Reisetrang i Korona-tider

Det er mange som er lei seg for at den planlagte ferieturen gikk i vasken på grunn av korona-pandemien, og kanskje er du en av dem? Da har jeg lyst til å utfordre deg litt. Jeg har lyst til å prøve å få deg til å tenke annerledes rundt hva ferie egentlig er, og hvorfor vi drar så ofte utenlands.

Ferie er noe alle mennesker har behov for av og til. Et avbrekk fra hverdagens slit og mas; sure sjefer, krevende kunder, alt for mye lekser, overtid, køståing, buss for tog - listen kan gjøres uendelig lang. Men det handler svært ofte om å komme seg bort fra en hverdag som oppleves som slitsom og krevende - å få et lite pusterom for å kunne slappe av og nyte livet.

Men hva om du klarte å lage deg et liv som ikke var så slitsomt at du måtte reise bort for å komme vekk fra det? Hva om du klarte å skape deg et pusterom akkurat der hvor du bor? Jeg har de siste 7 årene holdt på med akkurat det. Jeg har også vært sliten og følt trang til å reise bort fra alt sammen, men de senere årene har denne trangen fortatt seg ganske kraftig. Grunnen er rett og slett at jeg har skaffet meg en kjøkkenhage!

Den har ikke alltid sett ut slik som på bildet under. Jeg startet i det små, med noen få pallekarmer, og så har det ballet på seg i årenes løp, med både flere plantekasser, høns og drivhus av gamle vinduer.

Middagen inntas gjerne i hagen. 

Dette bildet er tatt fra nøyaktig samme vinkel for 7 år siden. 

I 2013 fikk jeg besøk av nrk lokalen som her i Rogaland hadde et innslag på den tiden som de kalte "Ønskedrøm på lavt nivå". Jeg var ganske fersk som hobbygartner da og ønsket meg tips og råd fra en som kunne noe om økologisk grønnsaksdyrking - og det fikk jeg! 

Bjarne fra den økologisk gården på Ullandhaug
kom og ga meg tips og råd som hjalp meg i gang. 

Hvis du leser de første innleggene på denne bloggen vil du se hvor mye jeg har lært i løpet av disse årene - og det fantastiske med denne interessen er at man rett og slett aldri blir utlært! Det er alltid noe nytt å lære, nye lag med forståelse av hvordan naturen er skrudd sammen, rett og slett! 

Som man kan se er ikke hageflekken min spesielt stor... 

Vi nordmenn har lagt oss til noen reisevaner som kanskje ikke er bærekraftige i lengden - for å si det litt pent. Kanskje ikke minst her i oljefylket Rogaland har mange lagt seg til reisevaner som ville fått folk flest til å riste på hodet bare for noen få tiår siden. Weekend-tur til New York er ikke uvanlig. Shoppingturer til London, Paris, København og Warszawa tar man gjerne flere ganger i året. I tillegg må man selvfølgelig reise på sommerferie og den går like gjerne til Thailand som til Hellas eller Spania. Kanskje har vi godt av å stanse opp litt og kjenne etter hva som egentlig er viktig? 

Skal vi ta opp igjen det hodeløse overforbruket når korona-pandemien er over, eller skal vi benytte anledningen til å legge om vanene våre nå når Moder Jord har gitt oss en sjanse til refleksjon? 

Når man kan ha et så morsomt, avslappende og interessant liv hjemme i sin egen hage - hvorfor i all verden skulle man da ønske å dra bort fra det? 

Samplanting i drivhuset og viktigheten av jorddekke.

Jeg forsøker så langt det er praktisk gjennomførbart å drive hagen min etter permakulturelle prinsipper. For den som er ny med begrepet "permakultur" finnes det flere gode nettsteder å lese litt om systemet. Det anbefales for alle som er interessert i å forstå hvordan alt i naturen henger sammen, inkludert oss mennesker og det vi foretar oss.

For den som kjenner til systemet, vil det ved første øyekast virke noe paradoksalt med en kjøkkenhage i et villastrøk, primært basert på pallekarmer og med relativt sirlig orden (nummererte kasser, etc.)

