring bak hønsehuset. 

Da jeg hadde hentet nok tang, satte jeg med på sykkelen igjen og syklet motsatt vei, mot Stokkavatnet, hvor jeg hentet noen poser med tørr skogbunn til bruk i hønsehuset. Jeg har skrevet mer om hvorfor jeg bruker skogbunn i hønsehuset her.

Fem fulle bæreposer med tørr skogbunn. 

 Da jeg stod med baken i været og fylte poser med skogbunn, stanset et par turgåere og lurte på om jeg fant sopp? Jeg svarte at jeg fant skogbunn til bruk i hønsehuset, fordi jeg får friske høner av det. Damene smilte og nikket oppmuntrende, og tenkte kanskje at jeg var litt smårar, men i så fall holdt de det for seg selv. Man treffer mye hyggelige mennesker når man er ute i naturen, selv om det bare er i ens eget nærområde!

Skogbunn i vedsekk for lagring. 

 Etter å ha fylt på hønsehuset med et par poser, helte jeg resten over i en gammel vedsekk jeg har liggende og satte den til lagring i garasjen. Høsten nærmer seg med stormskritt, og sjansen for å finne tørr skogbunn senere i høst minsker nok i takt med at lavtrykkene øker...

Slik ser det ut inni hønsehuset når
det er fylt på med ekstra skogbunn. 

Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke fjerner noe av massen som ligger der, men i stedet strør på ny skogbunn, og bruker så en rive til å rote rundt i massen med. På den måten blander hønsemøkka seg med den tørre skogbunnen hvor det allerede er mikroorganismer som omdanner massen til jord over tid. Denne tar jeg så ut og bruker som jordforbedring til våren neste år.

Høns og kompostering

Jeg har tidligere skrevet om hønsehold i hagen, og nå vil jeg kort beskrive hvordan hønsene mine inngår i en helhetlig tenkning rundt hageholdet mitt.

I dag bestemte jeg meg for å skifte ut strøet i hønsehuset. Ikke fordi det luktet ille, men bare fordi det er omtrent 9 måneder siden sist jeg byttet det ut, og jeg hadde tenkt å tømme den ene varmkompostdunken min og legge til etterkompostering. Det er for øvrig artig å se hvor mye komposten synker sammen i dunken under komposteringsprosessen.

Jeg har altså en blanding av skogbunn og treflis som gulvdekke i huset, og dette roter hønene rundt i, slik at det komposteres naturlig. I dag ble ca 60% av strøet måket ut av huset og lagt lagvis med varmkompost til etterkompostering i hagen.

Så fylte jeg på med skogbunn - det vil si gamle blader, kvist og kvast - samt litt sagspon og så var hovedrengjøringen unnagjort for denne gang! Jeg hører altså ikke til dem som vasker ned vegger og tak i hønsehuset med klorin med jevne mellomrom. Det er ikke fordi jeg er lat, men rett og slett fordi hønsene har godt av å få være i sin egen sunne bakteriekultur, noe som holder dem friske og raske.

Den ferdige komposten bruker jeg som jordforbedringsmiddel i bedene mine. Jeg legger den på toppen av jorden, slik at meitemarken og mikrolivet som finnes i den kan dra næringen ned i jorda litt etter litt. På den måten gjøres næringsstoffene tilgjengelig for plantene på en mer effektiv måte.

Fin kompost som skal etterkomposteres.
Full dunk har sunket sammen til det
halve volumet! 

9 måneder gammelt strø fra hønsehuset.

Kompost og strø legges lagvis. 

Ferdig komposthaug dekkes med plast. 

Kompostdunk klar til nye matrester! 

Rengjort hønsehus med nytt strø.
Nei - jeg skurer ikke møkk av
veggene...