Høsting av markens grøde...

14. august: 
Det er ingen overdrivelse å si at dette har vært den våteste og kaldeste sommeren i manns minne! Bøndene i distriktet fortviler over avlinger de ikke får høstet, fordi åkrene er fulle av vann. En bonde som har plantet mais, erfarer at maisen som pleier å være to meter høy på denne tiden, i år knapt rekker ham til knærne! Vi har virkelig fått erfare hva moder Natur kan by på av overraskelser i år.

Det er kanskje spesielt i slike år at det å drive med et mangfoldig hagebruk viser seg å være en fordel. Selv om noen planter ikke trives i det sure været, er det alltid noe som vokser godt. I år har det vært bedet med hvitløk og grønnkål som har trivdes best.

Tre sorter grønnkål, hvitløk og ringblomster, med jorddekke.
Bildet ble tatt 3. august 2017.

Jeg har nettopp høstet hvitløken som ble sådd i fjor høst, i oktober en gang. De første spirene stakk så vidt opp av jorda i midten av april, og i begynnelsen av mai så bedet slik ut:  

Hvitløkspirer med gressklipp som jorddekke. 

I slutten av mai liknet hvitløken mer på purreløk, og jeg turde så vidt å sette ned noen grønnkålplanter mellom radene: 

Hvitløk kan minne om purre i starten av sesongen. 

Deretter sådde jeg ringblomstfrø rundt kanten av bedet og satte ned noen flere grønnkålplanter litt etter hvert. Jeg prøvde å passe på at ikke sneglene spiste opp småplantene, selv om det var noen som ble oppspist, ble det likevel nok igjen til oss. 

Dette bildet ble tatt 17. juli, og størrelsen på plantene
sier noe om hvor kald sommeren 2017 var. 

Midtveis i august bestemte jeg meg for å ta opp hvitløken. Det skal definitivt plantes mer av den til neste år! 

Hvitløken er høstet - grønnkålen står igjen. 

Ingenting å si på hverken størrelse eller kvalitet! 

Hvitløken er lagt til tørk i drivhuset. 

Grønnkålen er jo deilig på den måten at man høster blader av planten etter hvert som man trenger dem. Plantene kan stå til langt utpå vinteren og tåler også noe frost. Jeg bruker alltid grønnkål i smoothien og den sorten som heter "Sukuma Wiki" som jeg har, er ekstra søt og mild på smaken. 

Ringblomster og salatblomster i vase. 

Nå har de tidlige salatsortene jeg sådde gått i blomst, og jeg kan ikke spise av dem lenger. Men hønsene mine liker dem godt fortsatt. Dessuten synes jeg at blomstene kan være riktig dekorative i en vase - gjerne sammen med ringblomster som på bildet ovenfor. 

Poteter - hmmm og tja...

Jeg har i flere år hatt poteter som en del av kjøkkenhagen min. I fjor satte jeg en sort jeg ikke vet hva heter i en kasse, og resultatet ble overraskende bra. Her kan du lese om fjorårets erfaringer.

Jeg tok vare på 49 settepoteter fra avlingen i fjor og satte dem i et annet bed i år, ved siden av jordskokken. Dette bedet ligger litt ugunstig til, i skyggen av en tujahekk som er tilholdssted for den forhatte brunsneglen. Jeg har imidlertid hatt jordskokk i det samme bedet tidligere, og bestemte meg for å sette poteter i halve bedet i år. Poteter skal jo være en av vekstene sneglene ikke er så glad i.

Yeah - right! Vel - min erfaring viser faktisk det motsatte!

Snegleoppspist potetris! 

Aldri har jeg sett så oppspist potetris før! På tross av relativt iherdig sneglejakt i skumringen, hadde jeg ingen sjanse mot hordene som inntok potetåkeren min i nattens mulm og mørke. De stakkars plantene fikk aldri en sjanse, og jeg begynte tidlig å lure på om det ville bli poteter i det hele tatt.

Potetene ble satt 13. mars og 26. juli bestemte jeg meg for å se om de hadde klart å danne knoller i det hele tatt. Det hadde de, men avlingen var heller mager, for å si det pent. Jeg satte 49 poteter og fikk ikke mer enn drøye 7 kilo poteter av det - de fleste ganske små i størrelsen.