Kjøkkenhagen min basert på nummererte pallekarmer. 

Jeg holder likevel fast på min oppfatning at jeg driver den på grunnlag av permakulturelle prinsipper, så langt det er praktisk mulig. Blant annet er jeg tilhenger av mest mulig mangfold i hagen. Jeg driver med utstrakt bruk av samplanting, noe blant andre Sara Bäckmo har skrevet om her.

I drivhuset er det ikke så selvsagt å få til samplanting. Jeg bruker drivhuset mitt (som min kjære laget til meg av gamle vinduer) litt forskjellig i løpet av året. På våren brukes det primært til oppal av planter, for å forlenge dyrknings-sesongen. Jeg sår også salat i krukker i drivhuset, slik at jeg kan høste salat fra tidlig vår til sent på høsten. Når oppal-sesongen er over og alle småplantene er satt ut, brukes drivhuset til varmekrevende vekster som ikke tåler vårt nordiske sommerklima.

Oppal-planter i drivhuset i april.

Tomater har jeg dyrket i flere år, med noe vekslende erfaringer. Jeg synes det er spennende å prøve ut nye ting. Derfor sår jeg alltid noe jeg aldri har prøvd før hvert eneste år. Noen tomatsorter er mer eksotiske enn andre, og disse er det selvfølgelig veldig morsomt å prøve seg på. I fjor hadde jeg 7 forskjellige tomatsorter, og det var ikke alle som var like gode, rett og slett. Blant annet hadde jeg en sort som så veldig spennende ut, men som var utrolig kjedelig og intetsigende på smaken. Da frister det ikke å så den neste år. I år har jeg faktisk bare en type, og det var den jeg syntes var best i fjor, nemlig sorten "Stripes of yore". Tomatene blir gule med mørkelilla striper når de blir modne, og de smaker himmelsk!

Tomatsorten "Stripes of yore". 

Tidligere år har jeg sådd basilikum i tomatpottene og det fungerer fint. Basilikum og tomater er gode venner. I år ville jeg prøve å så spinat i tomatpottene. Spinat skal også etter sigende være "venner" med tomater, så nå prøver jeg det. Spinat er ellers noe jeg aldri helt har knekt koden på når jeg har sådd det tidligere. Jeg tror at den har lett for å gå i stokk (blomstre) når den blir utsatt for våre lange, lyse sommernetter, men nå prøver jeg altså å så den i drivhus sammen med tomatene, så får vi se hvordan det går.

Spinatfrø sådd i tomatbøttene. 

Jeg har også et opp-murt bed inne i drivhuset, og der har jeg satt ned fire agurkplanter. Mellom dem har jeg sådd reddiker og Ekebladsalat, som begge skal være gode venner med agurkplanter. Mursteinene med hyssing på bildet er lagt der så agurkplantene skal ha noe å klatre på når de blir større. Hyssingen er festet i taket på drivhuset. Også denne patenten er ny av året...

Agurkplanter med selvvannings-slange. 

I hagen er jeg alltid påpasselig med å dekke til jorden. I naturen ligger jorden aldri bar - bortsett fra når det har vært vulkanutbrudd, jordskred, eller andre naturkatastrofer. Tenk på hva som skjer med huden når du skraper deg opp og begynner å blø. Da produserer kroppen raskt en skorpe  for å dekke til det åpne såret. På tilsvarende måte er det i naturen når jorda blir blottlagt. Det vi mennesker i vår uforstand har valgt å kalle "ugress" er naturens eget "plaster på såret".

I drivhuset må jeg altså også passe på at jorda ikke ligger åpen, og da er det å så lave matplanter som jorddekke et godt alternativ.

Du kan bruke mye forskjellig som jorddekke. Det å så det som på engelsk kalles "cover crops" (jeg vet ikke om noe godt norsk ord som dekker begrepet) er en metode. En annen måte er simpelthen å dekke til jorda rundt plantene du vil dyrke. Det jeg bruker mest, er enten gressklipp, eller treflis, rett og slett fordi det er det jeg har mest av i hagen min. Gressklipp får jeg naturligvis når jeg slår gresset, og har du ikke plen, er jeg ganske sikker på at du har en nabo eller to som er glad til for å bli kvitt gressklippet... Treflis lager jeg av kvister som blir til overs når jeg beskjærer trær og busker i hagen. Jeg har en enkel men god kvistkvern som jeg kjøpte på Felleskjøpet for noen år siden som hjelper meg med å håndtere det mange kaller "hageavfall", men som jeg ser på som en ressurs.

Treflis som jorddekke i potter med palmekål. 

Gressklipp som jorddekke i potetbedet. 

Treflis som jorddekke i jordbær/hvitløkskassen. 

Treflis som jorddekke på jordbærplantene. 

Jeg hadde for mange jordbærplanter til å få plass i pallekarmene mine i år, med mindre hele kjøkkenhagen skal blir jordbæråker, og det skal den jo slett ikke! Derfor ble løsningen å sette de overskytende plantene i gamle oljekanner langs sørveggen av huset. Treflisen holder blant annet på fuktigheten i jorda og gjør at jeg ikke behøver å vanne så ofte. I tillegg trives mikroorganismene i jorda bedre når de ikke blir utsatt for direkte lys, og det er altså disse mikroorganismene som sørger for at næringsstoffene i jorda blir tilgjengelige for planterøttene.

Jordbærplanter i oljekanner kan være dekorativt, synes jeg. 

Fiberduk til glede og nytte når våren er kald...

Våren har vært ekstra kald her på sør-vestlandet i år. Iskald polarluft over store deler av landet har gjort at det har vært fare for nattefrost til langt uti mai måned. Men i april hadde vi noen fine, varme dager som gjorde at jeg optimistisk satte ut en del småplanter i plantekassene mine. Det var nok ganske sikkert litt tidlig, men det har gått bra likevel, takket være lokkene med fiberduk som min kjære laget til meg for noen år siden. De består av en enkel treramme med hønsenetting øverst og fiberduk underst. Hønsenettingen er der fordi erfaringen har lært meg at nabolagets katter har en tendens til å bruke kassene mine som avtrede, før de er vokst til med planter. De første lokkene jeg hadde fikk derfor fiberduken ødelagt i løpet av kort tid. Altså ble løsningen å legge et lag med netting øverst.

Disse lokkene har fungert kjempebra i flere år nå. Fiberduken holder mye lenger enn vanlig, og når den blir slitt, er det enkelt å rive den av og erstatte den med et nytt lag på undersiden av nettingen. På dagtid tar jeg lokkene av og setter dem langs husveggen. På den måten får plantene en gradvis tilvenning til utelivet, og om kvelden når temperaturen synker, legger jeg lokkene på igjen.

Her er et bilde av spisskålen som jeg i et anfall av vårlig optimisme satt ut allerede 10 april, da det var noen dager med vårlig varme:

Mellom småplantene med spisskål har jeg sådd reddiker, som vokser ganske fort. Jeg forsøker også å holde jorda tildekket så mye som mulig, her med gressklipp. Disse plantene har altså stått ute siden 10 april, og de aller fleste ser ut til å trives riktig godt...

Ny potetåker - årets eksperiment...

Jeg har kjøpt settepoteter fra Felleskjøpet i år. De kunne man enten plukke enkeltvis, eller kjøpe i esker på 5 kg. En eske på 5 kilo så ikke så veldig stor ut, så jeg tok en eske under armen og betalte med et smil. Da jeg kom hjem og satte poteter ned på det vesle stykket jeg hadde satt av til det, kunne jeg ikke en gang se at jeg hadde tatt av esken! Nå skal det sies at settepotetene av sorten "Pimpernell" var ganske små, men jeg hadde altså urimelig mye settepoteter igjen. Så da måtte jeg se meg rundt etter flere plasser å sette ned noen poteter. Noen fikk komme i en av pallekarmene mine, og noen fikk komme i jorden i bedet jeg har rett foran drivhuset mitt.

Poteter både her og der... 

