Våronn i april.

Jeg begynte våronna i år med å utvide gangstien mellom rugåkeren min og kjøkkenhagekassene mine. Patenten i fjor var litt lite gjennomtenkt (story of my life!) og resultatet av den lettvinte løsningen med å slenge fiberduk rett oppå gresset, var at grusen rant over i bedet ved siden av.

A work in progress 1...

Heldigvis fikk jeg besøk av min voksne sønn i påsken og han hjalp meg med å spa vekk gammel grus og torver. Så var det bare for meg å legge ny ugress-duk og fylle på med noen trillebårlass med ny grus fra innkjørselen.

A work in progress 2...

Og sånn ble det til slutt. Tok ikke så lang tid heller! 

Så skriver vi 16. april og været blir stadig mer vår-aktig. Jeg har hatt noen oppalsplanter stående i drivskapene mine i noen uker nå. De later imidlertid ikke til å trives noe særlig. Jeg gjetter på at det er vekselvis for varmt (om dagen når solen står på) og for kaldt (om natten). Så i dag bestemte jeg meg for å la det stå til og plante spirene rett ut i kassene hvor de skal få leve resten av livet sitt.

Første mann ut var de små spinatspirene...

De får lov å stå mellom jordbærplantene.
Det virket bra i fjor, så da gjentar jeg suksessen
med samplanting av jordbær og spinat. 

Så var det bladbetene sin tur. Til venstre står de stusselige
oppalsplantene som har fått knapt mer enn frøbladene.
Til høyre i kassen har jeg direktesådd samme sorten bladbeter.
Det kan bli spennende å se hvem av dem som "vinner"... 

Så var det plukksalaten som begynte å få det trangt om plassen. 

Langt bedre plass her i hvert fall! 

Til slutt var det bare å dekke til med fiberduk. 

Og ikke før hadde jeg fått på fiberduken, før regnet kom! April har et ustadig lynne...
Men nå har meteorologene lovet oss pent vær til helgen, så da så!

Poteter og hønsehus...

Det later til at 30. mars er den magiske datoen for setting av poteter. I fjor ble potetene altså satt den 30. mars, og jammen kan jeg ikke melde at samme dato ble de stappet i jorda i år også! Helt nede i høyre hjørne av bildet spirer de japanske røttene jeg sådde i fjor. Noen av dem ble altså stående igjen i bedet, og nå spirer de som bare det. Røttene var gode de, selv om de krevde litt forarbeid for å bli gode. Det dreide seg bare om å kutte dem opp og la dem ligge en times tid i kaldt vann, så det var ikke akkurat noen voldsom tilberedning å snakke om. De var gode i wok, så vidt jeg minnes.

Kerrs Pink til høyre og Beate til venstre i åkeren. 

Jeg har planer om å så indianermais i den tomme stripen i midten. 

 Jeg har også fått min voksne, studerende sønn hjem i påsken, og han gikk velvillig i gang med å fjerne grusen fra gangstien mellom kassene mine og potet/rugåkeren. Problemet var at jeg ikke hadde tatt bryet med å fjerne gresstuene før jeg la ugress-duk og grus på toppen, og resultatet var at grusgangen ble liggende høyere enn bedet ved siden av, noe som resulterte i at grusen rant ned i bedet ved siden av - spesielt når det regnet.

Slik så det ut sommeren 2014. 

Slik så det ut i mars 2015. "A work in progress" som det heter... 

Etter å ha satt poteter, gikk turen til en familie som holder høner i Stavanger. Ettersom arbeidet med hønsehuset er godt igang, gjelder det nå å samle så mye erfaring som mulig før jeg ønsker mine nye gjester velkommen til Stavanger Hønse-Hilton.

Enkelt hønsehus og utendørs hønsegård. Men anden vraltet fritt
omkring i hagen og spiste ugress og snegler. 

Hønsene var visstnok en islandsk rase, og meget hardføre. Artig utseende hadde de også med en slags bustete fjørpynt på toppen av hodet. Kanskje det kan være en sort å satse på? Det er fortsatt ikke avgjort hvilken rase jeg skal ha - eller om jeg skal ha flere typer. Jeg har landet på at jeg vil starte med 4 høner og se hvordan det utvikler seg. Jeg har stort nok areal til å gjøre av gjødselen etter 8 høner, har jeg regnet meg fram til. Så mange høner vil jo dekke mye mer enn min families behov for egg, så derfor satser jeg på å starte med 4 høner til å begynne med i det minste.

Hønsene hadde stor tumleplass utendørs, men litt lite å ta seg
til på den hardtrampede jordplassen som bar preg av vinter. 

