Tomatsorter og erfaringer.

Jeg har hatt drivhus i et par år nå, og har prøvd meg litt på dyrking av tomater. Jeg er nysgjerrig av natur, så jeg har alltid lyst til å prøve noe nytt. Spennende tomatsorter er en av tingene jeg har prøvd noen ganger. Dessverre er det ikke alltid at smaksopplevelsen står i forhold til forventningene.

I år har jeg fem sorter tomater, hvorav fire er nye av året. Den ene sorten, "Golden delight", er en avlegger av en plante jeg fikk i fjor av en bekjent. De fire andre heter "Blue beauty", "Cour de Antan", "Russian Orange Oxheart" og "Princess of the night". Den siste er en svart cherrytomat, som foreløpig nesten ikke bærer frukt i det hele tatt.

"Russian Orange Oxheart" derimot bærer store, flott utseende oransje tomater med en litt spennende fasong. Dessverre er de fullstendig uinteressante på smaken. De er helt uten frø inni, og smaker nesten bare vann. Disse vil jeg definitivt ikke dyrke flere ganger. Smakløse grønnsaker gidder jeg ikke bruke tid og energi på, selv om de ser aldri så spennende ut!

Store, fine tomater...

...men dessverre helt intetsigende på smaken! 

Jeg har heldigvis ikke bare negative erfaringer med årets valg av tomatsorter. "Blue beauty" svarer til forventningene og vel så det! Tomatene har en flott lilla-sort farge nærmest stilken, og så blir de rosa-røde på undersiden når de er modne. Smaken er fortreffelig - søt og god. Absolutt verdt en ny sesong her hos meg. Buskene bærer også ganske godt med frukt og mange av tomatene oppnår en ganske god størrelse.

Blue beauty, halvmoden på busken.

Blue beauty sammen med andre sorter. Undersiden er nå blitt rosa. 

"Cour de Antan" bærer ikke like godt som de to overnevnte, men smaken er bra. Ikke veldig utpreget, men ren og god tomatsmak. Jeg er litt usikker på om jeg vil fortsette med denne.

"Princess of the night" blir nok ikke gjentatt - uansett hvordan smaken blir nå de modnes. Mest av alt fordi den later til å være vanskelig å dyrke fram. Jeg har hatt problemer med den helt siden frøstadiet. Først ville nesten ingen av frøene spire, så døde småplantene en etter en, og til slutt står jeg altså igjen med en enslig plante som riktignok har vokst seg stor med mye bladverk, men altså nesten ingen frukter. Denne er kanskje bedre egnet for varmere klima?

"Princess of the night" - en av to klaser.

Innhøstingstid

Juli måned pleier å være høysesong for innhøsting i hagen. Men i år slår det alle rekorder! Den varmeste sommeren i manns minne har så langt bare vært positivt for fruktbarheten i hagen min. Plenen begynner å se litt stusselig ut, men så er det heller ikke den som får vann nå når kommunen har lagt ned vanningsforbud. Da bærer jeg rundt vannkannen til kassene mine, og takker høyere makter for at jeg har lært litt om alle fordelene med jorddekke. De viser seg å stemme, alle som en! I tillegg til alle fordelene Sara Bäckmo skriver om i innlegget sitt, holder også jorddekket på fuktigheten i jorda. Så vanning gjøres om ettermiddagen, eller kvelden, etter at solen har forsvunnet, og lat som jeg er, har jeg neppe vannet mer enn en gang i uka.

Nå gir latmannshagen min så mye avkastning at jeg sliter med å få brukt opp alt sammen selv. Under er et lite utvalg av ting jeg dyrker på bybruket mitt.

Dagens fangst fra hagen.

De nye hønene jeg hentet for et par uker siden har akkurat så vidt begynt å verpe, så i morges hentet jeg 2 nusselige, små egg fra verpekassen i hønsehuset. Eggene blir normal størrelse etter hvert, men akkurat de første som kommer er nok 4 minutters egg, tenker jeg...

Mine to brune egg, sammen med et hvitt fra
butikken for sammenlikningens skyld. 

Jeg legger ved noen bilder jeg tok i dag, for å vise hvor frodig en mangfoldig hage kan se ut selv i tørkeperioder som den vi er inne i nå for tiden:

Blomkarse, grønnkål og ringblomster i skjønn forening. 

