Årets tomater - frø sådd i planterull og ved stikling.

23. januar: 
Den som driver med kjøkkenhage vet at det aldri går en sesong uten at man lærer noe nytt.

Jeg har også tidligere henvist til videobloggen "Hansmann's Hage". I dette innslaget forklarer hun hvorfor det kan være lurt å forkultivere plantene i en såkalt "planterull". Jeg har selv slitt litt med forkultivering, og kan vise til opptil flere måter det ikke er lurt å gjøre det på - blant annet her.

Denne metoden så derimot så forlokkende enkel ut at jeg bestemte meg å for å forsøke det i år.

Det første jeg gjorde var å så tomatfrø i planterull. Det gjorde jeg 23. januar. Rullene ble satt i et glass vann med en plastpose over på badet, som har varme i gulvet og derfor alltid holder ca 24 grader.

Planterull med 6 forskjellige frøsorter.

29. januar var de fleste spirene blitt store nok til å overføres til jord. Mine spirer hadde ikke fullt så lange røtter som vist i videoen over, og lot også til å stikke lenger opp over kanten av planterullen enn vist. Det er mulig at dette skyldes at lyset på badet stort sett står på døgnet rundt hos oss.

Åpnet planterull med spirer og røtter.

Kanskje ikke så lett å se hvor lange røttene er, men der er der...

Jeg bestemte meg for å legge spirene på avispapir, i stedet for plast (som vist i videoen). Dette av to grunner: For det første forsøker jeg etter fattig evne å begrense plastbruken i hverdagen, og for det andre tror jeg at det vil medføre at jeg kan plante rullene direkte ut i potter når plantene blir store nok, og drivhuset er varmt nok. Avispapiret vil jo gå i oppløsning i jorden, og jeg regner med at røttene klarer å trenge gjennom vått avispapir uten problemer. På denne måten forstyrres plantene minst mulig, og burde ha gode muligheter for å trives og vokse seg store.

Først legges jord i en stripe på avissiden - opp mot kanten...

Så legges spiren forsiktig oppå jorden...

Dernest dekkes det hele med et nytt lag jord...

Så brettes bunnen av rullen opp...

før avisen rulles forsiktig rundt jorden med spiren inni.

Den nye planterullen plasseres så
i en vanntett beholder
(her et gammelt yoghurt-spann)

Bøttene med tomatspirer er nå satt i vinduskarmen i et
sør-øst-vendt vindu. Temperaturen holder omtrent 22. grader. 

Jeg har passet på å merke de forskjellig rullene godt, så jeg skal kunne vite hvilken sort de inneholder. Jeg har sådd 5 forskjellige tomatsorter i år - de fleste gamle plantearv-sorter. Den eneste sorten som var en F1 hybrid, var den som aldri spirte i det hele tatt. Kanskje like greit...

8. mars: 
Etter en ukes tid flyttet jeg planterullene ut av stuen, fordi rommet var for varmt. Spirene ble lange og tynne, og strakk seg etter lyset. I stedet satte jeg dem ned i kjellergangen, hvor det ikke står varme på og temperaturen ligger på rundt 10-12 grader. Imidlertid er det fortsatt for lite lys der, og omstendighetene er på ingen måte optimale for tomatplanter. Nå kan jeg se tydelig forskjell på de forskjellige sortene. Noen er åpnebart mer hardføre enn andre.

"Princess of the night" har ikke
likt seg noe særlig...

"Russian Orange Oxheart" ser heller
ikke overvettes begeistret ut, men
ser ut til å klare seg på et vis.

"Blue Beauty" ser derimot ut til å
klare seg ganske godt!

"Cour de Antan" ser heller stusselig
ut! Har mine tvil om disse klarer seg.

Jeg har nå flyttet spirene inn på arbeidsrommet mitt, hvor jeg har kunstig lys over dem. Det er imidlertid litt varmt der inne, så vi får seg hva som skjer med dem når de får stå under lys hele dagen og med jevn temperatur på +20 grader.

