Ny potetåker - årets eksperiment...

Jeg har kjøpt settepoteter fra Felleskjøpet i år. De kunne man enten plukke enkeltvis, eller kjøpe i esker på 5 kg. En eske på 5 kilo så ikke så veldig stor ut, så jeg tok en eske under armen og betalte med et smil. Da jeg kom hjem og satte poteter ned på det vesle stykket jeg hadde satt av til det, kunne jeg ikke en gang se at jeg hadde tatt av esken! Nå skal det sies at settepotetene av sorten "Pimpernell" var ganske små, men jeg hadde altså urimelig mye settepoteter igjen. Så da måtte jeg se meg rundt etter flere plasser å sette ned noen poteter. Noen fikk komme i en av pallekarmene mine, og noen fikk komme i jorden i bedet jeg har rett foran drivhuset mitt.

Poteter både her og der... 

Men fortsatt var det omtrent en halv eske igjen. Bare en ting å gjøre da, og det var å lage et nytt bed. Nå vil de som har lest litt i denne bloggen tidligere antakelig ha oppdaget at jeg faller inn under kategorien "lat hobby-gartner". Det vil si at jeg ikke er så veldig glad i hardt arbeid som tar mye tid. Det skal helst gå kjapt og nye prosjekter skal helst være ferdige på en dag. I så måte passer denne måten å sette poteter på veldig bra!

Jeg startet med å velge meg ut et stykke "plen" (les; mose og ugress) i bakhagen og la så aviser utover stykket. Jeg la bare ned noen få aviser om gangen, og så vannet jeg dem godt, så ikke vinden skulle ta tak i dem og blåse dem utover hele hagen. Så la jeg settepotetene oppå avisene i det jeg antok var passe avstand, og slik fortsatte jeg stykke for stykke til alle settepotetene var plassert oppå de våte avisene.

Våte aviser med poteter oppå. 

Så la jeg et lag med halm på toppen av dette. Jeg har halm som jeg vanligvis bruker i hønsegården, men nå fant jeg altså en annen bruk for den.

Aviser og poteter dekket med halm. 

Etterpå måtte jeg finne fram kompostjord til å legge på toppen av halmen. Heldigvis har jeg rikelig med kompostjord, både her og der. Jeg prøver å la hagen min være et lukket økosystem, slik at jeg ikke frakter noe ut av hagen, men lar alt hageavfall og matavfall komposteres og omdannes til næringsrik jord. På den måten slipper jeg arbeidet og kostnaden med å frakte bort hageavfall, og ikke minst kostnaden med å kjøpe inn gjødsel og jord igjen.

Komposthaug med hageavfall. 

Komposten er ganske grov. 

Som bildene viser er komposten ganske grov, men det gjør ingenting. Jeg hentet også noen trillebårlass med halvferdig varmkompost som jeg dumpet på toppen av bedet. Her skal jeg love at det yrte av liv! Mens jeg var og hentet nye trillebårlass med kompostjord, hadde småfuglene fest i bedet!

Ferdig potetåker! 

Og så var potetåkeren ferdig! Svipp - svupp! Snaut to timers arbeid var det. Passer mitt lynne perfekt! Så har du litt tid til overs (og det vet jeg det er mange som har i disse korona-tider) så sett noen poteter, da vel! Det er enkelt å starte med for dem som ikke har dyrket noe særlig på forhånd. Og gleden ved å ta opp poteter fra egen hage på sensommeren er det ikke mye som kan måle seg med.

Hvordan går det med den nye potetåkeren? Oppdatering 27. mai: 

Ukene har gått og etter hvert så dukket det opp potetspirer i alle kasser og bed - unntatt det nye "lettvint-bedet" mitt som jeg har beskrevet over. Jeg må innrømme at jeg fikk bange anelser og håpet at jeg ikke har "lurt" noen til å sette i gang noe som viser seg ikke å virke i det hele tatt...

Men så - i dag - da jeg var ute for å se hvordan det stod til i bak-hagen, la jeg merke til noen ganske små blad som stakk opp av komposten. Jeg bøyde meg nærmere for å se at øynene mine ikke bedrog meg, men ganske riktig; der har det første potetlauvet tittet fram, gett!