Sukuma Wiki og ringblomst. 

Maisen er i ferd med å modnes. 

Palmekål, rød grønnkål og blomkarse. 

Spiselige blomster - godt både for oss og humlene! 

Bladbeter er dekorative, i tillegg til å smake godt og være sunt. 

Det begynner også å modnes i drivhuset etter hvert. Tomatene liker godt varmen, men skal få lov til å henge på busken litt til før jeg høster dem...

Russian Orange Oxheart. 

Blue Beauty. 

Jeg har fjernet riset til sukkerertene, ettersom de var ferdige med å bære og begynte å gulne. Riset bar jeg inn til hønene som hadde festdag! Nå har jeg imidlertid sådd nye erte-planter og bønner som snart skal settes ut. På den måten vil jeg nok få sukkererter til et stykke ut på høsten. Det er lurt å så flere ganger i løpet av sesongen.

Klatrebønner "Blauhilde" til venstre og sukkererter til høyre. 

For fire dager siden høstet jeg inn potetene jeg hadde på en liten åkerlapp ved siden av drivhuset mitt. Det ble 12,5 kilo poteter av aller beste kvalitet ut av den vesle jordlappen. Sorten heter Aksel og har rødt skall. Potetene er melne og egner seg godt til potetstappe, for eksempel. De små potetene skal stekes i ovnen med salt, olje og urter og brukes til grillmat senere.

Potetåkeren like før innhøsting. 

Barnebarnet hjelper til med å legge potetene i kassen... 

Etter et par dager satt jeg ned gresskarplanter på det samme stykket. De har stått i brukte oljekanner til nå, men trengte å komme i jorda nå, da de allerede hadde begynt å blomstre. Et par av dem fikk litt hard medfart i omplantingsprosessen, men jeg satser på at de kommer seg.

Gresskarplanter med jorddekke. 

Til slutt kan jeg glede meg over at tørken heller ikke har vært noe kjekt for den fryktede iberiasneglen. Den har vært så og si fraværende i år. Så selv om bøndene har det vanskelig (og det skal man ta på alvor!) så er det aldri så galt at det ikke er godt for noe...

Kort om høner i hagen.

Jeg har tidligere skrevet om det å holde høns i villahager i bystrøk, blant annet her, så nå vil jeg bare kort gjøre rede for hvordan jeg gjør det, sånn rent praktisk.

Jeg er tilhenger av å tukle minst mulig med naturen. Derfor får hønene mine stort sett være i fred og passe seg selv i innhegningen sin. De har naturligvis alltid tilgang på rent vann og fór, men for det meste så stuller de rundt i garden og roter i jorda etter småkryp, sandbader i den tørre jorda under huset, eller spiser ugress og hageavfall som jeg slenger inn til dem nå og da.

Inni huset har jeg det mange kaller for "talle" - eller i hvert fall en avart av det. Det går kort fortalt ut på å dekke bunnen av huset med en blanding av sagflis og tørr skogbunn. Skogbunnen henter jeg selv i et skogholt ikke langt fra der jeg bor. Det er best å finne et sted hvor det er en blanding av løvtrær og grantrær, har jeg erfart.

Når tretoppene ser slik ut, er skogbunnen optimal. 

Plastpose og hagehansker er
lurt å ta med. 

Skogbunnen tømmes inne i huset...

...og fordeles utover med en rive. 

Med noen dagers mellomrom roter jeg rundt i massen, slik at møkka blandes inn i det tørre. På denne måten er det alltid tørt og fint inne i huset, og det lukter ikke i det hele tatt - i høyden en lett duft av skog. De fleste som har vært i nærheten av større hønsefarmer vet hvor stram lukten kan være, så jeg har fått mange overraskede kommentarer fra besøkende angående mangel på dårlig lukt.

På denne enkle måten lager hønene sin egen gunstige bakterieflora, som holder farlige bakterier på avstand - omtrent på samme måte som vår egen tarmflora fungerer, for dem som har lest den usannsynlige bestselgeren "Sjarmen med tarmen". Mine høner har ikke problemer med hverken lus, eller andre sykdommer som hønebesetninger kan være rammet av.

