Tomater og agurker i drivhus.

Tomater har jeg faktisk fått til tidligere år også, selv uten drivhus. I år har jeg derfor håp om å få tomatene modne tidligere enn før, siden jeg nå altså er den lykkelige eier av et drivhus...

24. januar: I dag ble de første tomatfrøene sådd og satt til spiring på badet.

30. januar: I dag var spirene allerede såpass store at de fikk komme ut i drivhuset som har elektrisk oppvarming. Les mer om erfaringene med å starte oppvarming av drivhuset såpass tidlig her. Kortversjonen er at det overhodet ikke lønner seg! Men - erfaringen viser at tomatplantene vokser svært sent, men blir ganske så robuste når de får stå i et litt for kaldt drivhus...

13. april: Jeg har lest mye om tomatdyrking, og her later det også til å være svært mange erfaringer ute og går. Jeg falt imidlertid for tipset om å bore hull ca 5 cm over bunnen i plastbøtter (som jeg fikk gratis fra en blomsterhandel), fylle bunnen opp til hullene med lecakuler og dekke dem med strie, og så jord. Jeg kjøper ris i stort i striesekker, så det har jeg alltid noen liggende av, og nå kom de til god nytte! Det gleder gjenbrukshjertet mitt når ting jeg har samlet på kommer til nytte. (Sa hun, mens hun nynnet lavt på "Kjekt å ha" av Øystein Sunde...)

Lecakuler i bunnen og striesekk som skal klippes i biter over. 

Her er strien lagt over lecakulene og dyttet litt ned på sidene. 

Så fylte jeg en blanding av vanlig hagejord, sand og litt kompost oppi bøttene. Når tomatplantene er store nok, skal de få flytte over i disse bøttene. Tanken er at man skal vanne bøttene til vannet står opp til hullene. Strien vil da virke som et slags trekkpapir som suger til seg vannet, så det blir tilgjengelig for røttene å suge opp det vannet plantene trenger. Nesten som en slags selvvanningspotte, altså. Jeg håper det virker, men det vil altså tiden vise...

1. mai: I dag tok jeg sjansen på å potte om de 4 største tomatplantene i plastbøttene jeg har beskrevet ovenfor. Jeg var en stund bekymret over at plantene ikke utviklet noe særlig rotsystem. Så leste jeg at tomatplanter ikke skal ha for mye vann - de skal helst tørke litt ut mellom hver vanning. Slik vil røttene søke etter vann og på den måten utvikle seg og vokse seg større. Så da testet jeg det ut i praksis...
Det har ganske riktig gitt resultater å la plantene tørke litt opp mellom hver vanning. Nå har plantene utviklet et mye kraftigere rotsystem, så dette lover bra.

Bifftomater i plastbøtte med lecakuler i bunnen.
 De har fått rikelig med vann til å begynne med. 

Tydelige rottråder gjennom hull i
bunnen av potten er et godt tegn! 

I teorien skal nå plantene selv søke etter vannet som ligger i bunnen av bøttene - i laget med lecakuler som er under det nivået hvor hullene er boret. Dette skal gi et kraftig rotsystem, noe plantene trenger for å bli sterke og friske. Med samme teori i hodet, bestemte jeg meg for å sette småplantene med cherrytomater i et fat med vann i bunnen, slik at også de kan lete etter vann med røttene sine. Om noen uker kan jeg da sannsynligvis også plante disse over i større potter. Jeg lar plantene stå med "føttene" i vann til jorden er gjennombløt, og så tar jeg dem bort igjen. Det er ikke så lurt å la plantene stå i vann hele tiden - da kan de råtne.

Tomatplanter med føttene midlertidig i vann. 

9. mai: I dag ble de tre cherrytomat-plantene mine pottet om i store bøtter. Jeg brukte samme patent på bøttene som beskrevet ovenfor, men jorden til disse er litt mer næringsrik enn de fire første. Jeg har denne gang blandet litt hagejord med sand, hagekompost, ferdigkjøpt kukompost, litt skjellsand og Epsomsalt. Det blir spennende å se om det blir noen forskjell på plantene.