13. mars: 
Allerede etter fem dager kan jeg se at det var lurt å flytte plantene til et litt varmere sted med jevnt overlys om dagen. Jeg har slått av lyset om kvelden, slik at plantene har fått 8 - 12 timers natt.

Princess of the night

Russian Oxheart

Blue Beauty

Cour de Antan

I tillegg prøver jeg i år noe nytt; jeg tok avlegger av en sort jeg hadde i drivhuset i fjor. Den heter "Golden Delight". Det jeg gjorde var å knipe av en gren av en tomatplante og sette den i vann til den fikk røtter. Så satte jeg den i en potte og den har stått kaldt i kjellergangen hele vinteren, og det har den tålt ganske godt. I februar la jeg merke til at den hadde fått et nytt sideskudd nokså langt nede på stammen, så dette knep jeg også av og satte i vann.

Sideskudd med rottråder.

Sideskuddet pottet i såjord.

Jeg har nå satt det nye skuddet i en potte med såjord og satt potten sammen med de andre planterullene på arbeidsrommet mitt under lys. Hvis dette virker, bør jeg få to tomatplanter som er kloner av morplanten, til sommeren. Det blir spennende å se om de bærer frukt.

18. mars: 
I dag har jeg flyttet 5 av "Blue Beauty"-plantene ut i drivhuset i melkekartonger. Det samme har jeg gjort med 5 av de 9 "Russian Orange Oxheart" som har overlevd til nå. Jeg har fortsatt 5 stk "Blue Beauty" stående inne på arbeidsrommet mitt, sammen med "Cour de Antan" og "Princess of the Night" som jeg ikke tror vil klare seg i drivhuset ennå. Jeg har satt på varme i drivhuset og det varierer mellom over 20 grader på dagtid, når solen står på, til under 10 om natten. Jeg håper at plantene som nå er satt ut vil herdes, men beholder noen innendørs, så jeg kan sammenlikne plantene.

18. mars har spirene blitt så store.

Ikke noe særlig rotsystem ennå. 

Som man kan se turde jeg ikke stappe hele planterullen i melkekartongene, så de ble forsiktig pakket opp. De hadde ikke utviklet noe særlig rotsystem ennå.

Russian Orange Oxheart i vinduskarmen i drivhuset. 

Blue Beauty i melkekartonger i drivhuset. 

7. april: 
De forskjellige tomatsortene har veldig forskjellig trivselsfaktor. De som ser ut til å klare seg best er sortene "Blue beauty" og "Russian Orange Oxheart".

Blue beauty i to forskjellige typer jord; såjord fra Plantasjen
bakerst og kompostjord fra egen hage foran. 

Russian Orange Oxheart i såjord
bakerst, og Cour de Antan i egen
kompostjord foran. 

Den sorten som ikke ser ut til å trives i det hele tatt, er "Princess of the night" som er en svart cherrytomat. Så langt har bare en stusslig liten spire overlevd. Får se om det blir noe av den...

Princess of the Night helt til høyre. 

15. april: 
Nå har våren kommet til vestlandet for alvor! Tomatplantene har flyttet opp på en hylle i drivhuset. Der trives de og vokser godt. Jeg har ikke vannet dem i det hele tatt, og de har fått stå i fred. Det ser det ut til at de har hatt godt av. Nå kommer til og med de små puslete plantene, og de som var kommet lengst for et par uker siden, vokser og ser friske og fine ut. Jeg tror det blir tomater i år også!

Lengst til venstre på bildet under står den tomatplanten som jeg tok som stikling av den som hadde overvintret i kjellergangen min. Den opprinnelige stiklingen måtte jeg imidlertid kaste, da den så heller stusslig ut. Da jeg trakk den opp av potten så jeg at den nesten ikke hadde utviklet rotsystem i det hele tatt. Men den nye stiklingen ser ut til å komme seg fint, så det kan hende at dette er en hensiktsmessig måte å videreføre tomatplanter fra en sesong til neste. Tiden vil vise om jeg har rett i mine antakelser...

Tomatene ser ut til å trives på hyllen i drivhuset. 

20. april: 
Nå har våren kommet til vestlandet og tomatene ser ut til å trives i varmen. I går fikk de litt vann for første gang på flere uker, da jorden har vært fuktig helt fram til nå. Plantene har godt av å tørke litt ut mellom hver vanning, da det stimulerer røttene til å utvikle seg og søke etter vann.

Selv de minste plantene ser ut til å komme seg nå...

Friske og sunne tomatplanter med kraftig stamme. Til høyre
er Golden Delight-planten jeg tok som stikling i vinter. 

Tørste tomatplanter har fått vann... 

26. april: 
I dag var det tid for ompotting av de største tomatplantene mine. De har stått på en hylle litt høyt på veggen i et par uker, og der har de virkelig kost seg. I fjor prøvde jeg en metode, men syntes ikke jeg fikk så stor avling. Du kan lese mer om det her. Plantene ble høye og bladrike, men bar heller lite frukt. I år har jeg lest meg til at det kan være lurt å vente med gjødsling til plantene blomstrer, så da forsøker jeg en ny vri i år:

Plantene har vokst seg store i
såjord i melkekartonger! 

I stedet for lecakuler i bunnen, har jeg i år sand i bunnen av bøttene. Jeg bruker de samme plastbøttene som i fjor - de fungerte bra og var passe størrelse:

Sand i bunnen av bøttene. 

Bøttene har hull i sidene, omtrent 5 cm over bunnen for dreneringens skyld. I høst fikk jeg et par tilhengere med hestemøkk, og jeg har forstått at det er fint å dyrke tomater i, så dermed la jeg et lag hestemøkk på toppen av sanden og laget en grop i midten til å sette plantene nedi.

Hestemøkk blandet med halm på toppen av sanden. 

Ganske godt rotsystem...

Jeg var ute i en av pallekarmene mine og hentet jord. De har stått med kompost gjennom vinteren og er full av mark som omdanner komposten til jord. Jeg sørget for å få med noen meitemarker i jorden som ble fylt på tomatpottene. Jeg har også tatt vare på eggeskall gjennom hele vinteren. De har jeg kjørt gjennom en foodprocessor og knust dem til et litt grovt pulver. Dette blandet jeg inn i jorden.

Jord med knuste eggeskall. 

Til slutt hadde 8 av de største plantene kommet over i store potter. Nå er de flyttet ned i vinduskarmen i østvinduet, hvor de også stod i fjor sommer. Det er fortsatt relativt kjølig om nettene, og selv om jeg har varme på i drivhuset, er det ofte ikke mer enn 10 grader om natten. Men plantene ser ut til å tåle det, så jeg satser på at det går bra.

Tre sorter tomater i vinduskarmen; Golden Delight,
Blue Beauty og Russian Orange Oxheart. 

De siste plantene er så små at de skal få vokse litt lenger i melkekartongene sine. Jeg lurer for øvrig på hvor i all verden jeg skal ha dem hen? Drivhuset er fylt til bristepunktet med planter allerede!

2. mai: 
I dag pottet jeg om de siste tomatene. Til neste år skal jeg definitivt sette tomatspirene i næringsfattig jord til å begynne med. Disse plantene som hadde stått i egen kompostjord hadde ganske dårlig rotsystem. Jeg regner med at de rett og slett har fått for mye av det gode for tidlig. Jeg har nå satt dem over i samme typen plastbøtter som de andre og fylt bøttene med sand i bunnen, så et lag kompost med hestemøkk, og så fylt opp bøttene med vanlig hagejord fra sekk. Får se hvordan det går.

Sukuma Wiki - supermat i særklasse!

For et par-tre år siden ga en venninne meg noen frø av en grønnkåltype som er svært vanlig i afrikanske land. I Kenya kalles sorten for "Sukuma Wiki" som betyr å strekke uken. Den er svært vanlig på kenyanske middagsbord, og jeg var spent på om den ville trives her i det kalde nord.

Det viste seg at sorten trives veldig godt i det våte, kjølige vestlandsværet - overraskende nok! Jeg har nå hatt den stående i kjøkkenhagen i et par år, og har blitt mer eller mindre avhengig av planten. Jeg bruker bladene i alt fra smoothier til wok, supper, salater og gryteretter. Bladene er mildere, søtere og tynnere enn den vanligste grønnkålen man får kjøpt i butikken.

Jeg har sådd frø tidlig og satt dem i drivhuset som jeg har i hagen, og i dag kunne jeg høste de første bladene av denne fantastiske grønnsaken. Når jeg tenkte tilbake, fant jeg ut at jeg høstet de siste bladene fra fjorårets avling i februar i år. Det vil si at jeg bare har vært uten egenprodusert grønnkål i drøye to måneder i vinter. Det er vel ikke verst for et kaldt vestlandsklima?

Årets første blader av Sukuma Wiki

Dette er bedet med Sukuma WIki-planter fra i fjor. De tåler frost. 

Alle grønne bladgrønnsaker er utrolig sunne. En av de sunneste er grønnkål. I Kenya er typen som kalles «Sukuma Wiki» den mest brukte.  Overraskende nok er den svært enkel å dyrke i Norge, og trives godt i vårt kjølige klima. Nå skal jeg fortelle deg litt om hvor bra denne velsmakende grønnsaken er for deg:

1. Ideell for vektregulering og detox.

Visste du at en kopp grønnkål har null fett og omtrent 36 kalorier? Fibrene i denne vakre grønnsaken er ikke bare bra for fordøyelsen – den holder også leveren din i god stand, senker kolesterolet og opprettholder ideelle blodsukkerverdier. I tillegg har den rikelige mengder med C-vitamin, som øker forbrenningen og gjør at huden din holder på fuktighet.

2. Forbedrer synet

Vitamin A som finnes i grønnkål, hjelper til med å lagre vitaminer i retina og beskytter mot øyesykdommer som kan komme med alderen.

3. Styrker immunforsvaret

Grønnkålens imponerende konsentrasjon av næringsstoffer styrker immunforsvaret og bekjemper virus og bakterier. Grønnkål inneholder mye jern, noe som gjør den til en god kilde til dette verdifulle mineralet for vegetarianere og veganere. Den hjelper også til med å transportere oksygen til blodet ditt, og kan hjelpe dem som er anemiske.

4. Anti-inflammatorisk

Sukuma Wiki inneholder fettsyrene omega-3 og omega-6, noe som gjør at den kan hjelpe mot leddgikt og andre autoimmune sykdommer. C-vitamininnholdet kan hjelpe mot stive ledd.

5. Motvirker sykdom

Grønnkål, i likhet med andre mørkegrønne bladgrønnsaker, kan hjelpe med å forebygge forskjellige typer kreft, slik som kreft i tarm, prostata og eggstokker. Dens høye innhold av K-vitamin er viktig for beinhelsen og kan motvirke beinskjørhet. Folsyre og B6 sørger for kardiovaskulær støtte og motvirker hjertesykdom.

6. Inneholder mye vitamin K

Å spise en diett som inneholder mye vitamin K kan hjelpe til å beskytte mot forskjellige typer kreft. Det er også nødvendig for en rekke kroppsfunksjoner, inkludert beinhelse og forebygging av blodpropp. Økte nivåer av vitamin K har også vist seg å kunne hjelpe mennesker med Alzheimers.

Så der har du det! Hvis man skal kunne kalle noe for supermat, så må det være Sukuma Wiki! Bruk de unge bladene rå i salater, tilsett rå blader i smoothien, surr dem i olje sammen med løk og hvitløk, eller søk etter oppskrifter på nettet.

Årets første direktesådde frø!

I går skrev vi 11. april, og dagens alle første virkelige vårdag åpenbarte seg i all sin prakt! Jeg kunne faktisk lese av hele 15 grader i skyggen tidlig på ettermiddagen. Naturlig nok ble dagen stort sett tilbrakt i hagen, stort sett med rydding etter fjorårets sesong. Jeg har sluttet å rydde bort løv og døde stengler på høsten. Jeg har skjønt at dette er naturens egen måte å dekke til jorden på, så i stedet klargjør jeg for såing like før frøene skal i jorden. Hagen min ser muligens ikke så "prydelig" ut som andres, men det får nå heller bare være...