Hver dag stikker jeg ut og henter eggene som de har lagt, og sjekker vann- og fórbeholdningen. Det tar omtrent 5 minutter. Hvis jeg skal reise bort får jeg naboer eller venner til å se til hønene. Betaling får de i form av nylagte egg. Det er aldri vanskelig å finne hønepassere!

Mangfold i kjøkkenhagen!

Jeg holder oversikt over hva og når jeg planter i kjøkkenhagen, i et excel-ark på pc-en min. Dette gjør jeg for å kunne lære fra år til år hva som fungerer best, samt hvilke sorter jeg hadde suksess med, og omvendt. Jeg ser at for hvert år som går, blir det flere og flere spennende sorter jeg bare må prøve å dyrke! Jeg regner med at kjøkkenhageentusiaster skjønner hva jeg snakker om...

I år har jeg regnet raskt sammen, og funnet ut at jeg så langt har 56 forskjellige grønnsaker, frukt og bær i hagen min. Da har jeg ikke talt med noen bærbusker og frukttrær som er for små til å bære frukt ennå.

Så har vi naturligvis pryd-busker og -trær, som for eksempel syrin og blomstrende rips som blomstrer tidlig og som humlene liker godt. Disse tar jeg for enkelhets skyld ikke med i kjøkkenhage-regnskapet.

Jeg har et bevisst forhold til dette, og forsøker å finne ut hvilke sorter som trives sammen og hvilke som ikke gjør det. Her får jeg heldigvis hjelp av det store Internettet, for ellers ville jeg brukt fryktelig lang tid på å finne ut alt sammen på egenhånd. Det finnes mengder av artikler om samplanting, eller "companion planting" som det gjerne kalles på engelsk. Det er ikke alltid samsvar mellom disse artiklene, så noe prøving og feiling må man regne med å gjøre selv også.

I år prøver jeg for første gang å så basilikum i pottene som tomatene står i. Disse to plantene skal ha en gunstig virkning på hverandre. Dette kan jeg nå bekrefte, etter å ha observert følgende i drivhuset:

Basilikum trives i tomatpottene. Jeg har vært litt påholden
med frøene, ser jeg... 

Basilikum og tomater er gode
venner - også i pottene! 

Sammen med noen av maisplantene har jeg sådd klatrebønner. Meningen er at bønnene skal kunne bruke maisstilkene til å klatre i. Den andre typen mais har fått selskap av squashplanter som allerede holder på å vokse ut av kassen!

Kassen til venstre har gulrøtter mellom sukkerertene, og
kassen til høyre har mais bakerst og flere typer squash foran. 

Jeg har vært ute og tynnet litt i gulrotrekkene, for å lage plass til at gulrøttene kan få vokse seg store og fine. Men selv de gulrøttene jeg luket bort kan fint spises, bare se her:

Gulrøtter som ble luket bort til fordel for andre kan godt spises! 

Jeg vil sterkt anbefale mangfold i hagen. Det er mangfold som er stikkordet i naturen, og dette bør vi så langt det lar seg gjøre strebe etter å etterleve i hagene våre også!

Varmeste mai på over 100 år!

Ja, så var den over - den varmeste mai-måneden på over 100 år, i følge meteorologisk institutt. Jeg er klar over at det sannsynligvis er nok et utslag av klimaendringer, men klarer likevel ikke å la være å glede meg over sommervarmen. Og ettersom jeg i fjor innrømmet at jeg slet litt med å holde motivasjonen oppe med alt det dårlige været vi slet med da, (se her for beskrivelse av den våteste sommeren i manns minne) så bør jeg nok for balansens skyld informere om hvor utrolig velsignet jeg føler meg i år!

Sukkererter, mais, kål, squash og havrerot trives i varmen! 

Forkultivering av planter er en god ide! 

Selvsagt kan mye av suksessen i år skyldes værgudene, men noe tar jeg ubeskjedent nok æren for selv også! Ettersom jeg nå er den lykkelige eier av et hjemmesnekret drivhus, har jeg fordelen av å kunne forlenge sesongen en god del med å forkultivere plantene der og plante dem ut når de er blitt robuste. Sukkerertene har for eksempel startet livet sitt i drivhuset. Det samme kan sies om maisen og squash-plantene mine, som er avbildet over her.

