Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre i kjøkkenhageland, men jeg synes det har vært til dels vanskelig å få til gulrøtter. Noen synes det er det enkleste i verden, men hos meg har de av forskjellige til dels ukjente grunner ikke vært det jeg har lyktes best med.
Ved å se et youtube-klipp, fikk jeg et tips om å så gulrøtter i melkekartonger i år. Gulrøtter trenger lang tid på å bli ferdige, så disse sådde jeg inne allerede 28. februar. To måneder senere var temperaturen så pass at jeg tok sjansen på å sette kartongene ut i plantekassene mine. Etter den første varmen i vår har sommeren så langt latt vente på seg, men gulrøttene har når stått der og vokst i vei mellom andre vekster, blant annet sukkererter og reddiker.
I dag hadde jeg besøk av Margunn Ueland (se lenke til hagebloggen hennes her) og hun rådet meg til å tynne litt i gulrøttene. Det hadde hun naturligvis fullstendig rett i, men jeg hadde fått med meg at Hestad i filmklippet gjerne ventet litt med å tynne, til gulrøttene var såpass store at de faktisk kunne spises. Det var de nå! Under er et bilde av gulrøttene som ble dratt opp for å gi plass til de som egentlig skal vokse seg store i kartongene:
For øvrig gjorde jeg en artig refleksjon da jeg hadde renset dem: Du har kanskje vært på en sånn fancy restaurant som gjerne aspirerer til en stjerne i Michelin-guiden? Da får du gjerne gulrøtter som tilbehør, som ser omtrent slik ut:
Nå vet du altså at slike gulrøtter kan du også servere hjemme, hvis du tynner litt i rekkene...
Konklusjon; gulrøtter i melkekartonger - ja takk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar