Mangfold i kjøkkenhagen!

Jeg holder oversikt over hva og når jeg planter i kjøkkenhagen, i et excel-ark på pc-en min. Dette gjør jeg for å kunne lære fra år til år hva som fungerer best, samt hvilke sorter jeg hadde suksess med, og omvendt. Jeg ser at for hvert år som går, blir det flere og flere spennende sorter jeg bare må prøve å dyrke! Jeg regner med at kjøkkenhageentusiaster skjønner hva jeg snakker om...

I år har jeg regnet raskt sammen, og funnet ut at jeg så langt har 56 forskjellige grønnsaker, frukt og bær i hagen min. Da har jeg ikke talt med noen bærbusker og frukttrær som er for små til å bære frukt ennå.

Så har vi naturligvis pryd-busker og -trær, som for eksempel syrin og blomstrende rips som blomstrer tidlig og som humlene liker godt. Disse tar jeg for enkelhets skyld ikke med i kjøkkenhage-regnskapet.

Jeg har et bevisst forhold til dette, og forsøker å finne ut hvilke sorter som trives sammen og hvilke som ikke gjør det. Her får jeg heldigvis hjelp av det store Internettet, for ellers ville jeg brukt fryktelig lang tid på å finne ut alt sammen på egenhånd. Det finnes mengder av artikler om samplanting, eller "companion planting" som det gjerne kalles på engelsk. Det er ikke alltid samsvar mellom disse artiklene, så noe prøving og feiling må man regne med å gjøre selv også.

I år prøver jeg for første gang å så basilikum i pottene som tomatene står i. Disse to plantene skal ha en gunstig virkning på hverandre. Dette kan jeg nå bekrefte, etter å ha observert følgende i drivhuset:

Basilikum trives i tomatpottene. Jeg har vært litt påholden
med frøene, ser jeg... 

Basilikum og tomater er gode
venner - også i pottene! 

Sammen med noen av maisplantene har jeg sådd klatrebønner. Meningen er at bønnene skal kunne bruke maisstilkene til å klatre i. Den andre typen mais har fått selskap av squashplanter som allerede holder på å vokse ut av kassen!

Kassen til venstre har gulrøtter mellom sukkerertene, og
kassen til høyre har mais bakerst og flere typer squash foran. 

Jeg har vært ute og tynnet litt i gulrotrekkene, for å lage plass til at gulrøttene kan få vokse seg store og fine. Men selv de gulrøttene jeg luket bort kan fint spises, bare se her:

Gulrøtter som ble luket bort til fordel for andre kan godt spises! 

Jeg vil sterkt anbefale mangfold i hagen. Det er mangfold som er stikkordet i naturen, og dette bør vi så langt det lar seg gjøre strebe etter å etterleve i hagene våre også!

Varmeste mai på over 100 år!

Ja, så var den over - den varmeste mai-måneden på over 100 år, i følge meteorologisk institutt. Jeg er klar over at det sannsynligvis er nok et utslag av klimaendringer, men klarer likevel ikke å la være å glede meg over sommervarmen. Og ettersom jeg i fjor innrømmet at jeg slet litt med å holde motivasjonen oppe med alt det dårlige været vi slet med da, (se her for beskrivelse av den våteste sommeren i manns minne) så bør jeg nok for balansens skyld informere om hvor utrolig velsignet jeg føler meg i år!

Sukkererter, mais, kål, squash og havrerot trives i varmen! 

Forkultivering av planter er en god ide! 

Selvsagt kan mye av suksessen i år skyldes værgudene, men noe tar jeg ubeskjedent nok æren for selv også! Ettersom jeg nå er den lykkelige eier av et hjemmesnekret drivhus, har jeg fordelen av å kunne forlenge sesongen en god del med å forkultivere plantene der og plante dem ut når de er blitt robuste. Sukkerertene har for eksempel startet livet sitt i drivhuset. Det samme kan sies om maisen og squash-plantene mine, som er avbildet over her.

En annen ting jeg har hatt litt problemer med opp gjennom årene, er gulrot. Det synes jeg til dels er ganske vanskelig å få til. I år har jeg forsøkt å så dem i melkekartonger og la dem stå i dem til de har blitt halvstore, før jeg planter dem ut i kassene. Det ser så langt ganske lovende ut.