Litt sand i bunnen, så hagejord og
skjellsand og Epsomsalt. 

Dernest påfyll av hagekompost og
ferdigkjøpt kukompost. 

Bland godt og fyll i bøtter med
lecakuler og strie i bunnen. 

10. mai: I dag fikk jeg hyggelig besøk av en bekjent med felles hageinteresse. Hun hadde med seg flere sorter tomater til meg, ettersom drivhuset hennes var fullt. Da fikk jeg anledning til å sammenlikne tomatplanter, og det var litt interessant. Hennes planter hadde stått innendørs under plantelys, og var lengre, lysere og hadde fått litt "lysskade" på bladene. Mine som kun har fått det naturlige lyset som finnes i drivhuset, er lavere, kraftigere og ser, ærlig talt, friskere ut. Jeg har nå satt plantene jeg fikk i gave i bøtter med samme jord som mine, så blir det spennende å se om de kommer seg. Jeg kan i så fall glede meg til flere sorter tomater i år!

Denne sorten heter "Better Boy". 

Denne sorten heter "Golden Delight"

Dette er også "Golden Delight" og
er kanskje den som har fått
hardest medfart...

Her står sorten "Southern Night" til venstre for en av mine egne
bifftomater.  Jeg håper den vil trives hos meg. 

2. juni: Tomatene ser ut til å trives etter at de fikk komme over i større bøtter med mer næring. Jeg har nå bundet de fleste av plantene opp med hyssing som er festet i netting i drivhustaket. Selv om temperaturen nå tidvis begynner å likne på sommer, er det fortsatt nødvendig med elektrisk varme om natten. Jeg er glad for de automatiske vindusåpnerne på solrike dager. Jeg er også glad for at vi valgte å ha hvit bølgeplast i taket på drivhuset, i stedet for glass eller klarplast. Da slipper jeg å henge opp gardiner som vern mot solen på solrike dager. Jeg har også unngått å sette tomatene i det sydvendte vinduet, for å slippe solforbrenning.

"Southern night" og "Better Boy" - er spent på disse to sortene! 

Bifftomater til venstre og sorte cherrytomater til høyre. 

Golden delight til venstre ser ut til å komme seg. 

Bifftomatene i midten er de minste, men har likevel begynt å
få blomster. 

Bifftomatene er de plantene som har dårligst vekst, og jeg gjetter på at det er fordi de står i litt dårligere jord enn de andre. Epsom-salt og skjellsand, samt kukompost sammen med jord, sand og kompost, er nok en bedre blanding enn bare jord, sand og kompost! Jeg får sørge for at de plantene får litt ekstra næring i form av neslevann gjennom sommeren.

7. september: 
Det har vært både kaldt og vått denne sommeren, og altså ikke optimale forhold selv for drivhusplanter, med lite sol og varme. Jeg har faktisk vært nødt til å ha elektrisk varme på i drivhuset store deler av sommeren, spesielt på nattetid, da temperaturen har sunket ned til 8 - 10 grader på det kaldeste. De dagene da solen faktisk har tittet fram har de automatiske vindusåpnerne vært gode å ha.

Det har imidlertid kommet noen grønnsaker likevel - både tomater og agurker har dukket opp - riktignok har jeg hjulpet litt til med pollineringen, da det ikke har vært noe nevneverdig med insekter i drivhuset. Muligens på grunn av at vinduene stort sett har vært lukket, for å holde varmen inne!

Tomatene i drivhuset trives sånn måtelig bra. Men litt tomater
har det nå blitt gjennom sensommeren. 

Agurker frister til gjentakelse! 

Slangeagurk er enkelt å få til, er min erfaring. 

Noen mener at man ikke bør ha både agurker og tomater i samme drivhus, men som hobbydyrker synes jeg det har gått helt greit.

27. oktober: 
I dag var det dagen for opprydding i drivhuset og tømming av bøttene hvor tomatplantene har stått i sommer. Selv med en viss forståelse for hva som skjer i jorda, ble jeg likevel overrasket over hvor mye av striesekkene jeg hadde lagt over lecakulene i bunn av bøttene som hadde gått i oppløsning i løpet av sesongen!

Dette er jorden fra en av tomatbøttene

Dette er den heleste delen av strien som var igjen etter at
mikroorganismene i jorda hadde brutt den ned. 

Gressklipp mot snegleangrep...

Jeg har en stund vært opptatt av å jorddekke bedene mine. Dette med jorddekking har mange gode effekter på jorden, så som at det holder på fuktighet og hindrer dermed uttørking av jorda i tørre perioder - altså mindre vanning! I tillegg øker næringsinnholdet i jorda, både ved at plantematerialet komposteres og ved at mikroorganismene i jorda får bedre levekår. Du kan lese mer om fordelene med jorddekking, for eksempel her.

I det siste har jeg også merket en annen og svært hyggelig bieffekt av å bruke plenklipp som jorddekke - nemlig at det holder sneglene borte fra nytteplantene mine. Jeg har plantet ut små kålplanter mellom rader med hvitløk, og dekket hele bedet med gressklipp. På denne tiden av året er jo de forhatte brunsneglene svært små - så små at de til tider kan være vanskelige å oppdage.Men de kan fortsatt gjøre stor skade på de spede plantene, dersom de først får smaken på dem. Imidlertid later det til at de faktisk foretrekker å kose seg med gressklippet, framfor å angripe kålplantene mine. Det gjør det enkelt å finne dem i skumringen og klippe dem i to, der de ligger på toppen av gressklippet og mesker seg med det som egentlig er et avfallsprodukt.

Ung kålplante beskyttet av gressklipp. 

For øvrig kan jeg også meddele mer fra erfaringsbasen: Tipset jeg fikk om å bruke ull rundt plantene for å holde snegler borte, hadde ikke den ønskede effekt hos meg. Det er mulig jeg har gjort det feil, men hos meg virket ullen som ypperlig gjemmested for småsnegler på dagtid, og så var det fritt fram for kål-fest ved mørkets frembrudd!

Så, hos meg virker altså gressklipp rundt plantene bedre enn ull. Egentlig ganske greit, ettersom gressklipp er langt mer tilgjengelig enn ull for de aller fleste...

Forkultivering og utplanting

I dag skriver vi 22. mai og våren er i full blomst. Det har vært flere fine dager allerede, hvor hagearbeidet faktisk har foregått i t-skjorte og solbriller!

I dag bestemte jeg meg for at småplantene med gresskar og sukkererter skulle få komme i jorden.

To typer afrikanske gresskar har kommet i jorden, i le av
drivhuset. Bedet har jorddekke av treflis som holder på fukt. 

Spirer av solsikker langs støyskjermen mot veien. 

Sukkerertene er i jorden, med stakitt
til å klatre på. 

I tillegg bestemte jeg meg for at purreløken skulle få lov til å flytte fra oljeboksen, hvor de ble sådd, og ut i pallekarmen, hvor de forhåpentligvis skal vokse seg store og fine. Jeg håper ikke jeg har tatt dem for tidlig... Jeg leste at man godt kunne klippe både toppene av dem, samt kutte rottrådene noe, så da forsøker jeg det. Nå krysser jeg fingrene og håper de overlever!

Spirer av purreløk, sådd i drivhus. 

Purreløk, ferdig priklet, kuttet og
utplantet i bedet. 

Årets første jordbær ble for øvrig plukket og spist 16. mai! Det er ikke den helt store avlingen ennå av sorten "Zephyr", men å la noen av jordbærplantene få starte i drivhuset tidlig på våren, tror jeg trygt vi kan kalle en suksess!

Sukuma Wiki - afrikansk kål for norske somrer!

I fjor sommer fikk jeg for første gang frø av en type afrikansk grønnkål som kalles "Sukuma Wiki". Her en en beskrivelse av sorten på Wikipedia. Jeg var naturlig nok litt skeptisk til hvordan denne tropiske planten ville trives i norsk klima, men pussig nok så gjorde den nettopp det! Planten vokser på samme måte som grønnkål, med blader som dannes oppover en ganske tykk stilk, og noen typer blir ganske høye. Bladene er mildere og søtere på smaken enn vanlig grønnkål. Hvis man plukker dem tidlig nok, kan de også spises rå. Hvis man venter til de er større, kan det svare seg å surre dem lett i olje, for eksempel.