Men fortsatt var det omtrent en halv eske igjen. Bare en ting å gjøre da, og det var å lage et nytt bed. Nå vil de som har lest litt i denne bloggen tidligere antakelig ha oppdaget at jeg faller inn under kategorien "lat hobby-gartner". Det vil si at jeg ikke er så veldig glad i hardt arbeid som tar mye tid. Det skal helst gå kjapt og nye prosjekter skal helst være ferdige på en dag. I så måte passer denne måten å sette poteter på veldig bra!

Jeg startet med å velge meg ut et stykke "plen" (les; mose og ugress) i bakhagen og la så aviser utover stykket. Jeg la bare ned noen få aviser om gangen, og så vannet jeg dem godt, så ikke vinden skulle ta tak i dem og blåse dem utover hele hagen. Så la jeg settepotetene oppå avisene i det jeg antok var passe avstand, og slik fortsatte jeg stykke for stykke til alle settepotetene var plassert oppå de våte avisene.

Våte aviser med poteter oppå. 

Så la jeg et lag med halm på toppen av dette. Jeg har halm som jeg vanligvis bruker i hønsegården, men nå fant jeg altså en annen bruk for den.

Aviser og poteter dekket med halm. 

Etterpå måtte jeg finne fram kompostjord til å legge på toppen av halmen. Heldigvis har jeg rikelig med kompostjord, både her og der. Jeg prøver å la hagen min være et lukket økosystem, slik at jeg ikke frakter noe ut av hagen, men lar alt hageavfall og matavfall komposteres og omdannes til næringsrik jord. På den måten slipper jeg arbeidet og kostnaden med å frakte bort hageavfall, og ikke minst kostnaden med å kjøpe inn gjødsel og jord igjen.

Komposthaug med hageavfall. 

Komposten er ganske grov. 

Som bildene viser er komposten ganske grov, men det gjør ingenting. Jeg hentet også noen trillebårlass med halvferdig varmkompost som jeg dumpet på toppen av bedet. Her skal jeg love at det yrte av liv! Mens jeg var og hentet nye trillebårlass med kompostjord, hadde småfuglene fest i bedet!

Ferdig potetåker! 

Og så var potetåkeren ferdig! Svipp - svupp! Snaut to timers arbeid var det. Passer mitt lynne perfekt! Så har du litt tid til overs (og det vet jeg det er mange som har i disse korona-tider) så sett noen poteter, da vel! Det er enkelt å starte med for dem som ikke har dyrket noe særlig på forhånd. Og gleden ved å ta opp poteter fra egen hage på sensommeren er det ikke mye som kan måle seg med.

Hvordan går det med den nye potetåkeren? Oppdatering 27. mai: 

Ukene har gått og etter hvert så dukket det opp potetspirer i alle kasser og bed - unntatt det nye "lettvint-bedet" mitt som jeg har beskrevet over. Jeg må innrømme at jeg fikk bange anelser og håpet at jeg ikke har "lurt" noen til å sette i gang noe som viser seg ikke å virke i det hele tatt...

Men så - i dag - da jeg var ute for å se hvordan det stod til i bak-hagen, la jeg merke til noen ganske små blad som stakk opp av komposten. Jeg bøyde meg nærmere for å se at øynene mine ikke bedrog meg, men ganske riktig; der har det første potetlauvet tittet fram, gett!

Poteter satt i jord, med gressklipp som jorddekke. 

Poteter lagt på aviser, med halm og kompostjord oppå. 

Bildene over er altså tatt med 2 minutters mellomrom på samme dag, og viser en ganske kraftig forskjell i veksten. Nå skal det sies at det øverste bedet har mer sol enn "eksperiment-bedet" også, så her er det flere faktorer som kan spille inn på resultatet. Uansett - det er alltid morsomt å prøve ut nye teknikker. De som virker tar jeg med meg videre, og de som feiler, lærer jeg av.

Oppdatering 8. august: 

I dag var det på tide å ta opp potetene, da lauvet viste tydelige tegn på tørråte. Selv med sertifiserte poteter fra Felleskjøpet, fikk jeg altså denne soppsykdommen i år. Erfaringsmessig virker det som om sorten "Aksel" er mer motstandsdyktig mot tørråte, men i år valgte jeg altså Pimpernell. 