Ellers ser jeg at det å drive med oppaling av småplanter er litt av en utfordring i år også. Jeg mistenker at hovedproblemet er at jeg ikke har noe sted innendørs hvor plantene får nok lys til å trives. Jeg har nå satt spirene ut i drivskapene jeg har stående på sørveggen, og der er det nok lys, men det er nok litt i kaldeste laget for dem så tidlig på året. Forhåpentligvis vil jeg til neste vår ha et drivhus i hagen, hvor jeg kan ha spirene stående til de kan plantes ut.

Forberedelser til kjøkkenhagesesongen...

Jeg forsøker meg nok en gang på noe jeg hittil har strevet med å få til; nemlig oppalsplanting.

Den 13. mars sådde jeg tomater, squash, gresskar, grønnkål, bladbeter og koriander inne og satte dem godt og varmt på badet. Etter en snau uke sprutet det plutselig opp spirer av de fleste frøene jeg stappet i jorda. Men korianderen viste seg ikke i det hele tatt. Dermed bar det ned i den kjølige stuen vår, som har vinduer som vender mot sør-øst. Der har de stått til i dag, den 24. mars.

Nå har de blitt pottet om i større potter i en jord som består av en blanding av kukompost, hagejord, litt sand, knuste hønseegg (kalk) og et par spiseskjeer med epsom-salt, eller magnesium sulfat. Deretter stakk jeg hånden inn i de to drivskapene jeg har stående på sørveggen av huset, for å kjenne på temperaturen der inne. Jeg bestemte meg for at det fikk briste eller bære: Ut med dem!

Her står noen av plantene på øverste hylle i drivskapet. 

Selv om skapene står på sørveggen av huset, får de ikke noe særlig sol midtvinters, fordi det står et annet hus foran som skygger for den lave vintersolen. Men nå, når vi har kommet over vårjevndøgn, og dagene langsomt blir lengre enn nettene, stiger jo solen også høyere på himmelen. Som bildet viser, er det sol øverst i skapet i det minste, og det er jo også der det er varmest. Jeg får nok heller ta i bruk bunnen av skapet etter hvert som dagene blir lengre og varmere.

12 potter med puslete bladbetespirer som jeg håper vil overleve! 

Gresskarfrøene jeg tok vare på fra gresskaret jeg kjøpte til
Halloween, ser ut til å stortrives! De skal til slutt få komme
i samme bed som maisen og jordskokken, er planen. 

Det lille drivskapet mitt, som huser blant annet
to typer tomater. 

Sånn ser det ut inne i det lille drivskapet mitt. Det var bare to
av svartkålfrøene jeg sådde som spirte, så jeg håper de overlever! 

Jeg har, som sagt, til nå hatt mest suksess med direktesåing, men jeg ble så inspirert av Margunn Uelands kjøkkenhage i fjor, at jeg fikk lyst til å prøve meg nok en gang på dette kunststykket, som oppalsplanting forekommer meg å være. Margunn sine hagebilder kan du se her.

Squash er for øvrig også nytt av året. Jeg fikk frø i gave av en god venninne, og får jeg dem til, skal hun jammen får noen modne squash i retur!

Godt påbegynt er halvt fullendt...

14. mars 2015 må kunne sies å være en merkedag her i heimen. Det vil for alltid være den dagen da det som til nå har vært et påtenkt prosjekt, faktisk ble påbegynt. Dermed har prosjektet beveget seg fra tankestadiet, og inn i den sfæren som kalles "virkeligheten". Jeg snakker selvfølgelig om det lenge omtalte hønsehuset! Jeg har tidligere skrevet innlegg om hagehøns både i 2013, her og i 2014, her.

For den som kjenner oss godt, vil dette utsagnet gi mening. Jeg er nemlig heldig nok til å være gift med en mann som ikke bare er nevenyttig, men som i tillegg alltid fullfører det han har begynt på! Med det i mente lever jeg godt med at han av og til trenger "fryktelig" lang tid på å komme i gang...

Beviset på at min kjære er i gang med fundamentet til
det som skal bli et flott hønsehus! 

Jeg går ut fra at vi på mange måter utfyller hverandre. Jeg er den utålmodige igangsetteren, med tusen planer og ideer, og pågangsmot så det holder. Spør meg ikke om utholdenheten, for den er ikke alltid like tilstedeværende! Min kjære er den som stiller kritiske spørsmål til ideene mine, noe som gjør at jeg tenker mer på om det er realiserbart før jeg setter i gang. På den annen side ville nok mesteparten av hagen vi nå er blitt så glad i neppe ha oppstått, uten mine mange kreative ideer og vyer.