Sukuma Wiki til oppaling i drivhuset. 

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg har sådd denne planten også i år. Ettersom jeg nå er den lykkelige eier av et nytt drivhus, har jeg brukt deler av våren til å forkultivere en del planter - blant annet Sukuma Wiki. I går - akkurat da måneden het mai for første gang i år, skiftet også endelig været og vi fikk nydelig varmt vårvær. I dag (2. mai) er det enda varmere, og jeg tenkte at jeg ville prøve å sette ut noen av plantene. Litt usikker på om det er en god idé, tok jeg halvparten av plantene (9 stykker) og satte dem forsiktig ned i bedet mellom radene med hvitløk som jeg sådde i fjor høst.

Potter med Sukuma Wiki til utplanting 2. mai 2017. 

Jeg har altså satt dem ned bakerst i bedet, der de står mest beskyttet mot vær og vind. Men der er de også utsatt for snegleangrep, når kvelden kommer...

Her har kålspirene kommet i jorden. 

Jeg tester derfor ut et tips jeg har fått mot snegler - nemlig ull! Har fått en sekk med saueull som jeg altså har laget en slags "kåpe" av til småplantene. Skulle det bli kaldt igjen, kan det jo også være at ullen vil holde dem varme, men den er der altså primært for å holde sneglene borte fra plantene til de er blitt store nok til å klare seg på egenhånd. Det blir spennende å se om trikset virker, for dette har jeg altså aldri prøvd før.

Kål med ullkåpe på! 

Våronn i kjøkkenhagen...

I dag skriver vi 1. mai og våren er endelig offisielt kommet til Stavanger! Det har i følge meteorologisk institutt vært en usedvanlig kald april måned, og her er et bilde fra 24. april som beviser poenget mitt:

Sluddbyge 24. april 2017! 

Med tanke på at vinteren riktignok har vært den mest snøfattige på mange år, så var kanskje ikke april akkurat tidspunktet å "rette" opp det på... Jeg er i alle fall glad jeg har klart å holde meg i skinnet og ikke sådd eller plantet ut for tidlig. Men i dag er det altså definitivt vår i lufta! Yr.no melder om 15 - 16 grader i skyggen på dagtid hele neste uke, så da tok jeg sjansen og sådde.

Våronn på bybruket...

Jeg har sådd gulbeter, rødbeter, havrerot, buskbønner, samt "Komatsuna" som er en type japansk bladgrønnsak - veldig god i wok og proppfull av vitaminer! Den inneholder mer jern enn spinat, og det passer fint, for spinat har jeg problemer med å få til - den går i blomst med en gang her hos meg. I tillegg har Komatsuna mye kalsium og vitamin A og C. Blir påstått å være spesielt bra for huden.

Jeg sådde også to sorter gulrot som jeg håper gir god avling i år. Men jeg venter fortsatt på at bønnene og sukkerertene jeg sådde inne skal spire, før jeg setter dem ut når været blir litt mer stabilt varmt, kanskje i slutten mai, hvis vi er heldige.

Jordbærene som har fått stå inne i drivhuset i vår har også fått komme ut på dagtid. Prøver å akklimatisere dem litt og håper fortsatt at tiden i drivhuset skal forlenge jordbærsesongen noe. Det er allerede ganske mange jordbærkart på plantene og mye blomster, så det ser lovende ut så langt.

Drivhusjordbær utendørs i sola. Høna passer på... 

Årets store glede er at asparges jeg sådde fra frø i fjor sommer har overlevd vinteren og kommer nå med lett gjenkjennelige skudd! Jeg skal klare å la være å høste av dem i år, og vente til neste år før jeg spiser egenprodusert asparges til middag, men dette ser altså så langt meget lovende ut!

Aspargesen spirer! 