Poteter satt i jord, med gressklipp som jorddekke. 

Poteter lagt på aviser, med halm og kompostjord oppå. 

Bildene over er altså tatt med 2 minutters mellomrom på samme dag, og viser en ganske kraftig forskjell i veksten. Nå skal det sies at det øverste bedet har mer sol enn "eksperiment-bedet" også, så her er det flere faktorer som kan spille inn på resultatet. Uansett - det er alltid morsomt å prøve ut nye teknikker. De som virker tar jeg med meg videre, og de som feiler, lærer jeg av.

Oppdatering 8. august: 

I dag var det på tide å ta opp potetene, da lauvet viste tydelige tegn på tørråte. Selv med sertifiserte poteter fra Felleskjøpet, fikk jeg altså denne soppsykdommen i år. Erfaringsmessig virker det som om sorten "Aksel" er mer motstandsdyktig mot tørråte, men i år valgte jeg altså Pimpernell. 

Det var tydelig forskjell på det stykket som hadde ligget med halm fra hønsegården gjennom vinteren, og dermed var godt gjødslet, og det nye stykket med latmanns-poteter i bakhagen. 

Til venstre poteter som har fått hønsegjødsel og lys.
Til høyre de som har vokst i bakhagen, uten tilsyn og med dårlige solforhold. 

Ei halv bøtte med småpoteter var resultatet da 3/4-deler av bedet var høstet. 

Det opprinnelige stykket ga en avling på 10, 4 kg fine poteter, i varierende størrelser. Det nye stykket ga totalt et utbytte på 3,5 kilo stort sett små poteter. Her har også brunsneglene fått herje nokså fritt, så noen av knollene bar faktisk preg av å ha blitt spist på av snegler! 

Tydelig at sneglene har kost seg med potetene... 

3,5 kilo er vel neppe ny rekord, tenker jeg... 

Læringsutbyttet oppsummeres slik: Hvis man har en flekk med jord som man ikke har anledning til å passe noe særlig på i sommerhalvåret kan man like gjerne sette poteter! De passer seg stort sett selv, og nå er i det minste bedet klargjort til neste sesong. Men skal jeg ha noe annet enn poteter der, børe jeg nok ta en runde i ny og ne og klippe brunsnegler i to. Poteter er ikke verdens mest næringskrevende plante, men noe gjødsel setter de tross alt pris på. Litt mer sol enn det er i bakhagen min (som ligger i skyggen av trær store deler av dagen) bør det nok også være. 

Beredskapshage i krisetider.

Da jeg startet "prosjekt kjøkkenhage" for omtrent 8 år siden, hadde jeg riktignok en tanke om at det jeg gjorde var et bittelite bidrag til å gjøre verden til et litt bedre sted, men at vi plutselig skulle befinne oss i en global krise av slike proporsjoner som vi ser i dag, hadde selv ikke min relativt gode fantasi forutsett.

I skrivende stund (17. mars 2020) har jeg i mitt stille sinn døpt om kjøkkenhagen til "beredskapshagen". Ettersom vi ikke vet hvor lenge denne krisen vil vare, og hvilke langtidsvirkninger den vil ha, tenker jeg at det er fornuftig at flest mulig gjør det de kan for å avhjelpe situasjonen, hver på sin vesle hageflekk. Har du ikke tidligere dyrket grønnsaker i hagen, så er nå så absolutt tiden å vurdere å skifte ut prydbusker med matplanter!

Jeg er en av dem som har tatt myndighetenes oppfordring om å ha et beredskapslager på alvor. Det skal sies at jeg har hørt en del vitser på min bekostning i årenes løp på grunn av det, men jeg bidrar så gjerne til sinnets munterhet, jeg... Da Erna stengte ned Norge på torsdag, var det imidlertid ingen panikk-stemning med påfølgende hamstring hjemme hos oss.

Ingen av oss har symptomer på Covid-19, eller har vært ute og reist i det siste, så vi er ikke pålagt karantene. Vi har imidlertid valgt å holde oss mest mulig hjemme, for å minske smittepresset, i tråd med myndighetens retningslinjer. Det blir noen få og korte turer til butikken, men det meste vi trenger har vi allerede på lager, og noen grønnsaker kan jeg fortsatt høste fra egen hage. I morges var jeg for eksempel ute og plukket grønnkål.