Det var tydelig forskjell på det stykket som hadde ligget med halm fra hønsegården gjennom vinteren, og dermed var godt gjødslet, og det nye stykket med latmanns-poteter i bakhagen. 

Til venstre poteter som har fått hønsegjødsel og lys.
Til høyre de som har vokst i bakhagen, uten tilsyn og med dårlige solforhold. 

Ei halv bøtte med småpoteter var resultatet da 3/4-deler av bedet var høstet. 

Det opprinnelige stykket ga en avling på 10, 4 kg fine poteter, i varierende størrelser. Det nye stykket ga totalt et utbytte på 3,5 kilo stort sett små poteter. Her har også brunsneglene fått herje nokså fritt, så noen av knollene bar faktisk preg av å ha blitt spist på av snegler! 

Tydelig at sneglene har kost seg med potetene... 

3,5 kilo er vel neppe ny rekord, tenker jeg... 

Læringsutbyttet oppsummeres slik: Hvis man har en flekk med jord som man ikke har anledning til å passe noe særlig på i sommerhalvåret kan man like gjerne sette poteter! De passer seg stort sett selv, og nå er i det minste bedet klargjort til neste sesong. Men skal jeg ha noe annet enn poteter der, børe jeg nok ta en runde i ny og ne og klippe brunsnegler i to. Poteter er ikke verdens mest næringskrevende plante, men noe gjødsel setter de tross alt pris på. Litt mer sol enn det er i bakhagen min (som ligger i skyggen av trær store deler av dagen) bør det nok også være. 

Beredskapshage i krisetider.

Da jeg startet "prosjekt kjøkkenhage" for omtrent 8 år siden, hadde jeg riktignok en tanke om at det jeg gjorde var et bittelite bidrag til å gjøre verden til et litt bedre sted, men at vi plutselig skulle befinne oss i en global krise av slike proporsjoner som vi ser i dag, hadde selv ikke min relativt gode fantasi forutsett.

I skrivende stund (17. mars 2020) har jeg i mitt stille sinn døpt om kjøkkenhagen til "beredskapshagen". Ettersom vi ikke vet hvor lenge denne krisen vil vare, og hvilke langtidsvirkninger den vil ha, tenker jeg at det er fornuftig at flest mulig gjør det de kan for å avhjelpe situasjonen, hver på sin vesle hageflekk. Har du ikke tidligere dyrket grønnsaker i hagen, så er nå så absolutt tiden å vurdere å skifte ut prydbusker med matplanter!

Jeg er en av dem som har tatt myndighetenes oppfordring om å ha et beredskapslager på alvor. Det skal sies at jeg har hørt en del vitser på min bekostning i årenes løp på grunn av det, men jeg bidrar så gjerne til sinnets munterhet, jeg... Da Erna stengte ned Norge på torsdag, var det imidlertid ingen panikk-stemning med påfølgende hamstring hjemme hos oss.

Ingen av oss har symptomer på Covid-19, eller har vært ute og reist i det siste, så vi er ikke pålagt karantene. Vi har imidlertid valgt å holde oss mest mulig hjemme, for å minske smittepresset, i tråd med myndighetens retningslinjer. Det blir noen få og korte turer til butikken, men det meste vi trenger har vi allerede på lager, og noen grønnsaker kan jeg fortsatt høste fra egen hage. I morges var jeg for eksempel ute og plukket grønnkål.

Det hender at jeg får spørsmål om hvordan jeg egentlig bruker alle denne grønnkålen som jeg stadig lovpriser, og derfor vil jeg vise hva jeg brukte den til i morges, nemlig som ingrediens i smoothie:

Ingredienser til morgen-smoothie. 