Potetene jeg satte 7. april, vokser og trives og ser foreløpig veldig bra ut. På grunn av varmen og tørken vi har hatt de siste ukene regner jeg med at faren for tørråte er overhengende, men foreløpig ser plantene både kraftige og friske ut. Jeg kan legge til at jeg har jorddekke på de aller fleste av bedene mine, og dette hjelper til med å holde på fuktigheten i jorda. Det er utrolig hvor stor forskjell det er på krukker og bed som står uten jorddekke, og på dem som har det!

Potetåkeren foran drivhuset. 

Inne i drivhuset står tomatplantene jeg slet sånn med i vinter og ser ut som de stortrives i varmen. De bærer mye blomster, så jeg krysser fingrene og håper på mye spennende tomater i sommer.

Agurkplantene mine vokser også fort i varmen. Heldigvis er det fortsatt ikke innført vanningsforbud i Stavanger - bare grillforbud!

Luking og tidevannstabeller...

Hvis du som leser dette har en hage, har du sikkert også bestemt deg for å luke litt ugress i ny og ne. Selv er jeg ikke veldig opptatt av det, men sånn på denne tiden, før 17. mai, pleier jeg å ta en liten runde og luke løvetann i innkjørselen, til ære for nasjonaldagen vår, liksom.

Et velkjent syn for mange...

Hvis du har lukt, har du kanskje også lagt merke til at ugresset noen ganger later til å sitte mer fast enn andre ganger? Det har i hvert fall jeg! For noen år siden kom jeg over en teori som var så fascinerende at jeg bestemte meg for å teste den ut. Teorien er som følger: Dersom man luker når havet er på vei mot fjære sjø, sitter røttene mer fast i bakken, enn hvis man luker på flo.

Altså bestemte jeg mer for å sjekke tidevannstabellen neste gang jeg syntes det gikk enten ekstra trått å få opp røttene, eller omvendt; at de nærmest løsnet av seg selv. Etter flere ganger å ha konstatert at det var samsvar mellom disse hendelsene, har jeg nå begynt å konsultere tidevannstabellen før jeg går i gang med lukingen.

Luking langs carporten...

Ferdig resultat på no-time! 

I dag var det flo klokken 11:27 og 23:51 og fjære sjø klokken 05:17 og 17:41. Det vil si at jeg enten måtte luke før 11:27, eller vente til etter 17:41. Jeg kan legge til at jo nærmere tidspunktet for fjære man kommer, jo lettere kommer ugressrøttene opp. Altså ble det luking fra morgenen av i dag!

Prinsippet kan naturligvis også anvendes for høsting av rot-grønnsaker. Prøv å sjekke tidevannstabellen før du luker neste gang, og se om det stemmer for deg også!

Jeg bor ved kysten, så jeg er litt usikker på hvordan dette prinsippet virker for folk i innlandet? Tidevannstabellen varierer jo også fra sted til sted langs den langstrakte kysten vår. Er det andre som har liknende erfaringer med dette, så skriv gjerne i kommentarfeltet.

Slik lager jeg jord til plantekassene mine!

Siden jeg så smått startet med kjøkkenhage for 6 år siden, har læringskurven vært mildest talt bratt! Som man kan lese i for eksempel dette blogginnlegget fra 2013, så startet jeg latmannshagen min med pallekarmer med ugressduk i bunnen og (huff, ja!) kjøpt plantejord i sekker som jeg fylte opp kassene med. Flere år og et par kvantesprang senere, har jeg lært mye - ikke minst om jord.

Det er flere grunner til at den jorden man får kjøpt på plantesentre ikke er så lur å bruke. For det første er det svært lite miljøvennlig, da jorden er laget av gamle torvmyrer, noe som er en begrenset ressurs, og som (ikke minst) frigjør en masse co2 til atmosfæren når de graves opp. Som kjent er det mer enn nok av denne drivhusgassen i atmosfæren allerede!