Det hender at jeg får spørsmål om hvordan jeg egentlig bruker alle denne grønnkålen som jeg stadig lovpriser, og derfor vil jeg vise hva jeg brukte den til i morges, nemlig som ingrediens i smoothie:

Ingredienser til morgen-smoothie. 

Her ser du ananasjuice, tranebærjuice, paranøtter, chiafrø, avocado, grønnkål, ingefær, banan og blåbær. Til sammen gir dette deg en kraftfull start på dagen! Ananas inneholder mange vitaminer, så som A, C, betakaroten, tiamin, B5, B6 og folat. Tranebærjuice inneholder blant annet vitaminene C, E og K, samt kobber, mangan og pantotensyre og er gunstig for urinveiene. Paranøtter inneholder mye godt fett, både enumettet og flerumettet, samt ganske mye selen. Det anbefales derfor ikke å spise paranøtter hver dag. Selv om jeg alltid har nøtter i smoothien, veksler jeg mellom forskjellige typer. Chiafrø er en av naturens undere, så proppfulle er de av godsaker som kroppen din trenger! De har et skyhøyt innhold av kostfiber, de er rike på omega-3 og ikke minst kalsium. De inneholder også antioksidanter og planteprotein. Avocado er også full av gunstige fettstoffer, samt kalium og vitaminene A, B, C og E. Banan inneholder også A, B og E-vitaminer og mineralene fosfor, kalium, jern og sink. Det er også mye karbohydrater i den, men sammen med de andre ingrediensene i denne smoothien, så vil blodsukkeret likevel holde seg stabilt lenge. Blåbær inneholder også mye C-vitaminer, samt antioksidanter av typen flavanoider. Ingefær inneholder i tillegg til vitaminer og mineraler også flere betennelsesdempende stoffer og er gunstig for immunforsvaret - ekstra viktig i disse tider!

Og så var det vår venn grønnkålen, da: 100 gram grønnkål dekker en femdel av dagsbehovet for kalsium og 11% av dagsbehovet for jern. I tillegg er grønnkål rik på vitaminene C, A, E og B6. Den mørkegrønne fargen vitner om høyt innhold av antioksidanter, som kan beskytte mot kreft og styrker immunforsvaret. Det aller beste er å høste grønnkålen fra din egen hage, ettersom mye av de gunstige stoffene går tapt ved lagring. Alt går ikke tapt, naturligvis, så fortsett å kjøpe grønnkål i butikken, hvis det er din eneste mulighet nå, men kanskje vil du så noen grønnkålfrø nå på våren, så har du en fantastisk grønnsak du kan høste av hele vinteren gjennom! Grønnkål tåler nemlig vårt nordiske klima svært godt, og veksten tar seg opp igjen når våren nærmer seg. Grønnkål er en to-årig plante som setter frø andre året.

Grønnkål mars 2020.

Jeg oppfordrer alle i disse tider til å tenke litt ekstra på immunforsvaret sitt, og se gjerne om du kan dyrke noe i egen hage. Alle monner drar, så selv om vi ikke kan bli selvforsynte i egen hage, kan vi faktisk, hvis vi er mange nok som dyrker selv, utgjøre en stor forskjell for samfunnet som helhet.

Lykke til alle sammen i disse karantene-tider! 

Smoothien har den fordelen at den også smaker veldig godt! 

Gulrøtter i melkekartonger.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre i kjøkkenhageland, men jeg synes det har vært til dels  vanskelig å få til gulrøtter. Noen synes det er det enkleste i verden, men hos meg har de av forskjellige til dels ukjente grunner ikke vært det jeg har lyktes best med.

Ved å se et youtube-klipp, fikk jeg et tips om å så gulrøtter i melkekartonger i år. Gulrøtter trenger lang tid på å bli ferdige, så disse sådde jeg inne allerede 28. februar. To måneder senere var temperaturen så pass at jeg tok sjansen på å sette kartongene ut i plantekassene mine. Etter den første varmen i vår har sommeren så langt latt vente på seg, men gulrøttene har når stått der og vokst i vei mellom andre vekster, blant annet sukkererter og reddiker.

I dag hadde jeg besøk av Margunn Ueland (se lenke til hagebloggen hennes her) og hun rådet meg til å tynne litt i gulrøttene. Det hadde hun naturligvis fullstendig rett i, men jeg hadde fått med meg at Hestad i filmklippet gjerne ventet litt med å tynne, til gulrøttene var såpass store at de faktisk kunne spises. Det var de nå! Under er et bilde av gulrøttene som ble dratt opp for å gi plass til de som egentlig skal vokse seg store i kartongene:

For øvrig gjorde jeg en artig refleksjon da jeg hadde renset dem: Du har kanskje vært på en sånn fancy restaurant som gjerne aspirerer til en stjerne i Michelin-guiden? Da får du gjerne gulrøtter som tilbehør, som ser omtrent slik ut:

Nå vet du altså at slike gulrøtter kan du også servere hjemme, hvis du tynner litt i rekkene...

Konklusjon; gulrøtter i melkekartonger - ja takk!

Hvor stor avling kan man få ut av en hobby-hage i løpet av en sesong?

Det er spørsmålet jeg stilte meg selv etter å ha holdt på med denne kjøkkenhagen min i et par år. Mange har også spurt meg hvorfor i alle dager jeg gidder, når man får kjøpt grønnsaker i butikken. Jeg kan godt argumentere for hvorfor også, men det må bli i et annet blogginnlegg. I dette innlegget vil jeg gjøre mitt beste for å svare på spørsmålet som er stilt i overskriften.

Som tidligere blogginnlegg vil vise, har jeg altså en ganske alminnelig villa-hage, hvor jeg prøver å dyrke flest mulig forskjellige typer frukt, bær og grønnsaker. Det jeg skulle ønske jeg hadde mer av, er frukttrær, men slik tomten vår er, har jeg faktisk litt problemer med hvor jeg skal plassere dem hen.

I fjor laget jeg et excel-ark og bestemte meg for å loggføre absolutt alt jeg høstet fra hagen. Det var ganske mye arbeid, og jeg ble tidvis ganske lei, så dette passer nok ikke for alle. Men har du en liten systematiker i magen, så kan du jo ha glede av å vite hvor mye du faktisk får ut av hageflekken din...

Den totale summen av alt jeg høstet i løpet av 2018/2019-sesongen, både av bær og grønnsaker var  126 kilo.

Juli måned og hagen bugner av mat! 

Dette fordelte seg på følgende måte: 

Agurk:                                       0,9 kg
Asparges (sådd av frø i 2016): 0.1 kg
Bladbeter:                                 1,5 kg.
Bringebær:                                8,7 kg.
Bønner, to typer:                          1 kg.
Gresskar:                                      4 kg.
Grønnkål (3 typer):                12,75 kg.
Gulrot (fargemix):                     3,6 kg.
Havrerot:                                   0,8 kg.
Hjertesalat:                                0,5 kg.
Hvitløk:                                     2,3 kg.
Indianermais:                            2,7 kg.
Jordbær (Bounty):                       5 kg.
Jordskokk:                              16,5 kg.
Mynte:                                         2 kg.
Polkabeter:                              1,15 kg.
Poteter:                                    18,4 kg
Purreløk:                                    6,3 kg.
Rabarbra:                                   0,3 kg.
Reddiker:                                   0,2 kg.
Ripsbær:                                    0,2 kg.
Ruccola:                                    1,5 kg.
Rødbeter:                                 2,25 kg.
Salat (ymse sorter):                    5,7 kg.
Solbær:                                      1,2 kg.
Squash:                                      6,1 kg.
Stikkelsbær:                                 2 kg.
Sukkererter:                               0,7 kg
Sukuma Wiki:                           4,2 kg.
Tomater (ymse sorter):            10,7 kg.
Urter (ymse sorter):                   0,15 kg
Vårløk:                                      2,8 kg.

Da har jeg ikke tatt med eggene som hønene mine har lagt. Fra og med 15. juli 2018 til og med 21. mai 2019 har de 8 hønene mine lagt til sammen 2.331 egg.

Grøde fra september-hagen 2018.

Jeg har heller ikke talt alle blomstene jeg (og, ikke minst, humlene) hadde glede av. Blomster fra hagen er det alltid en glede å ta inn i huset, og blomkarse ble puttet i mange salater i løpet av sommeren. Men de veier så og si ingenting, så det ble for vanskelig å veie dem.

Gule duftroser fra hagen pynter opp på kjøkkenet. 

Blomkarse, grønnkål og ringblomst i skjønn forening! 

Jeg tror jeg kan konkludere med at over 100 kilo avling fra egen hage, med minimalt med innsats, definitivt er bryet verdt!

Det spirer i drivhuset - og i hagen!

I år har vi hatt en fantastisk flott vår allerede, og vi skriver bare 30. april i dag! Jeg føler selv at jeg kom litt sent i gang med såingen i år, men det later ikke til at det er så sent likevel, når jeg ser hvordan det ser ut i drivhuset mitt for tiden:

Det er fullt opp av spirer i drivhuset for tiden! 

Jeg har sådd gulrøtter i melkekartonger for første gang i år, etter tips fra bloggen "Det grønne skafferi". Gulrøttene ble sådd i drivhuset 28 februar, og 28 april, altså nøyaktig 2 måneder senere, tok jeg sjansen på å sette dem ut i pallekarm, sammen med vårløk som ble priklet om i den ene kassen, og sukkererter som jeg hadde forkultivert i drivhuset i den andre kassen. I dag strødde jeg også noen reddikfrø på måfå mellom radene og satser på at de klarer seg, selv om det er meldt væromslag senere i uken.

Gulrøtter i melkekartonger, sukkererter og reddiker direktesådd.

Jeg driver og bærer kasser med småplanter ut på dagtid, for å herde dem, så det blir litt gratis trim her på bruket, spesielt på denne tiden! Ellers har jeg plantet ut bondebønnene, for de var blitt så pass store at jeg ikke kunne ha dem i potter lengre. Jeg ser for øvrig at et par av plantene har blitt angrepet av (jeg gjetter på) åkersnegl som jeg ser det er litt av i kassene mine. De har derfor nå fått beskyttelse av dorullkjerner med kobbertape rundt. Dette tipset testet jeg ut i fjor, med godt resultat. Snegler er altså ikke glad i kobber, så der har du et tips som virker - i småhager i hvert fall. På større bruk blir det selvsagt alt for arbeidskrevende å beskytte hver eneste småplante med kobbertape!

Bondebønnene har kommet ut i kassen sin i slutten av april. 

Ellers har jeg høstet litt asparges fra plantene jeg sådde som frø for fire år siden. Det er fortsatt litt igjen før de gir rikelig avling, men aspargesen som kommer opp nå er praktfull - både i størrelse og på smak! Det er tydelig at de liker å få et tykt lag med tang over seg før vinteren setter inn.

Årets aller første asparges veier 38 gram! 

Asparges til middag!

Jeg var så heldig å få en pose asparges-frø av en god venninne for 4 år siden. Disse sådde jeg i potter til de var store nok til å plantes ut. Da satte jeg dem i en smalt bed jeg har langs sørveggen av huset, hvor de har stått siden. På høsten en gang pleier jeg hente tang og tare fra en strand like i nærheten (jeg bor i Stavanger) og dekker bedet med det for vinteren. Det ser det ut til at aspargesen liker!

I fjor høstet jeg av den for første gang. Stor stas! Selv om utbyttet ikke var mer enn 11 stilker asparges totalt. Men ettersom dette er en staude som vokser seg større for hvert år, har jeg godt håp om å kunne høste brukbart av denne delikatessen med tiden.

I år høstet jeg den aller første aspargesen i går, den 22. april. Det var da bare en som hadde kommet opp, selv om jeg kan se at det er flere tupper som stikker hodene opp av tangen. Stor og flott var den - bare se her:

Her er den mens den fortsatt står i
bedet. Jeg lot den stå noen dager til. 

Her er den høstet og vekten viser hele 38 gram! 

Heldigvis tåler de å ligge en stund i kjøleskapet, så om noen dager når de andre har blitt store nok til å høstes, skal vi ha hjemmedyrket asparges til middag. Jeg kjenner at jeg er spesielt takknemlig for den fine gaven jeg fikk for fire år siden. Enklere plante skal man lete lenge etter! Det er kanskje bare jordskokk som slår asparges i å kreve lite stell.