Her ser du ananasjuice, tranebærjuice, paranøtter, chiafrø, avocado, grønnkål, ingefær, banan og blåbær. Til sammen gir dette deg en kraftfull start på dagen! Ananas inneholder mange vitaminer, så som A, C, betakaroten, tiamin, B5, B6 og folat. Tranebærjuice inneholder blant annet vitaminene C, E og K, samt kobber, mangan og pantotensyre og er gunstig for urinveiene. Paranøtter inneholder mye godt fett, både enumettet og flerumettet, samt ganske mye selen. Det anbefales derfor ikke å spise paranøtter hver dag. Selv om jeg alltid har nøtter i smoothien, veksler jeg mellom forskjellige typer. Chiafrø er en av naturens undere, så proppfulle er de av godsaker som kroppen din trenger! De har et skyhøyt innhold av kostfiber, de er rike på omega-3 og ikke minst kalsium. De inneholder også antioksidanter og planteprotein. Avocado er også full av gunstige fettstoffer, samt kalium og vitaminene A, B, C og E. Banan inneholder også A, B og E-vitaminer og mineralene fosfor, kalium, jern og sink. Det er også mye karbohydrater i den, men sammen med de andre ingrediensene i denne smoothien, så vil blodsukkeret likevel holde seg stabilt lenge. Blåbær inneholder også mye C-vitaminer, samt antioksidanter av typen flavanoider. Ingefær inneholder i tillegg til vitaminer og mineraler også flere betennelsesdempende stoffer og er gunstig for immunforsvaret - ekstra viktig i disse tider!

Og så var det vår venn grønnkålen, da: 100 gram grønnkål dekker en femdel av dagsbehovet for kalsium og 11% av dagsbehovet for jern. I tillegg er grønnkål rik på vitaminene C, A, E og B6. Den mørkegrønne fargen vitner om høyt innhold av antioksidanter, som kan beskytte mot kreft og styrker immunforsvaret. Det aller beste er å høste grønnkålen fra din egen hage, ettersom mye av de gunstige stoffene går tapt ved lagring. Alt går ikke tapt, naturligvis, så fortsett å kjøpe grønnkål i butikken, hvis det er din eneste mulighet nå, men kanskje vil du så noen grønnkålfrø nå på våren, så har du en fantastisk grønnsak du kan høste av hele vinteren gjennom! Grønnkål tåler nemlig vårt nordiske klima svært godt, og veksten tar seg opp igjen når våren nærmer seg. Grønnkål er en to-årig plante som setter frø andre året.

Grønnkål mars 2020.

Jeg oppfordrer alle i disse tider til å tenke litt ekstra på immunforsvaret sitt, og se gjerne om du kan dyrke noe i egen hage. Alle monner drar, så selv om vi ikke kan bli selvforsynte i egen hage, kan vi faktisk, hvis vi er mange nok som dyrker selv, utgjøre en stor forskjell for samfunnet som helhet.

Lykke til alle sammen i disse karantene-tider! 

Smoothien har den fordelen at den også smaker veldig godt! 

Gulrøtter i melkekartonger.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre i kjøkkenhageland, men jeg synes det har vært til dels  vanskelig å få til gulrøtter. Noen synes det er det enkleste i verden, men hos meg har de av forskjellige til dels ukjente grunner ikke vært det jeg har lyktes best med.

Ved å se et youtube-klipp, fikk jeg et tips om å så gulrøtter i melkekartonger i år. Gulrøtter trenger lang tid på å bli ferdige, så disse sådde jeg inne allerede 28. februar. To måneder senere var temperaturen så pass at jeg tok sjansen på å sette kartongene ut i plantekassene mine. Etter den første varmen i vår har sommeren så langt latt vente på seg, men gulrøttene har når stått der og vokst i vei mellom andre vekster, blant annet sukkererter og reddiker.

I dag hadde jeg besøk av Margunn Ueland (se lenke til hagebloggen hennes her) og hun rådet meg til å tynne litt i gulrøttene. Det hadde hun naturligvis fullstendig rett i, men jeg hadde fått med meg at Hestad i filmklippet gjerne ventet litt med å tynne, til gulrøttene var såpass store at de faktisk kunne spises. Det var de nå! Under er et bilde av gulrøttene som ble dratt opp for å gi plass til de som egentlig skal vokse seg store i kartongene:

For øvrig gjorde jeg en artig refleksjon da jeg hadde renset dem: Du har kanskje vært på en sånn fancy restaurant som gjerne aspirerer til en stjerne i Michelin-guiden? Da får du gjerne gulrøtter som tilbehør, som ser omtrent slik ut:

Nå vet du altså at slike gulrøtter kan du også servere hjemme, hvis du tynner litt i rekkene...