For to dager siden tenkte jeg for øvrig at våren endelig hadde kommet, selv om kalenderen bare viste 13. mars. Solen skinte fra skyfri himmel og luften holdt  10 forlokkende varmegrader som bar bud om sommer. Jeg gikk derfor straks i gang med å spa opp bedet hvor jeg har tenkt å sette årets potetavling. Selv om jorden var garantert frostfri, gikk det ikke så bra:

Resultatet av jordvenning med gammel greip. 

Man skulle nesten tro at den gamle greipa ga meg et lite tips, for da jeg våknet neste morgen og kastet et blikk på gradestokken, viste den -3 grader! I min våryrhet hadde jeg nesten glemt at våren kan være lunefull!

I dag har jeg imidlertid fortsatt med utvidelsen av potetåkeren, godt utstyrt med nyinnkjøpt greip, mens min kjære, som sagt, har laget fundament til hønsehuset. Jeg er sikker på at hønene vil kose seg i det vesle området av hagen hvor de skal få boltre seg og spise insekter og ugress av hjertens lyst!

Planen er å gjerde inne mesteparten av det smale
området mellom plankegjerdet til venstre og
steingjerdet til høyre i bildet. 

Nå skal sementen få tørke noen dager før arbeidet fortsetter. 

Vi har for øvrig fått på plass et par andre nyvinninger også sånn i forkant av sesongen: En hylle til å ha urter og forskjellige snegleutsatte vekster i, er kommet på plass. I tillegg har kassene med jordbær fått et lag med kugjødsel og blitt tildekket med fiberduk. Vil se om det kan hjelpe på å få veksten i gang litt fortere enn tidligere, da de har stått utsatt for vær og vind året rundt.

Ny hylle montert til venstre i bildet. 

Ellers kan jeg meddele at både korsryggen og fingerneglene merker at våronna er i full gang!

Man kan aldri få for mye kompost!

I dag har det vært en sånn krible-i-vårfornemmelsen-dag. Jeg har lenge gått og ventet på våren, og kikket lengselsfullt ut av vinduet i håp om at det snart skal vise seg å være på tide å starte våronna i hagen. Det hjalp jo også godt på hageentusiasmen da jeg så at Margunn Ueland allerede er i full sving med sin kjøkkenhage - se her.

I dag har det vært oppholdsvær i det minste, så jeg fikk endelig gjort av den digre haugen med kvist etter eiketreet som vi beskar for noen uker siden.

Min kjære i stigen med sagen i hånd! 

Hm - hvor skal jeg kutte nå, mon tro? 

Joda - det blir blader på eika i år også - jeg lover! 

Anselige mengder kvist er nå hakket opp og ligger pent i en haug i hagen, i påvente av det lenge etterlengtede hønsehuset...

Da jeg var ferdig med den jobben, som faktisk ikke tok mer enn et par timer, bestemte jeg meg for å ta meg av komposten. Jeg har flere komposter i hagen - en av dem er en varmkompost, hvor jeg kaster alt matavfallet fra husholdningen vår. Ettersom jeg lager all mat fra bunnen av, blir det en del grønnsakavskjær og liknende, så kompostdunken fylles stort sett opp i løpet av 9 måneder. Jeg pleier la den hvile de 3 kaldeste vintermånedene, for da klarer som regel ikke komposten å opprettholde nok temperatur til at det er "gang" i den likevel. I vinter har det imidlertid vært så mildt, at jeg sikkert kunne ha kastet matavfall i den hele vinteren.

Nå har den i hvert fall fått hvile i ca 3 måneder, og i dag, da jeg løftet av lokket, så den slik ut:

Jeg er fascinert over livet i en kompostdunk! 

Sidefeltet i dunken kan fjernes, og da ser det slik ut. 

Men før jeg kunne ta ut massen, som for øvrig ikke lukter i det hele tatt, måtte jeg først fjerne den ferdige komposten fra kompostbingen hvor den har ligget til ettermodning en sesong:

Flott kompost som i fjor så ut slik som den i varmkoposten. 

Det ble 4 trillebårlass med ferdig kompost til kjøkkenhagen min. 

I denne kassen skal jeg så grønnkål og ruccola.

Egentlig kunne jeg med letthet ha brukt tre
ganger så mye kompost som det jeg fikk! 

Den nye komposten ble lagt lagvis med annet hageavfall. 

Det regner så pass mye her i Stavanger at jeg funnet ut at det
kan være lurt å dekke den til med plast. 