I vinter har jeg prøvd ut en ny måte å klargjøre pallekarmene mine på - se blogginnlegg om det her. Jeg har løftet litt på ullteppene som ligger over kassene og lurt litt på jorden som er under, og det ser veldig lovende ut, må jeg si!

I går klarte jeg altså ikke å dy meg, men sådde årets første frø direkte i kassen. Jeg brukte noen av de såbåndene som jeg laget i januar, mens jeg lengtet etter våren - se blogginnlegg om det her.

Bokser med ferdige såbånd klare
til bruk...

Såbåndene legges i en fure i jorden
som dekkes med litt jord. 

Jeg har sådd ruccola, reddiker og hjertesalat i rader. Det blir spennende å se hvordan såbåndene oppfører seg, sammenliknet med å strø frøene direkte på jorden. Hvis det virker, vil jeg spare meg selv for en del priklingsarbeid, og få mer ut av frøposene. Det er i hvert fall håpet...

Vannes godt. I forgrunnen spirer av
mangold som jeg har satt dorull-
kjerner med kobbertape rundt.

Min kjære snekker har nok en gang hjulpet meg med et hageprosjekt - denne gangen permanente lokk til å dekke til dyrkingskassene mine med. Jeg har erfart at katter liker å bruke kassene mine som do, og det er jo ikke så bra for plantene mine. Derfor har jeg brukt forskjellige metoder for å holde dem borte. Alt fra hønsenetting, plastgafler med spissen opp (veldig arbeidskrevende og tungvint) og fiberduk strukket over kassene. Kattene hopper oppå kassene, selv om det er fiberduk på dem, og river dermed i stykker duken med de kvasse klørne sine. Nå tester jeg ut en ramme med fiberduk underst og hønsenetting på toppen. Fiberduken for å holde på varmen og nettingen mot katteklør.

Til slutt dekket jeg kassen med lokk.

Nå gjelder det å ha is i magen, og håpe på at det ikke blir is i jorden! Jeg har foreløpig bare sådd denne ene kassen utendørs, for egentlig er det nok litt tidlig ennå. Men som sagt; med 15 plussgrader i går, ble fristelsen rett og slett for stor.

Kobbertape mot snegleangrep...

Alle som har kjøkkenhage vet at den forhatte iberiasneglen er en uønsket gjest. Jeg har bekjempet dem med ymse midler i årevis, og hittil har det mest effektive middelet rett og slett vært å gå ut i skumringen og klippe alle jeg ser i to med en saks. Det har imidlertid vært mange planter som har bukket under for sneglenes herjinger i årenes løp. Spesielt de unge spirene er utsatt for snegleangrep, og om våren er de nyutklekkede sneglene så små at de er vanskelige å få øye på. Likevel kan de små beistene ødelegge mange småplanter på en eneste natt!

Imidlertid har jeg lagt merke til at ikke en eneste snegle noensinne har funnet veien opp i den store kobbergryta jeg har stående i hagen! Dette gjorde at jeg lette litt på nettet, og det later til å være en teori om at snegleslimet reagerer med kobber, og gir sneglen et svakt støt - ikke nok til å ta livet av den, men nok til at den snur.

Dermed gikk jeg til innkjøp av kobbertape fra Coop og er i ferd med å surre den rundt dorullkjerner, slik at jeg kan bruke dem som vern rundt småplantene når jeg planter dem ut litt senere på våren. Jeg er klar over at det forutsetter at plantene ikke har blader som strekker seg ned til jorda på utsiden av rullen, for da vil jo sneglene ha funnet en alternativ vei inn til planten.

Kobbertape fra Coop - 10 kr pr m.

Kobbertape surret rundt
halve dorullkjerner! 

Jeg tenkte det var bryet og kronene verdt, for å se om det faktisk holder sneglene unna. Tapen skal etter sigende kunne brukes gjentatte ganger. Den kan også naturligvis festes rundt blomsterpotter og likende.

Her er kobbertape limt rundt kanten av en kasse med poteter. 

Potetene er i jorda - våren er offisielt her!

I dag skriver vi 7. april. Påsken er vel overstått for denne gang, og den første ordentlige vårdagen er endelig her! I et par uker har jeg båret ut småplanter av kål og blomkarse på dagtid for å herde dem, og i dag fikk de stå ute i vårsola og riktig kose seg. Samtidig ble jeg på et tidspunkt såpass varm av å spa at jeg jobbet bare i t-skjorte, og da har våren virkelig kommet!

I dag var det altså potetene sin tur å komme i jorda. Jeg fikk tak i settepoteter av sorten Aksel og de har ligget til lysgroing i drivhuset og fått fine, tette, grønne spirer på seg. Perfekte til å settes ned i jorda sånn omtrent nå.

Jorda klargjort for settepoteter. 

I år tester jeg ut to forskjellige måter å dyrke poteter på. Den ene måten er den tradisjonelle som vist ovenfor; lag furer i et jordstykke og sett potetene ned med en fots mellomrom og grav jord over etterpå.

Den andre metoden har jeg hatt lyst til å teste ut helt siden jeg så en youtube-film for et par år siden om en som dyrket poteter i store plastbøtter. Hvis du har lyst, kan du se filmen her. Så da prøver jeg ut begge metodene samtidig i år, for å se hvilken som gir best avling. I fjor ble mesteparten av potetlauvet oppspist av brunsnegler - det kan du lese mer om her. I år har jeg utstyrt meg med kobbertape som visstnok skal holde sneglene borte.

Fem settepoteter i en slik kasse. Håper det er passe...

Kassene har hull i sidene helt nederst mot bunnen, for drenering. og er fylt med kompostjord fra egen hage.

Jeg skal fylle på mer jord når potetlauvet kommer opp.
Legg merke til kobbertapen rundt kanten på kassen. 

2 plastkasser og 2 murerbøtter med poteter. 

Jeg har også laget en del dorullkjerner med kobbertape rundt, som jeg tenker å sette rundt spirene etter hvert som de kommer opp, for om mulig å beskytte dem mot snegleangrep.

Halve dorullkjerne med kobbertape. 

Hjemmelagede såbånd...

Jeg kan trygt fastslå at trekvart stykke uti januar begynner lengselen etter å gå i gang med årets kjøkkenhage å bli mildt sagt påtrengende! Klok av skade har jeg imidlertid bestemt meg for at varmen i drivhuset ikke skal slås på før måneden heter mars. I fjor var det første året mitt med drivhus, og erfaringene mine med å starte sesongen litt vel tidlig, kan du lese om her.

Stor var derfor min glede da jeg fant videobloggen "Hansmann's hage" hvor en russisk dame, med gode norsk-kunnskaper kommer med forskjellige kjøkkenhage-tips. Et av dem handler altså om å lage såbånd. Dette fant jeg såpass interessant at jeg bestemte meg for å teste ut tipset hennes.

Utålmodig som jeg er, har jeg i flere år merket meg at jeg får dårlig utbytte av frøposene jeg kjøper - spesielt de minste frøene. Jeg har ikke tålmodighet til å putte et og et frø ned i jorda, så de blir helst drysset litt lemfeldig utover, noe som naturligvis medfører at plantene blir stående alt for tett, og dermed krever heftig uttynning. Noe jeg heller ikke alltid tar meg tid til å gjøre, og dette resulterer igjen selvfølgelig i at plantene kjemper om plassen og ikke blir så store som de kunne blitt.

I dag har jeg altså kost meg med kjøkkenhage-relatert arbeid, og laget såbånd etter den nevnte oppskriften. Det var faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Ei heller særlig tidkrevende. Jeg skal følge opp denne posten når jeg planter frøene ut, for å se hvordan de virker i praksis, men aktiviteten kan jeg absolutt anbefale til andre som lengter etter å komme i gang med sesongen...

Man trenger altså strimler av gamle aviser og servietter...

Lim lages enkelt av potetmel og varmt vann...

Pensel brukes både til å påføre lim på strimlene, og plukke
opp frøene og posisjonere dem utover...

Strimlene legges utover en glatt overflate - jeg fant noen
gamle plastlokk som passet fint i størrelsen...

Strimlene tørker raskt på badegulvet! 

Jeg har brukt gamle valnøtt-bokser til å oppbevare de
ferdige tørkede strimlene i...

Sammenrullede såbånd i bokser
- husk å merke båndene godt!

Hestalort og mannskor - uten mannskor...

Tittelen er hentet fra en kjent og kjær Ajax-historie. De som ikke kjenner til denne lokale Stavanger-dikteren, og har lyst å lære mer, kan trykke på denne lenken.

I dag skal det altså handle om hestemøkk, eller hestalort som det heter på godt stavangersk. Jeg har i lengre tid prøvd å finne en leverandør av hestemøkk til bruk i kjøkkenhagen min. Ymse andre kjøkkenhageentusiaster har for lengst overbevist meg om at dette er tingen for oss som vil drive hagebruk uten kunstgjødsel og sprøytemidler, og samtidig få gode avlinger av det vi dyrker.

Problemet mitt er at jeg ikke kjører bil selv, og at den ene bilen husholdningen vår har til rådighet ikke en gang har tilhengerfeste. Altså er jeg avhengig av godviljen til andre mennesker i min bekjentskapskrets som har tilhenger, for å få hentet større lass, slik som hestemøkk. I dag skjøt jeg gullfuglen, føler jeg. En annen kjøkkenhageentusiast jeg kjenner kom i dag kjørende med en minihenger full av hestemøkk og leverte den i gårdsrommet mitt! For en service!

Jeg trodde først at hengeren ikke inneholdt mer enn 4 trillebårlass. Det var en grov undervurdering av størrelsen på tilhengeren. Den inneholdt 10 trillebårlass!

Etter tips fra "møkkadamen" ( jeg mener dette i ordets aller beste forstand!) fylte jeg to av pallekarmene mine opp med møkken, og la i tillegg et lag på toppen av den kassen jeg har flerårige urter i.

Kasse nr. 9 har fått to trillebårer med hestemøkk. 

Kasse nr. 6 har fått tre trillebårer med hestemøkk. 

Et tynt lag møkk på toppen av oregano- og ruccola-kassen. 

Møkken var dagsfersk, og burde nok egentlig få stå og fermentere en stund, før den plantes i. Vi får se hvordan det går med eksperimentet utover våren. Jeg tenkte opprinnelig at jeg skulle spa ut jorda av en av kassene og legge møkka under, og dekke den til med jord igjen. Men det har vært frost her noen dager, så selv om det er mildvær i dag, var jorden helt hardfrosset i kassene, og dermed umulig å flytte på.

Jeg la også en trillebår utover bedet hvor aspargesen står og dekket det med halm og tang som lå der fra før av. Jeg håper at møkka vil tilføre jorden en del mikroliv, så som bakterier og liknende som er med på å gjøre næringsstoffene i jorda tilgjengelige for plantene.

Aspargesbedet har fått hestemøkk på seg. 

Til slutt trillet jeg de resterende tre trillebårene med møkk bak hønsehuset (som for tiden står tomt) hvor den skal få ligge til sesongen tar til utpå vårparten.

Her er det plass til mye mer hestemøkk, før det renner over...

Tips til andre som vil jobbe med hestemøkk: Selv om fersk hestemøkk lukter ganske godt, egentlig - litt syrlig og ganske friskt, så kan det være en fordel å ha tjukke hansker på seg når man håndterer den. Jeg brukte sånne litt tynne hagehanske av stoff, og lukta av hestemøkk sitter i hendene fortsatt! Selv etter flere gangers håndvask! I utgangspunktet ikke så ille med lukt av fersk hestemøkk, men når man skal lage middag, passer liksom ikke den lukta helt inn...