I tillegg er jorden svært næringsfattig og holder dårlig på fuktighet, ettersom den består av, som sagt, torv. Den er også stort sett helt død, fordi den er behandlet for å drepe eventuelle frø, slik at den blir ugressfri. Til slutt er det også en særdeles dyr måte å fylle opp plantekasser på.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan man lager jord selv, slik at også de med begrenset økonomi skal kunne anlegge kjøkkenhage. Er man heldig (slik jeg var for et par uker siden) og får fatt i gratis pallekarmer, kan det faktisk koste temmelig nøyaktig null kroner å sette opp et par plantekasser med jord, ferdig til å så frø i! Her skal jeg vise hvordan man gjør det:

Jeg startet med å male kassene mine, ettersom de øvrige kassene mine også er malt. Dette er selvsagt ikke nødvendig. Etter å ha satt dem sammen, satte jeg begge pallekarmene i 2 høyder rett ned i gressplenen - slik:

Pallekarm rett på plenen. 

Pallekarm rett på plen/ugress/mose...

Så dekket jeg bunnen av kassene med et lag gamle aviser - rett oppå gresset:

Gamle aviser i bunnen av kassen. 

Så fylte jeg trillebåren min med gammelt plantemateriell fra grovkomposten min. De fleste med hage har en komposthaug, og har du det ikke, så sørg umiddelbart for å skaffe deg en! Uskikken med å legge hageavfall i den brune dunken som kommunen tømmer, er rett og slett ikke så smart. Da gir du nemlig bort verdifulle næringsstoffer som hagen din trenger. Trillebårene tippet jeg rett i kassene, slik:

Tørt løv, gamle bregnerester, kvist og kvast. 

Løv, småkvist og rester av fjorårets blomkarsestilker. 

Oppå dette la jeg så et trillebårlass med hestemøkk som har ligget i en haug og godgjort seg i noen måneder. Hestemøkk er gull verdt for en hageeier! Men for rideskoler er det som oftest et avfallsproblem. De må betale for å få fraktet bort møkka, så de blir som regel bare begeistret for all møkka som hageeiere er villig til å frakte bort gratis. Vinn - vinn, med andre ord!

I møkka yrer det av liv! 

Her er hestemøkk spredd utover på toppen av komposten. 

Så var det bort i den andre komposthaugen min. Der har jeg uferdig varmkompost liggende til ettermodning, sammen med talle fra hønsehuset og litt mer hestemøkk. Den haugen er rene meitemarkfabrikken! Jeg er så glad i meitemarkene mine - de er jordas flittige arbeidere og omdanner plantemateriell og matrester til fantastisk flott og næringsrik jord til plantene mine!

Kompost spredd utover på toppen av møkka. 

Til slutt hentet jeg vanlig hagejord fra en haug jeg har liggende, og som er resultatet av at vi grov et hull i plenen for å sette opp drivhuset mitt. Den jorden er av ganske dårlig kvalitet. Det er en litt tung leirjord, iblandet litt småstein og annet fra da huset vårt ble bygget for 30 år siden. Jeg blandet den med litt sand jeg fikk fra en kamerat da en lekeplass skulle opprustes, og sanden kastes.

Leirjord fra hagen, blandet med sand.

Her er sandjorden blandet og rakt utover i et jevnt lag på toppen. 

Nå er kassene klare til bruk. Jeg kommer antakelig til å så frø direkte i disse kassene. Frøene liker ikke så veldig mye næring når de spirer, men etterhvert som de trenger mer næring, søker røttene ned i de mer næringsrike lagene under, hvor meitemarkene og mikroorganismer jobber utrettelig med å lage ny jord og frigjøre næringsstoffer så plantene kan nyttegjøre seg dem. Det er et genialt og superenkelt system.

Jeg brukte et par timer på å sette opp disse kassene og fylle dem med jord. Og dersom jeg ikke regner med malingen, som jo er valgfritt, kostet det meg absolutt ingenting. Det skal ikke være nødvendig å være Krøsus for å anlegge hage. Med litt oppfinnsomhet og litt egeninnsats kommer man svært langt!

Utplanting av kål...

I dag tok jeg sjansen og plantet ut noen av kålplantene som har stått til forkultivering i drivhuset siden midten av mars. Våren er kommet til Stavanger, og selv om temperaturen fortsatt ligger noe lavt, håper og tror jeg at faren for nattefrost er over.

Den forhatte brunsneglen har jeg ikke sett noe til ennå, men det skyldes nok heller dårlig syn enn noe annet, er jeg redd... Jeg har imidlertid tenkt å prøve ut kobbertape mot snegler i år, så da har noen av kålplantene fått tomme dorullkjerner med kobbertape rundt seg.

Her er småplantene satt utover i kassen før utplanting. 