Der skal den få lov til å ligge og godgjøre seg, og alle markene skal få fortsette med jobben sin helt til neste vår. Jeg har imidlertid tenkt å vende den et par ganger i løpet av sesongen.

Til slutt tok jeg en titt på bedet hvor jeg har rabarbra, mynte og bjørnerot:

Jeg har fjernet dødt løv og visne kvister, og bedet ser litt stusselig ut. 

Her har rabarbraen og mynten fått litt ferdig kompostert hestemøkk
jeg fikk av en bonde i fjor. "Bondens gull" har fått en ny
betydning for meg etter at jeg begynte med kjøkkenhage! 

Jeg mener det jeg sa i overskriften: Man kan virkelig aldri få for mye kompost! 

Vinter i kjøkkenhagen.

Vi har nå nådd den tiden på vinteren da alle nordmenn er skikkelig lei av mørke og kulde, og for oss her på Sørvestlandet; regn, vind, sludd og hagl! I romjulen kom det bitelitt snø - akkurat nok til at hagen ble dekket av et fint, hvitt lag med julestemning!

Et lett lite snødryss sørget for den nødvendige julestemningen.

Vi rakk akkurat å beskjære lønnen før snøen kom. 

Akkurat bildet under gjorde at jeg fikk en sånn "Tre nøtter til Askepott"-følelse. Dere vet den scenen hvor kusken er ute på det snødekte jordet og sanker greiner til ved som han drar hjem på en heste-spent slede...?

Greiner fra det nylig beskårede lønnetreet som venter på
å bli kappet opp og kjørt gjennom flisekutteren. 

I alle fall; Jeg lengter helt sykt etter våren, og har allerede begynt planleggingen av hva jeg skal plante hvor. At hagen blir utvidet i år også, er sikkert! Gulrøtter i alle farger og størrelser står på agendaen for sommeren. Det gjør også flere sorter grønnkål, samt bladbeter som jeg ikke har prøvd før.

Naboene har gitt uttrykk for at de synes det er synd at jeg ikke anla kjøkkenhagen på den siden av huset som vender mot dem, så da er det absolutt mulig at jeg utvider kjøkkenhagen på den andre siden av huset i år...

Mer om jordskokk

I dag, 5. desember 2014 anså jeg den andre jordskokksorten min for å være høsteklar. Hva denne sorten egentlig heter har jeg så langt ikke vært i stand til å finne ut av. Den har ikke blomstret i det hele tatt, og stengelen ble veldig kraftig, og planten ble mer enn 2,5 meter høy.

Alle bladene var visnet helt ned, 

og stengelen begynte å se ganske tørr ut.

Nærbilde av stengel. 

Var veldig spent på hvor stor avling jeg ville få på den, for den andre jordskokkplanten jeg høstet - mer om det her - ga en avsindig stor avling, så jeg turde ikke håpe på at den andre skulle være like fruktbar.

Det så imidlertid ganske lovende ut da jeg vippet opp jordklumpen rundt planten:

Fine, røde knoller kommer til syne. 

Denne sorten har mer velformede knoller enn den andre typen jeg har (Dagnøytral), og er dermed lettere å bruke uten at for mye går vekk i skrelleprosessen, noe som absolutt er en fordel. Fargen på skallet er rødlig, og den likner dermed mer på de sortene man får kjøpt i butikken. Jeg veide denne avlingen også, og kan meddele at en knoll på ca 50 gram ga en avling på 2,75 kilo. Altså noe mindre avling enn den andre sorten, men jeg kan vel neppe klage på mer enn 50-fold utbytte...

2,75 kilo jordskokk fra egen hage. 

Knollene kan brukes til mye forskjellig. Foreløpig har jeg laget jorskokksuppe med bacondryss, jordskokkpurré servert med klippfisk, samt ovnsbakte jordskokker. For den som setter pris på den særegne smaken av jordskokk (jeg elsker den), er det ingen grunn til å ikke plante jordskokk i hagen, hvis du har anledning og plass. Etter hva jeg forstår har den i tillegg lavere glykemisk indeks enn for eksempel poteter, så for dem som lever på lavkarbo-kosthold, er den et glimrende tilskudd til kosten.

Litt historie helt til slutt: Jordskokk kommer, i likhet med poteten fra Sør-Amerika, og den har vært dyrket her til lands lenger enn poteten. Første skriftlige omtale av planten i Norge er fra 1694 (se lenke her) I mange år var den nesten helt ute av bildet, men i de senere årene har knollen fått en slags renessanse igjen, og godt er det!