Hvitløken jeg satte i fjor høst vokser også riktig flott. Bedet har vært dekket med hønsekompost, løv og gressklipp og dette har plantene tydeligvis hatt godt av. Mesteparten av jorddekket er nå omdannet til jord, så jeg må nok legge på nytt dekke etterhvert som sesongen skrider fram.

Hvitløk 1. mai 2017. 

I år har jeg sådd purreløk tidlig, og jeg leste nettopp at det var lurt å trimme toppene, så da har jeg gjort det. De skal få stå i denne gamle olivenoljeboksen til de er store nok til å plantes ut og så får vi se om det blir purreløk til høsten...

Nytrimmede purrespirer i drivhuset. 

En av årets nye tester er altså dette: Ull mot snegler! Jeg har vært en del plaget med iberiasnegler spesielt i kassene som står helt inntil støyskjermen i hagen min. Der er det akkurat en perfekt liten sprekk hvor sneglene kan ligge og kose seg i skyggen på dagtid, og så komme krypende over kanten på kassene om kvelden og gå amok i grønnsakene mine! Men i år prøver jeg altså ut et tips fra en venninne - nemlig ull! Hjelper dette, så burde det kanskje tas ut patent på tipset?

Ull mot iberiasnegl - kanskje det hjelper? 

Som bildene viser er jeg ikke tryggere på at været holder, enn at jeg har dekket de nysådde pallekarmene med fiberduk. Den holdet jo også kattene borte fra bedene mine, så den har dobbel funksjon her hos meg. Jeg pleier å fjerne den når plantene har fått en viss størrelse og været er mer stabilt.

Forkultiveringens kunst...

Nå har jeg drevet med kjøkkenhage i noen år allerede, og som før nevnt, så er læringskurven til tider i bratteste laget. En av tingene jeg stadig sliter med å finne helt ut av, er forkultivering, eller oppal av småplanter. Jeg har lenge skjønt at det kan være en lur måte å forlenge sesongen på, om man sår plantene inne og forkultiverer dem tidlig på våren, før de plantes ut når det er varmt nok i været.

Det vil naturlig nok variere hvor tidlig det er lurt å så de forskjellige plantene - noen trenger lang tid på å utvikle seg, som for eksempel paprika og tomater. Mens andre planter vokser kjapt, som for eksempel plukksalat og reddiker.

Tomatplanter avbildet 18. april, sådd 24. januar.

Høsteklar plukksalat, sådd 24. januar - høstet en gang allerede. 

Jeg har også tenkt en del på hva slags jord jeg sår frøene i. Det enkleste er naturligvis å kjøpe ferdig såjord på et plantesenter. Da får man ganske sikkert en jordtype som egner seg godt til å så frø i. Jorden skal nemlig ikke være hverken for tung eller for næringsrik. Men så har det seg sånn at jeg noen ganger tenker at det ikke kan være nødvendig å kjøpe dyr såjord i sekker, når jeg har hagen full av jord fra før av! Derfor prøver jeg noen ganger å så i hagejord som jeg har sollet og blandet med sand. Det har jeg så langt hatt vekslende hell med, for å si det pent.

I motsetning til eierne av  bloggen "Datsja" som i dette innlegget skriver meget utførlig og empirisk om eksperimenteringen med hjemmelaget såjord, så er jeg av lynne hverken tålmodig eller nøyaktig nok til å drive med den slags. Det vil si - jeg noterer jo ned noe av det jeg gjør, og ser absolutt nytten av det, ellers hadde jeg måttet gjøre de samme feilene mange ganger, og det er jo ikke noe som er mer kjedelig enn det...

I år har jeg prøvd å så grønnkål i jord fra hagen, og det gikk ganske dårlig. Jeg skal prøve å summere opp alle feilene jeg gjorde - for hvorfor bare gjøre en feil om gangen, liksom?

Jeg tok altså vanlig hagejord som har et for meg ukjent næringsinnhold, da jeg aldri har fått den testet, men særlig næringsrik tror jeg ikke at den er. Den ble blandet med litt sollet kompost og noe sand - jeg er usikker på blandingsforholdet, da jeg slumpet i vei, som jeg pleier. Så stappet jeg jorden i potter og vannet den godt (feil nr. 1) Jorden var altså gjennombløt da jeg sådde frøene.