Konklusjon; gulrøtter i melkekartonger - ja takk!

Hvor stor avling kan man få ut av en hobby-hage i løpet av en sesong?

Det er spørsmålet jeg stilte meg selv etter å ha holdt på med denne kjøkkenhagen min i et par år. Mange har også spurt meg hvorfor i alle dager jeg gidder, når man får kjøpt grønnsaker i butikken. Jeg kan godt argumentere for hvorfor også, men det må bli i et annet blogginnlegg. I dette innlegget vil jeg gjøre mitt beste for å svare på spørsmålet som er stilt i overskriften.

Som tidligere blogginnlegg vil vise, har jeg altså en ganske alminnelig villa-hage, hvor jeg prøver å dyrke flest mulig forskjellige typer frukt, bær og grønnsaker. Det jeg skulle ønske jeg hadde mer av, er frukttrær, men slik tomten vår er, har jeg faktisk litt problemer med hvor jeg skal plassere dem hen.

I fjor laget jeg et excel-ark og bestemte meg for å loggføre absolutt alt jeg høstet fra hagen. Det var ganske mye arbeid, og jeg ble tidvis ganske lei, så dette passer nok ikke for alle. Men har du en liten systematiker i magen, så kan du jo ha glede av å vite hvor mye du faktisk får ut av hageflekken din...

Den totale summen av alt jeg høstet i løpet av 2018/2019-sesongen, både av bær og grønnsaker var  126 kilo.

Juli måned og hagen bugner av mat! 

Dette fordelte seg på følgende måte: 

Agurk:                                       0,9 kg
Asparges (sådd av frø i 2016): 0.1 kg
Bladbeter:                                 1,5 kg.
Bringebær:                                8,7 kg.
Bønner, to typer:                          1 kg.
Gresskar:                                      4 kg.
Grønnkål (3 typer):                12,75 kg.
Gulrot (fargemix):                     3,6 kg.
Havrerot:                                   0,8 kg.
Hjertesalat:                                0,5 kg.
Hvitløk:                                     2,3 kg.
Indianermais:                            2,7 kg.
Jordbær (Bounty):                       5 kg.
Jordskokk:                              16,5 kg.
Mynte:                                         2 kg.
Polkabeter:                              1,15 kg.
Poteter:                                    18,4 kg
Purreløk:                                    6,3 kg.
Rabarbra:                                   0,3 kg.
Reddiker:                                   0,2 kg.
Ripsbær:                                    0,2 kg.
Ruccola:                                    1,5 kg.
Rødbeter:                                 2,25 kg.
Salat (ymse sorter):                    5,7 kg.
Solbær:                                      1,2 kg.
Squash:                                      6,1 kg.
Stikkelsbær:                                 2 kg.
Sukkererter:                               0,7 kg
Sukuma Wiki:                           4,2 kg.
Tomater (ymse sorter):            10,7 kg.
Urter (ymse sorter):                   0,15 kg
Vårløk:                                      2,8 kg.

Da har jeg ikke tatt med eggene som hønene mine har lagt. Fra og med 15. juli 2018 til og med 21. mai 2019 har de 8 hønene mine lagt til sammen 2.331 egg.

Grøde fra september-hagen 2018.

Jeg har heller ikke talt alle blomstene jeg (og, ikke minst, humlene) hadde glede av. Blomster fra hagen er det alltid en glede å ta inn i huset, og blomkarse ble puttet i mange salater i løpet av sommeren. Men de veier så og si ingenting, så det ble for vanskelig å veie dem.

Gule duftroser fra hagen pynter opp på kjøkkenet. 

Blomkarse, grønnkål og ringblomst i skjønn forening! 

Jeg tror jeg kan konkludere med at over 100 kilo avling fra egen hage, med minimalt med innsats, definitivt er bryet verdt!