Prøv asparges, da vel!

Nytt bed i drivhuset

Fjorårets sesong lærte meg at det ville vært nyttig å ha et dypt bed inne i drivhuset. Mange av plantene jeg hadde stående i potter trivdes ikke så godt som jeg skulle ønske, og jeg drømmer fortsatt om å skaffe meg drueranker som kan overvintre der inne. Ergo ble min eminente snekker/murer satt i gang med å bygge et bed til meg.

Først klarte vi å få tak i gamle mursteiner som søskenbarnet mitt hadde tenkt å kaste. De ble berget fra fyllingen. Min kjære brukte noen dager på å fjerne gammel betong før de kunne brukes på nytt.

Så ble betongsteinene som dekket gulvet fjernet foran det sørvendte vinduet, og når den verste vinterkulden slapp taket, ble mursteinene satt sammen til et flott bed, kantet med tre.

Dernest begynte jeg arbeidet med å fylle bedet med det jeg håper vil bli god, næringsrik jord, full av mikroorganismer og soppsporer som kan hjelpe plantene med å hente opp næring fra jorda.

Bedet er 2,70 meter langt, 43 cm bredt og dybden er ca 30 cm. Det vil si at det går omtrent 350 liter masse i bedet. Det er jo en del, så å kjøpe sekker med jord og fylle det med, var i grunnen aldri et alternativ. Det er mange grunner til å lage egen jord. Her skal jeg liste opp noen av de viktigste:

Først har vi naturligvis det økonomiske aspektet. Med mindre man sliter med å få utgiftene til å strekke til, er det liten grunn til å kjøpe dyr jord fra hagesentrene.

Denne jorden består dessuten hovedsaklig av torv, og er det noe vi har lært de senere årene så er det at utvinning av slike torvmyrer, frigjør mye Co2 som det jo allerede er alt for mye av i atmosfæren. Denne torven har altså godt av å få lov til å bli liggende der den er.

Dessuten er slik torvjord ganske næringsfattig, selv om den ofte er tilsatt de mest basale næringsstoffene som planter trenger. Det er bare det at planter trenger mye mer enn de næringsstoffene som kunstgjødsel består av. Slike næringsstoffer frigjøres i et uendelig komplisert samspill mellom mikroorganismer i jorda og planterøttene, og jeg kjenner at dette temaet bør nok behandles i et eget blogginnlegg.

Under kommer en liten billedserie som viser hvordan jeg har fylt opp drivhusbedet mitt:

Først et lag med kvister og løv fra hagen. 

Så et lag med maisstilker fra i fjor.

Maisstilkene er grove og inneholder mye stivelse. 

Så litt tørre ringblomst-stilker. 

Så noen stilker av grønnkål.

Jeg passet på å få med jordklumpene
rundt røttene. Der er det spesielt
mange mikroorganismer. 

Bedet har foreløpig masse grovt materiale i bunnen. 

Tørre stilker av mynte og sitronmelisse

Slik ser varmkomposten fra i fjor ut.
Her er det masse gunstige bakterier.

Varmkomposten dekker det grove
materialet i bunnen av bedet. 

Så ferdig kompostert jord av plante-
rester og varmkompost fra i fjor.
Denne ble grovrenset og inneholder
en god del soppsporer som også trengs. 

Her er bedet fylt med kompostjord,
med meitemark i! 

Det går mye jord i et helt bed, noe
man kan se på størrelsen på
komposthaugen som har minket kraftig! 

Så et lag siktet næringsfattig leirjord, men som inneholder
en del mineraler som også trengs. 

Her er bedet fylt opp og klar til bruk. 

Jeg regner med at jorden i bedet vil synke sammen etter hvert som planterestene i bunnen komposteres og omdannes til jord, så dette bedet kan jeg nok fortsette å fylle på i flere år framover. Nå blir det spennende å se om jeg har klart å lage næringsrik jord som forskjellige planter kan trives i - helt uten å bruke avansert analyseverktøy, eller mikroskop. Jeg bør kanskje nevne at varmkomposten min har iblandet hønsegjødsel fra hønene mine, så den er ganske nitrogenrik.