Ikke noen suksess! 

Deretter satte jeg pottene inn på badet, hvor det er varme i gulvet og lys døgnet rundt. Dette var i påsken og huset var fullt av gjester, så da glemte jeg dem rett og slett ut noen dager (feil nr. 2) Da jeg kom på å kikke på dem igjen, hadde spirene blitt veldig lange og tynne. Jorden var fortsatt fuktig, men veldig kompakt, og de fleste spirene hadde fått muggdannelse rundt voksestedet.

Heller ingen suksess! 

Jeg har nå satt dem ut i drivhuset, for å se om noen av dem kan berges, men jeg har mine tvil. I stedet har jeg sådd nye grønnkålfrø direkte i drivhuset, denne gangen i ferdigkjøpt såjord.

Sukuma Wiki sådd i såjord

Jeg har også pottet om noen Sukuma Wiki-spirer som hadde blitt ganske lange. De hadde overraskende lange røtter allerede, så jeg satser på at disse vil trives og utvikle seg godt, før de skal settes mellom radene med elefanthvitløk senere i vår, når det er garantert slutt på nattefrosten.

Sukuma Wiki pottet om i litt større potter med såjord. 

Bedet med elefanthvitløk, plantet i fjor høst - avbildet 18. april.
Mellom hvitløken skal jeg plante ut forskjellige typer grønnkål. 

 Bedet med hvitløk har for øvrig vært dekket med et lag gressklipp og vissent løv som jorddekke gjennom hele vinteren. Det ser som forventet ut til å være en svært god idé. Hvitløken spirer godt og bedet er nesten fritt for ugress.

Erfaringer med nytt drivhus.

Da starter erfaringsbloggen med nytt drivhus.

28. januar: Det viser seg å være svært vanskelig å holde jevn temperatur inne med den 2 kw drivhusovnen jeg kjøpte. Jeg har kommet hjem til et drivhus med solen stekende rett inn vinduet og 24 grader inne, og ovnen fremdeles stående på full blast. Den burde ha slått seg av med termostaten på 18 grader, så her er det tydeligvis noe som ikke virker så bra.
Samtidig, når det er frost (som nå, når det er minus 5 grader ute) klarer bare drivhuset å holde + 5 inne. Agurkplantene døde når det ble så kaldt. I går var det minus 2 ute, men windchill-faktoren gjorde at det føltes som minus 14. Huset er jo ikke isolert, så vinden har nok blåst rett gjennom det. Selv ikke 2 kw klarer å hamle opp med det.
Litt tidlig å starte sesongen allerede i januar, kanskje? Tålmodighet vær min venn!

14. februar: Fortsatt samme problem med å holde varmen inne i drivhuset når det er kuldegrader ute. Utetemp: minus 5 innetemp: + 7,6. Poteter ligger til lysgroing i vinduskarmen i drivhuset og klarer seg bra, men jeg er bekymret over at tempen svinger så pass mye fra natt til solrik dag.
Spirene med tomater og chilli ser ut til å klare seg, men vokser ikke noe særlig i det hele tatt, later det til. De har fortsatt ikke fått mer enn de første frøbladene, så noen ompotting er det ikke snakk om på lenge ennå.

Det er også ganske lav luftfuktighet inne i drivhuset nå, når ovnen har stått og blåst tørr og varm luft i flere uker. Da jeg satte den på var luftfuktigheten helt oppe i over 90% men nå er den nede i ca 40%. Jorden tørken ut, og jeg er usikker på hvor fuktig det egentlig bør være i et drivhus for at plantene skal trives? Nå leser jeg at luftfuktigheten bør ligge på mellom 60% og 85%, så da er det nok ganske riktig for tørt, tenker jeg.