Jeg har sikkert satt dem litt for tett, men regner nesten med at ikke alle vil klare seg, så da tynnes det nok ut i rekkene før de begynner å kreve større plass. I denne kassen har jeg palmekål og en rød grønnkåltype som er av russisk herkomst.

Her har plantene fått komme ned i kompostjorden i kassen. 

Jeg satte også ned noen få blomkarse-planter mellom kålen. De sprer seg villig og vil forhåpentligvis dekke jorden under kålplantene, som vokser mer opp i høyden. Blomkarsen er av en lav type.

Her har noen av plantene fått kobbertape rundt seg. 

Jeg lot med vilje være å ta kobbertape rundt alle plantene. Hvis de uten kobber blir oppspist, mens de med kobbertape klarer seg, vil jeg kunne være mer sikker på at det faktisk er snegler som har vært på ferde, og som har blitt skremt av kobbertapen. Prøver å gå litt vitenskapelig til verks nå og da...

Til slutt satte jeg ut noen av de største Sukuma Wiki-plantene mine i et bed jeg har dekket med hestemøkk. Jeg tør ikke sette ut alle plantene på en gang. Hvis sneglene går amok i bedet, vil jeg gjerne ha noen planter i bakhånd. Jeg har også satt ut noen ringblomster langs kanten av bedet.

Her har noen av Sukuma Wiki-
plantene mine kommet i jorda. 

Årets tomater - frø sådd i planterull og ved stikling.

23. januar: 
Den som driver med kjøkkenhage vet at det aldri går en sesong uten at man lærer noe nytt.

Jeg har også tidligere henvist til videobloggen "Hansmann's Hage". I dette innslaget forklarer hun hvorfor det kan være lurt å forkultivere plantene i en såkalt "planterull". Jeg har selv slitt litt med forkultivering, og kan vise til opptil flere måter det ikke er lurt å gjøre det på - blant annet her.

Denne metoden så derimot så forlokkende enkel ut at jeg bestemte meg å for å forsøke det i år.

Det første jeg gjorde var å så tomatfrø i planterull. Det gjorde jeg 23. januar. Rullene ble satt i et glass vann med en plastpose over på badet, som har varme i gulvet og derfor alltid holder ca 24 grader.

Planterull med 6 forskjellige frøsorter.

29. januar var de fleste spirene blitt store nok til å overføres til jord. Mine spirer hadde ikke fullt så lange røtter som vist i videoen over, og lot også til å stikke lenger opp over kanten av planterullen enn vist. Det er mulig at dette skyldes at lyset på badet stort sett står på døgnet rundt hos oss.

Åpnet planterull med spirer og røtter.

Kanskje ikke så lett å se hvor lange røttene er, men der er der...

Jeg bestemte meg for å legge spirene på avispapir, i stedet for plast (som vist i videoen). Dette av to grunner: For det første forsøker jeg etter fattig evne å begrense plastbruken i hverdagen, og for det andre tror jeg at det vil medføre at jeg kan plante rullene direkte ut i potter når plantene blir store nok, og drivhuset er varmt nok. Avispapiret vil jo gå i oppløsning i jorden, og jeg regner med at røttene klarer å trenge gjennom vått avispapir uten problemer. På denne måten forstyrres plantene minst mulig, og burde ha gode muligheter for å trives og vokse seg store.

Først legges jord i en stripe på avissiden - opp mot kanten...

Så legges spiren forsiktig oppå jorden...

Dernest dekkes det hele med et nytt lag jord...

Så brettes bunnen av rullen opp...

før avisen rulles forsiktig rundt jorden med spiren inni.

Den nye planterullen plasseres så
i en vanntett beholder
(her et gammelt yoghurt-spann)

Bøttene med tomatspirer er nå satt i vinduskarmen i et
sør-øst-vendt vindu. Temperaturen holder omtrent 22. grader. 

Jeg har passet på å merke de forskjellig rullene godt, så jeg skal kunne vite hvilken sort de inneholder. Jeg har sådd 5 forskjellige tomatsorter i år - de fleste gamle plantearv-sorter. Den eneste sorten som var en F1 hybrid, var den som aldri spirte i det hele tatt. Kanskje like greit...