7 gk poteter - ikke noe å skryte av! 

Jeg merket meg også at mor-poteten ikke hadde råtnet bort slik den pleier. De fleste plantene hadde mor-poteten relativt intakt, og det har jeg aldri opplevd før. Jeg gjetter på at plantene har brukt så mye energi på å danne nytt bladverk etter snegleangrepene, at de ikke har hatt overskudd til å danne knoller.

Potetris med intakte mor-poteter! 

Men enhver trist hagehistorie har som regel det engelskmennene kaller "a silver lining" - så også denne: Jordskokkplantene som står rett ved siden av potetene, og som vanligvis blir hardt utsatt for snegleangrep, har i år fått stå fullstendig i fred! Så hos meg har potetene fungert som avledningsmanøver fra jordskokken som jeg har glede av å høste hele vinteren.

Potetris foran - jordskokk
i bakgrunnen. 

Jeg kan også nevne at potetsorten, som jeg tror må være enten "Aslak" eller "Mozart" virker svært motstandsdyktig mot tørråte og andre potetsykdommer, for på tross av en ekstremt våt og kald sommer, var det ikke antydning til tørråte på potetene. God sort, med andre ord, men kanskje jeg skal prøve meg på dyrking i bøtter til neste år? Denne filmen viser en som i hvert fall har fått det til!

Jeg har uansett ikke tenkt å gi opp potetdyrkingen med det første, men jeg forsøker å høste lærdom av de forskjellige erfaringene jeg gjør meg. Planen nå er å gjemme gode settepoteter til neste år, og fortsette potetdyrkingen med optimisme!

Den beskjedne potethøsten min - sortert etter størrelse! 

Høner i hagen - svarer det seg i forhold til å kjøpe egg?

Nå har jeg hatt høns i hagen i to år og ettersom jeg var helt fersk da jeg startet, har jeg tatt meg bryet med å føre opp hvor mye jeg faktisk bruker på hønsene, samt hvor mange egg de legger. Dette innlegget handler om mine erfaringer i så måte. Det helt korte og konsise svaret på spørsmålet stilt i overskriften er: JA!

Først de tørre fakta: Jeg kjøpte fire økologiske verpehøns av typen ISA brun (som er en verpehybrid) den 5. juli 2015. Hønene var da ikke helt verpeklare, men etter 3 uker - den 27. juli, kunne jeg plukke egne egg fra hønsehuset. Det var en stor dag!

I løpet av disse to årene har hønene mine til sammen produsert 2.106 fine, ferske egg og har kostet meg den nette sum av 2.031,- kroner, inkludert høner, strø og for, men kostnadene til hønsehuset unntatt. Det betyr at prisen på et egg ligger på 96 øre pr stk. Selv hvis jeg trekker fra alle eggene jeg har gitt bort til familie og venner, koster hvert egg vi selv har fortært oss 1,75 pr stk.

Butikkpris på 6 økologiske egg varierer en del gjennom året, men ligger vanligvis på mellom 25 og 30 kroner pakken. Med vårt eggeforbruk ville det ha kostet oss anslagsvis 8.500,- kroner på to år å kjøpe tilsvarende mengde egg. I stedet har vi altså betalt 2.031,- kroner og har dermed spart nesten 6.500,- kroner på å ha høner i hagen!

I løpet av de to årene har to av disse fire hønene måttet bøte med livet, og har blitt erstattet av to hvite høns av blandingsrase som legger merkbart færre egg enn de brune. Neste gang jeg skal skaffe meg høner, blir det nok flere av ISA brun fra oppdretteren Børge Undheim hvor jeg kjøpte de fire første hønene mine.

ISA brun verpehybrid er også lykkelige høner! 

To ISA brun og to hvite av blandingsrase. 

I tillegg til økologisk verpefór fra Felleskjøpet, har hønene fått middagsrester og grønnsaksavskjær, samt ugress fra hagen å spise. Dette storkoser de seg med og erfaringen så langt er at hønene tåler godt vinter og kuldegrader, selv om de ikke er overvettes begeistret for snø...