Ny test: Jeg koblet nå fra den 2kw vifteovnen som har stått på siden januar. I stedet satte jeg inn en gammel stråleovn på 1500 watt og satte så en gryte med varmt vann på toppen av ovnen. Får se om den klarer å gjøre noe med både temp og luftfuktighet inne i drivhuset. Ettersom vifteovnen på 2000 watt ikke klarer å varme opp huset til mer enn 7 grader, så klarer neppe en på 1500 det heller - det er jo så enkel matematikk at selv jeg klarer det, men jeg lurer på hvor mye den gryten med varmt vann har å si - også for tempen? Testing, testing... Etter en times tid hadde tempen sunket til 6,6 grader og fuktigheten hadde steget til 60%.
Nok et kvarter senere er tempen sunket til 6,1 og fuktigheten opp til 65%.
Da hadde jeg ikke nerver til mer, så jeg plugget i en jordet padde og satte på begge ovnene. Nå står det altså 3,5 kw på i drivhuset. Min kjære kommer sikkert til å bli sååå begeistret når han får strømregningen denne gang... Og fem minutter senere røk 10 amper sikringen som også betjener kjøkkenet og grovkjøkkenet, i tillegg til carporten som er det uttaket som er blitt strukket til drivhuset. Etter å ha skiftet sikring, koblet jeg fra 1500 watts stråleovnen, og plugget inn igjen vifteovnen, men jeg lot vanngryta stå igjen på ovnen.

Foreløpig læringsutbytte: Ikke så frø for tidlig! Februar er for tidlig - for ikke å snakke om januar! De som sier at de sår tomatfrø i romjulen har nok helt andre muligheter til å drive fram planter innendørs enn jeg har. Vi har nå blitt enige om at jeg ikke skal begynne å varme opp drivhuset før måneden heter mars. Selv da skal jeg se været an - er det snø og minusgrader, venter jeg til gradestokken i det minste har begynt å krype oppover.

13. april: Nå spirer og gror det i drivhuset. Vi er kommet godt forbi vårjevndøgn, og dagene blir merkbart lenger. Jeg tok inn kassene med Zephyr-jordbær i drivhuset, og det har resultert i to ting; plantene tror det er sommer og setter både blad og ikke minst blomster som bare det. Samt - ikke fullt så hyggelig; plantene ble angrepet av bladlus! Jeg har sprøytet plantene med en blanding av vann med grønnsåpe, olje, bakepulver og 1 dråpe Zalo, og det ser ut til å ha tatt knekken på lusa - hurra! Jeg er litt spent på om de vil utvikle bær, når det ikke er insekter inni drivhuset til å bestøve dem?

Masse blomster på jordbærene i april! 

Så har jeg pottet om tomatplantene mine i litt større potter, men la merke til at de nesten ikke hadde utviklet røtter i det hele tatt. Nå har jeg skjønt at de skal få lov til å tørke litt ut mellom hver vanning, slik at røttene får anledning til å lete etter vann, og dermed strekke seg og utvikle seg, så da holder jeg litt igjen på vanningen og ser hvordan det går.

Til høyre i vinduskarmen står sorte cherrytomater. Foran i bildet
har jeg sådd Tagetes, også kalt Fløyelsblomst som skal plantes
ut, sammen med grønnsaker i bedene senere i sesongen. 

Til venstre står bifftomater av litt varierende størrelse, selv om
de ble sådd samtidig 24. januar - unødvendig tidlig har jeg lært.

Jeg har også sådd plukksalat i krukker, og disse har jeg allerede høstet av to ganger. Da bladlusene ble fordrevet fra jordbærplantene, søkte de tilflukt i salaten, men nå har også de fått en omgang "såpevask", så da ble det ikke noe salat på lusa, heller!

Til slutt noen ord om chilli og paprika. Chillien ble sådd inne 24. januar og paprikaen 3. februar. Begge deler ble satt ut i drivhuset 25. februar, og det var nok vel tidlig for dem, tenker jeg. Begge plantesortene har bare så vidt utviklet mer enn frøbladene, og det på mer enn 2 måneder! Jeg tror ikke egentlig det skal ta fullt så lang tid, men hva vet jeg? Som sagt; mitt første år med drivhus og læringskurven er bratt...

Vinduskarmen med alle plantene. Helt til høyre har jeg hengt
opp noen potter med mer jordbærplanter. Kanskje klarer jeg å
strekke sesongen noe lenger? Håper på det!