8. mars: 
Etter en ukes tid flyttet jeg planterullene ut av stuen, fordi rommet var for varmt. Spirene ble lange og tynne, og strakk seg etter lyset. I stedet satte jeg dem ned i kjellergangen, hvor det ikke står varme på og temperaturen ligger på rundt 10-12 grader. Imidlertid er det fortsatt for lite lys der, og omstendighetene er på ingen måte optimale for tomatplanter. Nå kan jeg se tydelig forskjell på de forskjellige sortene. Noen er åpnebart mer hardføre enn andre.

"Princess of the night" har ikke
likt seg noe særlig...

"Russian Orange Oxheart" ser heller
ikke overvettes begeistret ut, men
ser ut til å klare seg på et vis.

"Blue Beauty" ser derimot ut til å
klare seg ganske godt!

"Cour de Antan" ser heller stusselig
ut! Har mine tvil om disse klarer seg.

Jeg har nå flyttet spirene inn på arbeidsrommet mitt, hvor jeg har kunstig lys over dem. Det er imidlertid litt varmt der inne, så vi får seg hva som skjer med dem når de får stå under lys hele dagen og med jevn temperatur på +20 grader.

13. mars: 
Allerede etter fem dager kan jeg se at det var lurt å flytte plantene til et litt varmere sted med jevnt overlys om dagen. Jeg har slått av lyset om kvelden, slik at plantene har fått 8 - 12 timers natt.

Princess of the night

Russian Oxheart

Blue Beauty

Cour de Antan

I tillegg prøver jeg i år noe nytt; jeg tok avlegger av en sort jeg hadde i drivhuset i fjor. Den heter "Golden Delight". Det jeg gjorde var å knipe av en gren av en tomatplante og sette den i vann til den fikk røtter. Så satte jeg den i en potte og den har stått kaldt i kjellergangen hele vinteren, og det har den tålt ganske godt. I februar la jeg merke til at den hadde fått et nytt sideskudd nokså langt nede på stammen, så dette knep jeg også av og satte i vann.

Sideskudd med rottråder.

Sideskuddet pottet i såjord.

Jeg har nå satt det nye skuddet i en potte med såjord og satt potten sammen med de andre planterullene på arbeidsrommet mitt under lys. Hvis dette virker, bør jeg få to tomatplanter som er kloner av morplanten, til sommeren. Det blir spennende å se om de bærer frukt.

18. mars: 
I dag har jeg flyttet 5 av "Blue Beauty"-plantene ut i drivhuset i melkekartonger. Det samme har jeg gjort med 5 av de 9 "Russian Orange Oxheart" som har overlevd til nå. Jeg har fortsatt 5 stk "Blue Beauty" stående inne på arbeidsrommet mitt, sammen med "Cour de Antan" og "Princess of the Night" som jeg ikke tror vil klare seg i drivhuset ennå. Jeg har satt på varme i drivhuset og det varierer mellom over 20 grader på dagtid, når solen står på, til under 10 om natten. Jeg håper at plantene som nå er satt ut vil herdes, men beholder noen innendørs, så jeg kan sammenlikne plantene.

18. mars har spirene blitt så store.

Ikke noe særlig rotsystem ennå. 

Som man kan se turde jeg ikke stappe hele planterullen i melkekartongene, så de ble forsiktig pakket opp. De hadde ikke utviklet noe særlig rotsystem ennå.

Russian Orange Oxheart i vinduskarmen i drivhuset. 

Blue Beauty i melkekartonger i drivhuset. 

7. april: 
De forskjellige tomatsortene har veldig forskjellig trivselsfaktor. De som ser ut til å klare seg best er sortene "Blue beauty" og "Russian Orange Oxheart".

Blue beauty i to forskjellige typer jord; såjord fra Plantasjen
bakerst og kompostjord fra egen hage foran. 

Russian Orange Oxheart i såjord
bakerst, og Cour de Antan i egen
kompostjord foran. 

Den sorten som ikke ser ut til å trives i det hele tatt, er "Princess of the night" som er en svart cherrytomat. Så langt har bare en stusslig liten spire overlevd. Får se om det blir noe av den...

Princess of the Night helt til høyre. 

15. april: 
Nå har våren kommet til vestlandet for alvor! Tomatplantene har flyttet opp på en hylle i drivhuset. Der trives de og vokser godt. Jeg har ikke vannet dem i det hele tatt, og de har fått stå i fred. Det ser det ut til at de har hatt godt av. Nå kommer til og med de små puslete plantene, og de som var kommet lengst for et par uker siden, vokser og ser friske og fine ut. Jeg tror det blir tomater i år også!

Lengst til venstre på bildet under står den tomatplanten som jeg tok som stikling av den som hadde overvintret i kjellergangen min. Den opprinnelige stiklingen måtte jeg imidlertid kaste, da den så heller stusslig ut. Da jeg trakk den opp av potten så jeg at den nesten ikke hadde utviklet rotsystem i det hele tatt. Men den nye stiklingen ser ut til å komme seg fint, så det kan hende at dette er en hensiktsmessig måte å videreføre tomatplanter fra en sesong til neste. Tiden vil vise om jeg har rett i mine antakelser...

Tomatene ser ut til å trives på hyllen i drivhuset. 

20. april: 
Nå har våren kommet til vestlandet og tomatene ser ut til å trives i varmen. I går fikk de litt vann for første gang på flere uker, da jorden har vært fuktig helt fram til nå. Plantene har godt av å tørke litt ut mellom hver vanning, da det stimulerer røttene til å utvikle seg og søke etter vann.

Selv de minste plantene ser ut til å komme seg nå...

Friske og sunne tomatplanter med kraftig stamme. Til høyre
er Golden Delight-planten jeg tok som stikling i vinter. 

Tørste tomatplanter har fått vann... 

26. april: 
I dag var det tid for ompotting av de største tomatplantene mine. De har stått på en hylle litt høyt på veggen i et par uker, og der har de virkelig kost seg. I fjor prøvde jeg en metode, men syntes ikke jeg fikk så stor avling. Du kan lese mer om det her. Plantene ble høye og bladrike, men bar heller lite frukt. I år har jeg lest meg til at det kan være lurt å vente med gjødsling til plantene blomstrer, så da forsøker jeg en ny vri i år:

Plantene har vokst seg store i
såjord i melkekartonger! 

I stedet for lecakuler i bunnen, har jeg i år sand i bunnen av bøttene. Jeg bruker de samme plastbøttene som i fjor - de fungerte bra og var passe størrelse:

Sand i bunnen av bøttene. 

Bøttene har hull i sidene, omtrent 5 cm over bunnen for dreneringens skyld. I høst fikk jeg et par tilhengere med hestemøkk, og jeg har forstått at det er fint å dyrke tomater i, så dermed la jeg et lag hestemøkk på toppen av sanden og laget en grop i midten til å sette plantene nedi.

Hestemøkk blandet med halm på toppen av sanden. 

Ganske godt rotsystem...

Jeg var ute i en av pallekarmene mine og hentet jord. De har stått med kompost gjennom vinteren og er full av mark som omdanner komposten til jord. Jeg sørget for å få med noen meitemarker i jorden som ble fylt på tomatpottene. Jeg har også tatt vare på eggeskall gjennom hele vinteren. De har jeg kjørt gjennom en foodprocessor og knust dem til et litt grovt pulver. Dette blandet jeg inn i jorden.

Jord med knuste eggeskall. 

Til slutt hadde 8 av de største plantene kommet over i store potter. Nå er de flyttet ned i vinduskarmen i østvinduet, hvor de også stod i fjor sommer. Det er fortsatt relativt kjølig om nettene, og selv om jeg har varme på i drivhuset, er det ofte ikke mer enn 10 grader om natten. Men plantene ser ut til å tåle det, så jeg satser på at det går bra.

Tre sorter tomater i vinduskarmen; Golden Delight,
Blue Beauty og Russian Orange Oxheart. 

De siste plantene er så små at de skal få vokse litt lenger i melkekartongene sine. Jeg lurer for øvrig på hvor i all verden jeg skal ha dem hen? Drivhuset er fylt til bristepunktet med planter allerede!

2. mai: 
I dag pottet jeg om de siste tomatene. Til neste år skal jeg definitivt sette tomatspirene i næringsfattig jord til å begynne med. Disse plantene som hadde stått i egen kompostjord hadde ganske dårlig rotsystem. Jeg regner med at de rett og slett har fått for mye av det gode for tidlig. Jeg har nå satt dem over i samme typen plastbøtter som de andre og fylt bøttene med sand i bunnen, så et lag kompost med hestemøkk, og så fylt opp bøttene med vanlig hagejord fra sekk. Får se hvordan det går.