Lurer du fortsatt på om du skal ta spranget og skaffe deg hagehøns? Det er ekstremt lettvint. Hvis hønene bare får nok mat og vann, har de det best hvis de får passe seg selv, så enklere dyrehold skal man lete lenge etter. Koselig er det også, og ikke til sjenanse for naboer, så fremt du ikke anskaffer deg hane også! Da kan det nok kanskje komme enkelte reaksjoner fra naboer. Heldigvis er det ikke nødvendig med hane for å få egg. Som en kjenning av meg sa det en gang: "Egg er høna sin mens!" Mistet du lysten på egg nå, så kan jeg bare beklage (he, he he...)

Sommeren 2017 - den kaldeste og våteste i manns minne!

Jeg innrømmer gjerne at det vanskelig å holde motivasjonen og entusiasmen for kjøkkenhagen oppe når værgudene har bestemt seg for å være så pass kjipe som i år. Så langt har sommeren vært så og si fraværende, med rekord-våt og -kald juni måned og så langt ikke en eneste nordisk sommerdag i juli. (Nordisk sommerdag er en dag med temperaturer på over 20 grader.)

Brunsneglene som det i starten av sesongen ikke var så mange av, har tatt igjen så det holder utover "sommeren". Alt regnet har gjort at sneglene som holdes i sjakk av tørke og varme på Iberiahalvøya, hvor de etter sigende kommer fra, har fått formere seg uhindret i vårt kalde og våte klima. Det har gått hardt utover deler av avlingen min - blant annet gresskar, solsikker og - av alle ting - poteter!

Snegleangrepet gresskarplante. 

Snegleangrepet potetlauv! 

Men selv om det er mye som vokser dårligere i år enn tidligere, så er det alltid noe som vokser bra. -Heldigvis! Blant annet så har jordskokken som står i bedet ved siden av potetene fått stå i fred i år. Sneglene foretrekker tydeligvis potetlauvet framfor jordskokkspirene, så jordskokken står rank og fin og trives i det våte været.

Jordskokk i bakgrunnen og
halvt oppspist potetlauv foran. 

Jeg merker at det er to ting som skjer når det regner så pass mye som i år: Det ene er naturligvis at det ikke frister noe særlig å gå ut i hagen iført gummistøvler og regntøy - noe jeg antakeligvis burde gjøre i langt større grad, siden det er da det er størst sjanse for å finne og drepe snegler.

Det andre er at jeg ikke får gjødslet så mye som jeg kanskje burde. Jeg gjødsler med neslevann, men det føles liksom litt tåpelig å gå rundt med vannkannen i regnvær... Dessuten innbiller jeg meg at næringen fra neslevannet blir tynnet ut og renner vekk sammen med regnvannet, uten å gi plantene næringen de trenger. Det kan jo være at jeg tar feil i den antakelsen?

Jeg dekker også til jorden med gressklipp, noe det også har vært vanskelig å få til, da det kreves en viss tørketid før man kan klippe plenen. Selv plenklipping har det vært smått med i sommer! Det å dekke til bedene med gressklipp har også en god effekt på snegler. De liker gressklippet og holder seg gjerne i det, heller enn å gå på plantene i bedet. De er også lettere å få øye på, og klippe i to når de ligger på bakken, enn når de har klatret opp og satt seg på undersiden av et blad, for eksempel.

Jorddekket bed med hvitløk, 3 typer grønnkål, ringblomst,
blomkarse og en og annen selvsådd valmue.

De største plantene i dette bedet er altså den afrikanske sorten "Sukuma Wiki" som jeg har skrevet om tidligere. Overraskende nok så trives de godt i det våte og kjølige vestlandsklimaet her hos oss. Hvitløken i bedet vokser også fint, og samplanting med kål ser ut til å funke bra. Så langt har det vært begrenset med kålmøll - kanskje også på grunn av været? Aldri så galt at det ikke er godt for noe, kanskje?

Hvitløken blir i hvert fall bra! 

Jordbærene mine, som i 2014 hadde sin topp i starten av juli, er i år fortsatt ikke modne. De kommer nok i år også, men jeg lurer virkelig på hvor sent...? Det har for øvrig også vært alarmerende få humler i år - noe ekspertene er enige om, uten helt å kunne forklare hvorfor. Det kalde været kan muligens være en årsak også til dette, men resultatet er i hvert fall at det er mindre bær enn vanlig, fordi blomstene ikke har blitt bestøvet som normalt.