En annen ting jeg har hatt litt problemer med opp gjennom årene, er gulrot. Det synes jeg til dels er ganske vanskelig å få til. I år har jeg forsøkt å så dem i melkekartonger og la dem stå i dem til de har blitt halvstore, før jeg planter dem ut i kassene. Det ser så langt ganske lovende ut.

Potetene jeg satte 7. april, vokser og trives og ser foreløpig veldig bra ut. På grunn av varmen og tørken vi har hatt de siste ukene regner jeg med at faren for tørråte er overhengende, men foreløpig ser plantene både kraftige og friske ut. Jeg kan legge til at jeg har jorddekke på de aller fleste av bedene mine, og dette hjelper til med å holde på fuktigheten i jorda. Det er utrolig hvor stor forskjell det er på krukker og bed som står uten jorddekke, og på dem som har det!

Potetåkeren foran drivhuset. 

Inne i drivhuset står tomatplantene jeg slet sånn med i vinter og ser ut som de stortrives i varmen. De bærer mye blomster, så jeg krysser fingrene og håper på mye spennende tomater i sommer.

Agurkplantene mine vokser også fort i varmen. Heldigvis er det fortsatt ikke innført vanningsforbud i Stavanger - bare grillforbud!

Luking og tidevannstabeller...

Hvis du som leser dette har en hage, har du sikkert også bestemt deg for å luke litt ugress i ny og ne. Selv er jeg ikke veldig opptatt av det, men sånn på denne tiden, før 17. mai, pleier jeg å ta en liten runde og luke løvetann i innkjørselen, til ære for nasjonaldagen vår, liksom.

Et velkjent syn for mange...

Hvis du har lukt, har du kanskje også lagt merke til at ugresset noen ganger later til å sitte mer fast enn andre ganger? Det har i hvert fall jeg! For noen år siden kom jeg over en teori som var så fascinerende at jeg bestemte meg for å teste den ut. Teorien er som følger: Dersom man luker når havet er på vei mot fjære sjø, sitter røttene mer fast i bakken, enn hvis man luker på flo.

Altså bestemte jeg mer for å sjekke tidevannstabellen neste gang jeg syntes det gikk enten ekstra trått å få opp røttene, eller omvendt; at de nærmest løsnet av seg selv. Etter flere ganger å ha konstatert at det var samsvar mellom disse hendelsene, har jeg nå begynt å konsultere tidevannstabellen før jeg går i gang med lukingen.

Luking langs carporten...

Ferdig resultat på no-time! 

I dag var det flo klokken 11:27 og 23:51 og fjære sjø klokken 05:17 og 17:41. Det vil si at jeg enten måtte luke før 11:27, eller vente til etter 17:41. Jeg kan legge til at jo nærmere tidspunktet for fjære man kommer, jo lettere kommer ugressrøttene opp. Altså ble det luking fra morgenen av i dag!

Prinsippet kan naturligvis også anvendes for høsting av rot-grønnsaker. Prøv å sjekke tidevannstabellen før du luker neste gang, og se om det stemmer for deg også!

Jeg bor ved kysten, så jeg er litt usikker på hvordan dette prinsippet virker for folk i innlandet? Tidevannstabellen varierer jo også fra sted til sted langs den langstrakte kysten vår. Er det andre som har liknende erfaringer med dette, så skriv gjerne i kommentarfeltet.

Slik lager jeg jord til plantekassene mine!

Siden jeg så smått startet med kjøkkenhage for 6 år siden, har læringskurven vært mildest talt bratt! Som man kan lese i for eksempel dette blogginnlegget fra 2013, så startet jeg latmannshagen min med pallekarmer med ugressduk i bunnen og (huff, ja!) kjøpt plantejord i sekker som jeg fylte opp kassene med. Flere år og et par kvantesprang senere, har jeg lært mye - ikke minst om jord.

Det er flere grunner til at den jorden man får kjøpt på plantesentre ikke er så lur å bruke. For det første er det svært lite miljøvennlig, da jorden er laget av gamle torvmyrer, noe som er en begrenset ressurs, og som (ikke minst) frigjør en masse co2 til atmosfæren når de graves opp. Som kjent er det mer enn nok av denne drivhusgassen i atmosfæren allerede!