Små jordbærkart ønsker seg sol og varme... 

Årets tre aller første modne jordbær plukket 17 juli! 

Høns og kompostering

Jeg har tidligere skrevet om hønsehold i hagen, og nå vil jeg kort beskrive hvordan hønsene mine inngår i en helhetlig tenkning rundt hageholdet mitt.

I dag bestemte jeg meg for å skifte ut strøet i hønsehuset. Ikke fordi det luktet ille, men bare fordi det er omtrent 9 måneder siden sist jeg byttet det ut, og jeg hadde tenkt å tømme den ene varmkompostdunken min og legge til etterkompostering. Det er for øvrig artig å se hvor mye komposten synker sammen i dunken under komposteringsprosessen.

Jeg har altså en blanding av skogbunn og treflis som gulvdekke i huset, og dette roter hønene rundt i, slik at det komposteres naturlig. I dag ble ca 60% av strøet måket ut av huset og lagt lagvis med varmkompost til etterkompostering i hagen.

Så fylte jeg på med skogbunn - det vil si gamle blader, kvist og kvast - samt litt sagspon og så var hovedrengjøringen unnagjort for denne gang! Jeg hører altså ikke til dem som vasker ned vegger og tak i hønsehuset med klorin med jevne mellomrom. Det er ikke fordi jeg er lat, men rett og slett fordi hønsene har godt av å få være i sin egen sunne bakteriekultur, noe som holder dem friske og raske.

Den ferdige komposten bruker jeg som jordforbedringsmiddel i bedene mine. Jeg legger den på toppen av jorden, slik at meitemarken og mikrolivet som finnes i den kan dra næringen ned i jorda litt etter litt. På den måten gjøres næringsstoffene tilgjengelig for plantene på en mer effektiv måte.

Fin kompost som skal etterkomposteres.
Full dunk har sunket sammen til det
halve volumet! 

9 måneder gammelt strø fra hønsehuset.

Kompost og strø legges lagvis. 

Ferdig komposthaug dekkes med plast. 

Kompostdunk klar til nye matrester! 

Rengjort hønsehus med nytt strø.
Nei - jeg skurer ikke møkk av
veggene... 

Tomater og agurker i drivhus.

Tomater har jeg faktisk fått til tidligere år også, selv uten drivhus. I år har jeg derfor håp om å få tomatene modne tidligere enn før, siden jeg nå altså er den lykkelige eier av et drivhus...

24. januar: I dag ble de første tomatfrøene sådd og satt til spiring på badet.

30. januar: I dag var spirene allerede såpass store at de fikk komme ut i drivhuset som har elektrisk oppvarming. Les mer om erfaringene med å starte oppvarming av drivhuset såpass tidlig her. Kortversjonen er at det overhodet ikke lønner seg! Men - erfaringen viser at tomatplantene vokser svært sent, men blir ganske så robuste når de får stå i et litt for kaldt drivhus...

13. april: Jeg har lest mye om tomatdyrking, og her later det også til å være svært mange erfaringer ute og går. Jeg falt imidlertid for tipset om å bore hull ca 5 cm over bunnen i plastbøtter (som jeg fikk gratis fra en blomsterhandel), fylle bunnen opp til hullene med lecakuler og dekke dem med strie, og så jord. Jeg kjøper ris i stort i striesekker, så det har jeg alltid noen liggende av, og nå kom de til god nytte! Det gleder gjenbrukshjertet mitt når ting jeg har samlet på kommer til nytte. (Sa hun, mens hun nynnet lavt på "Kjekt å ha" av Øystein Sunde...)

Lecakuler i bunnen og striesekk som skal klippes i biter over. 

Her er strien lagt over lecakulene og dyttet litt ned på sidene. 

Så fylte jeg en blanding av vanlig hagejord, sand og litt kompost oppi bøttene. Når tomatplantene er store nok, skal de få flytte over i disse bøttene. Tanken er at man skal vanne bøttene til vannet står opp til hullene. Strien vil da virke som et slags trekkpapir som suger til seg vannet, så det blir tilgjengelig for røttene å suge opp det vannet plantene trenger. Nesten som en slags selvvanningspotte, altså. Jeg håper det virker, men det vil altså tiden vise...

1. mai: I dag tok jeg sjansen på å potte om de 4 største tomatplantene i plastbøttene jeg har beskrevet ovenfor. Jeg var en stund bekymret over at plantene ikke utviklet noe særlig rotsystem. Så leste jeg at tomatplanter ikke skal ha for mye vann - de skal helst tørke litt ut mellom hver vanning. Slik vil røttene søke etter vann og på den måten utvikle seg og vokse seg større. Så da testet jeg det ut i praksis...
Det har ganske riktig gitt resultater å la plantene tørke litt opp mellom hver vanning. Nå har plantene utviklet et mye kraftigere rotsystem, så dette lover bra.

Bifftomater i plastbøtte med lecakuler i bunnen.
 De har fått rikelig med vann til å begynne med. 

Tydelige rottråder gjennom hull i
bunnen av potten er et godt tegn! 

I teorien skal nå plantene selv søke etter vannet som ligger i bunnen av bøttene - i laget med lecakuler som er under det nivået hvor hullene er boret. Dette skal gi et kraftig rotsystem, noe plantene trenger for å bli sterke og friske. Med samme teori i hodet, bestemte jeg meg for å sette småplantene med cherrytomater i et fat med vann i bunnen, slik at også de kan lete etter vann med røttene sine. Om noen uker kan jeg da sannsynligvis også plante disse over i større potter. Jeg lar plantene stå med "føttene" i vann til jorden er gjennombløt, og så tar jeg dem bort igjen. Det er ikke så lurt å la plantene stå i vann hele tiden - da kan de råtne.

Tomatplanter med føttene midlertidig i vann. 

9. mai: I dag ble de tre cherrytomat-plantene mine pottet om i store bøtter. Jeg brukte samme patent på bøttene som beskrevet ovenfor, men jorden til disse er litt mer næringsrik enn de fire første. Jeg har denne gang blandet litt hagejord med sand, hagekompost, ferdigkjøpt kukompost, litt skjellsand og Epsomsalt. Det blir spennende å se om det blir noen forskjell på plantene.

Litt sand i bunnen, så hagejord og
skjellsand og Epsomsalt. 

Dernest påfyll av hagekompost og
ferdigkjøpt kukompost. 

Bland godt og fyll i bøtter med
lecakuler og strie i bunnen. 

10. mai: I dag fikk jeg hyggelig besøk av en bekjent med felles hageinteresse. Hun hadde med seg flere sorter tomater til meg, ettersom drivhuset hennes var fullt. Da fikk jeg anledning til å sammenlikne tomatplanter, og det var litt interessant. Hennes planter hadde stått innendørs under plantelys, og var lengre, lysere og hadde fått litt "lysskade" på bladene. Mine som kun har fått det naturlige lyset som finnes i drivhuset, er lavere, kraftigere og ser, ærlig talt, friskere ut. Jeg har nå satt plantene jeg fikk i gave i bøtter med samme jord som mine, så blir det spennende å se om de kommer seg. Jeg kan i så fall glede meg til flere sorter tomater i år!

Denne sorten heter "Better Boy". 

Denne sorten heter "Golden Delight"

Dette er også "Golden Delight" og
er kanskje den som har fått
hardest medfart...

Her står sorten "Southern Night" til venstre for en av mine egne
bifftomater.  Jeg håper den vil trives hos meg. 

2. juni: Tomatene ser ut til å trives etter at de fikk komme over i større bøtter med mer næring. Jeg har nå bundet de fleste av plantene opp med hyssing som er festet i netting i drivhustaket. Selv om temperaturen nå tidvis begynner å likne på sommer, er det fortsatt nødvendig med elektrisk varme om natten. Jeg er glad for de automatiske vindusåpnerne på solrike dager. Jeg er også glad for at vi valgte å ha hvit bølgeplast i taket på drivhuset, i stedet for glass eller klarplast. Da slipper jeg å henge opp gardiner som vern mot solen på solrike dager. Jeg har også unngått å sette tomatene i det sydvendte vinduet, for å slippe solforbrenning.