I tillegg er jorden svært næringsfattig og holder dårlig på fuktighet, ettersom den består av, som sagt, torv. Den er også stort sett helt død, fordi den er behandlet for å drepe eventuelle frø, slik at den blir ugressfri. Til slutt er det også en særdeles dyr måte å fylle opp plantekasser på.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan man lager jord selv, slik at også de med begrenset økonomi skal kunne anlegge kjøkkenhage. Er man heldig (slik jeg var for et par uker siden) og får fatt i gratis pallekarmer, kan det faktisk koste temmelig nøyaktig null kroner å sette opp et par plantekasser med jord, ferdig til å så frø i! Her skal jeg vise hvordan man gjør det:

Jeg startet med å male kassene mine, ettersom de øvrige kassene mine også er malt. Dette er selvsagt ikke nødvendig. Etter å ha satt dem sammen, satte jeg begge pallekarmene i 2 høyder rett ned i gressplenen - slik:

Pallekarm rett på plenen. 

Pallekarm rett på plen/ugress/mose...

Så dekket jeg bunnen av kassene med et lag gamle aviser - rett oppå gresset:

Gamle aviser i bunnen av kassen. 

Så fylte jeg trillebåren min med gammelt plantemateriell fra grovkomposten min. De fleste med hage har en komposthaug, og har du det ikke, så sørg umiddelbart for å skaffe deg en! Uskikken med å legge hageavfall i den brune dunken som kommunen tømmer, er rett og slett ikke så smart. Da gir du nemlig bort verdifulle næringsstoffer som hagen din trenger. Trillebårene tippet jeg rett i kassene, slik:

Tørt løv, gamle bregnerester, kvist og kvast. 

Løv, småkvist og rester av fjorårets blomkarsestilker. 

Oppå dette la jeg så et trillebårlass med hestemøkk som har ligget i en haug og godgjort seg i noen måneder. Hestemøkk er gull verdt for en hageeier! Men for rideskoler er det som oftest et avfallsproblem. De må betale for å få fraktet bort møkka, så de blir som regel bare begeistret for all møkka som hageeiere er villig til å frakte bort gratis. Vinn - vinn, med andre ord!

I møkka yrer det av liv! 

Her er hestemøkk spredd utover på toppen av komposten. 

Så var det bort i den andre komposthaugen min. Der har jeg uferdig varmkompost liggende til ettermodning, sammen med talle fra hønsehuset og litt mer hestemøkk. Den haugen er rene meitemarkfabrikken! Jeg er så glad i meitemarkene mine - de er jordas flittige arbeidere og omdanner plantemateriell og matrester til fantastisk flott og næringsrik jord til plantene mine!

Kompost spredd utover på toppen av møkka. 

Til slutt hentet jeg vanlig hagejord fra en haug jeg har liggende, og som er resultatet av at vi grov et hull i plenen for å sette opp drivhuset mitt. Den jorden er av ganske dårlig kvalitet. Det er en litt tung leirjord, iblandet litt småstein og annet fra da huset vårt ble bygget for 30 år siden. Jeg blandet den med litt sand jeg fikk fra en kamerat da en lekeplass skulle opprustes, og sanden kastes.

Leirjord fra hagen, blandet med sand.

Her er sandjorden blandet og rakt utover i et jevnt lag på toppen. 

Nå er kassene klare til bruk. Jeg kommer antakelig til å så frø direkte i disse kassene. Frøene liker ikke så veldig mye næring når de spirer, men etterhvert som de trenger mer næring, søker røttene ned i de mer næringsrike lagene under, hvor meitemarkene og mikroorganismer jobber utrettelig med å lage ny jord og frigjøre næringsstoffer så plantene kan nyttegjøre seg dem. Det er et genialt og superenkelt system.

Jeg brukte et par timer på å sette opp disse kassene og fylle dem med jord. Og dersom jeg ikke regner med malingen, som jo er valgfritt, kostet det meg absolutt ingenting. Det skal ikke være nødvendig å være Krøsus for å anlegge hage. Med litt oppfinnsomhet og litt egeninnsats kommer man svært langt!