"Southern night" og "Better Boy" - er spent på disse to sortene! 

Bifftomater til venstre og sorte cherrytomater til høyre. 

Golden delight til venstre ser ut til å komme seg. 

Bifftomatene i midten er de minste, men har likevel begynt å
få blomster. 

Bifftomatene er de plantene som har dårligst vekst, og jeg gjetter på at det er fordi de står i litt dårligere jord enn de andre. Epsom-salt og skjellsand, samt kukompost sammen med jord, sand og kompost, er nok en bedre blanding enn bare jord, sand og kompost! Jeg får sørge for at de plantene får litt ekstra næring i form av neslevann gjennom sommeren.

7. september: 
Det har vært både kaldt og vått denne sommeren, og altså ikke optimale forhold selv for drivhusplanter, med lite sol og varme. Jeg har faktisk vært nødt til å ha elektrisk varme på i drivhuset store deler av sommeren, spesielt på nattetid, da temperaturen har sunket ned til 8 - 10 grader på det kaldeste. De dagene da solen faktisk har tittet fram har de automatiske vindusåpnerne vært gode å ha.

Det har imidlertid kommet noen grønnsaker likevel - både tomater og agurker har dukket opp - riktignok har jeg hjulpet litt til med pollineringen, da det ikke har vært noe nevneverdig med insekter i drivhuset. Muligens på grunn av at vinduene stort sett har vært lukket, for å holde varmen inne!

Tomatene i drivhuset trives sånn måtelig bra. Men litt tomater
har det nå blitt gjennom sensommeren. 

Agurker frister til gjentakelse! 

Slangeagurk er enkelt å få til, er min erfaring. 

Noen mener at man ikke bør ha både agurker og tomater i samme drivhus, men som hobbydyrker synes jeg det har gått helt greit.

27. oktober: 
I dag var det dagen for opprydding i drivhuset og tømming av bøttene hvor tomatplantene har stått i sommer. Selv med en viss forståelse for hva som skjer i jorda, ble jeg likevel overrasket over hvor mye av striesekkene jeg hadde lagt over lecakulene i bunn av bøttene som hadde gått i oppløsning i løpet av sesongen!

Dette er jorden fra en av tomatbøttene

Dette er den heleste delen av strien som var igjen etter at
mikroorganismene i jorda hadde brutt den ned. 

Gressklipp mot snegleangrep...

Jeg har en stund vært opptatt av å jorddekke bedene mine. Dette med jorddekking har mange gode effekter på jorden, så som at det holder på fuktighet og hindrer dermed uttørking av jorda i tørre perioder - altså mindre vanning! I tillegg øker næringsinnholdet i jorda, både ved at plantematerialet komposteres og ved at mikroorganismene i jorda får bedre levekår. Du kan lese mer om fordelene med jorddekking, for eksempel her.

I det siste har jeg også merket en annen og svært hyggelig bieffekt av å bruke plenklipp som jorddekke - nemlig at det holder sneglene borte fra nytteplantene mine. Jeg har plantet ut små kålplanter mellom rader med hvitløk, og dekket hele bedet med gressklipp. På denne tiden av året er jo de forhatte brunsneglene svært små - så små at de til tider kan være vanskelige å oppdage.Men de kan fortsatt gjøre stor skade på de spede plantene, dersom de først får smaken på dem. Imidlertid later det til at de faktisk foretrekker å kose seg med gressklippet, framfor å angripe kålplantene mine. Det gjør det enkelt å finne dem i skumringen og klippe dem i to, der de ligger på toppen av gressklippet og mesker seg med det som egentlig er et avfallsprodukt.

Ung kålplante beskyttet av gressklipp. 

For øvrig kan jeg også meddele mer fra erfaringsbasen: Tipset jeg fikk om å bruke ull rundt plantene for å holde snegler borte, hadde ikke den ønskede effekt hos meg. Det er mulig jeg har gjort det feil, men hos meg virket ullen som ypperlig gjemmested for småsnegler på dagtid, og så var det fritt fram for kål-fest ved mørkets frembrudd!

Så, hos meg virker altså gressklipp rundt plantene bedre enn ull. Egentlig ganske greit, ettersom gressklipp er langt mer tilgjengelig enn ull for de aller fleste...