Forberedelser til kjøkkenhagesesongen...

Jeg forsøker meg nok en gang på noe jeg hittil har strevet med å få til; nemlig oppalsplanting.

Den 13. mars sådde jeg tomater, squash, gresskar, grønnkål, bladbeter og koriander inne og satte dem godt og varmt på badet. Etter en snau uke sprutet det plutselig opp spirer av de fleste frøene jeg stappet i jorda. Men korianderen viste seg ikke i det hele tatt. Dermed bar det ned i den kjølige stuen vår, som har vinduer som vender mot sør-øst. Der har de stått til i dag, den 24. mars.

Nå har de blitt pottet om i større potter i en jord som består av en blanding av kukompost, hagejord, litt sand, knuste hønseegg (kalk) og et par spiseskjeer med epsom-salt, eller magnesium sulfat. Deretter stakk jeg hånden inn i de to drivskapene jeg har stående på sørveggen av huset, for å kjenne på temperaturen der inne. Jeg bestemte meg for at det fikk briste eller bære: Ut med dem!

Her står noen av plantene på øverste hylle i drivskapet. 

Selv om skapene står på sørveggen av huset, får de ikke noe særlig sol midtvinters, fordi det står et annet hus foran som skygger for den lave vintersolen. Men nå, når vi har kommet over vårjevndøgn, og dagene langsomt blir lengre enn nettene, stiger jo solen også høyere på himmelen. Som bildet viser, er det sol øverst i skapet i det minste, og det er jo også der det er varmest. Jeg får nok heller ta i bruk bunnen av skapet etter hvert som dagene blir lengre og varmere.

12 potter med puslete bladbetespirer som jeg håper vil overleve! 

Gresskarfrøene jeg tok vare på fra gresskaret jeg kjøpte til
Halloween, ser ut til å stortrives! De skal til slutt få komme
i samme bed som maisen og jordskokken, er planen. 

Det lille drivskapet mitt, som huser blant annet
to typer tomater. 

Sånn ser det ut inne i det lille drivskapet mitt. Det var bare to
av svartkålfrøene jeg sådde som spirte, så jeg håper de overlever! 

Jeg har, som sagt, til nå hatt mest suksess med direktesåing, men jeg ble så inspirert av Margunn Uelands kjøkkenhage i fjor, at jeg fikk lyst til å prøve meg nok en gang på dette kunststykket, som oppalsplanting forekommer meg å være. Margunn sine hagebilder kan du se her.

Squash er for øvrig også nytt av året. Jeg fikk frø i gave av en god venninne, og får jeg dem til, skal hun jammen får noen modne squash i retur!

Godt påbegynt er halvt fullendt...

14. mars 2015 må kunne sies å være en merkedag her i heimen. Det vil for alltid være den dagen da det som til nå har vært et påtenkt prosjekt, faktisk ble påbegynt. Dermed har prosjektet beveget seg fra tankestadiet, og inn i den sfæren som kalles "virkeligheten". Jeg snakker selvfølgelig om det lenge omtalte hønsehuset! Jeg har tidligere skrevet innlegg om hagehøns både i 2013, her og i 2014, her.

For den som kjenner oss godt, vil dette utsagnet gi mening. Jeg er nemlig heldig nok til å være gift med en mann som ikke bare er nevenyttig, men som i tillegg alltid fullfører det han har begynt på! Med det i mente lever jeg godt med at han av og til trenger "fryktelig" lang tid på å komme i gang...

Beviset på at min kjære er i gang med fundamentet til
det som skal bli et flott hønsehus! 

Jeg går ut fra at vi på mange måter utfyller hverandre. Jeg er den utålmodige igangsetteren, med tusen planer og ideer, og pågangsmot så det holder. Spør meg ikke om utholdenheten, for den er ikke alltid like tilstedeværende! Min kjære er den som stiller kritiske spørsmål til ideene mine, noe som gjør at jeg tenker mer på om det er realiserbart før jeg setter i gang. På den annen side ville nok mesteparten av hagen vi nå er blitt så glad i neppe ha oppstått, uten mine mange kreative ideer og vyer.

For to dager siden tenkte jeg for øvrig at våren endelig hadde kommet, selv om kalenderen bare viste 13. mars. Solen skinte fra skyfri himmel og luften holdt  10 forlokkende varmegrader som bar bud om sommer. Jeg gikk derfor straks i gang med å spa opp bedet hvor jeg har tenkt å sette årets potetavling. Selv om jorden var garantert frostfri, gikk det ikke så bra:

Resultatet av jordvenning med gammel greip. 

Man skulle nesten tro at den gamle greipa ga meg et lite tips, for da jeg våknet neste morgen og kastet et blikk på gradestokken, viste den -3 grader! I min våryrhet hadde jeg nesten glemt at våren kan være lunefull!

I dag har jeg imidlertid fortsatt med utvidelsen av potetåkeren, godt utstyrt med nyinnkjøpt greip, mens min kjære, som sagt, har laget fundament til hønsehuset. Jeg er sikker på at hønene vil kose seg i det vesle området av hagen hvor de skal få boltre seg og spise insekter og ugress av hjertens lyst!

Planen er å gjerde inne mesteparten av det smale
området mellom plankegjerdet til venstre og
steingjerdet til høyre i bildet. 

Nå skal sementen få tørke noen dager før arbeidet fortsetter. 

Vi har for øvrig fått på plass et par andre nyvinninger også sånn i forkant av sesongen: En hylle til å ha urter og forskjellige snegleutsatte vekster i, er kommet på plass. I tillegg har kassene med jordbær fått et lag med kugjødsel og blitt tildekket med fiberduk. Vil se om det kan hjelpe på å få veksten i gang litt fortere enn tidligere, da de har stått utsatt for vær og vind året rundt.

Ny hylle montert til venstre i bildet. 

Ellers kan jeg meddele at både korsryggen og fingerneglene merker at våronna er i full gang!

Man kan aldri få for mye kompost!

I dag har det vært en sånn krible-i-vårfornemmelsen-dag. Jeg har lenge gått og ventet på våren, og kikket lengselsfullt ut av vinduet i håp om at det snart skal vise seg å være på tide å starte våronna i hagen. Det hjalp jo også godt på hageentusiasmen da jeg så at Margunn Ueland allerede er i full sving med sin kjøkkenhage - se her.

I dag har det vært oppholdsvær i det minste, så jeg fikk endelig gjort av den digre haugen med kvist etter eiketreet som vi beskar for noen uker siden.

Min kjære i stigen med sagen i hånd! 

Hm - hvor skal jeg kutte nå, mon tro? 

Joda - det blir blader på eika i år også - jeg lover! 

Anselige mengder kvist er nå hakket opp og ligger pent i en haug i hagen, i påvente av det lenge etterlengtede hønsehuset...

Da jeg var ferdig med den jobben, som faktisk ikke tok mer enn et par timer, bestemte jeg meg for å ta meg av komposten. Jeg har flere komposter i hagen - en av dem er en varmkompost, hvor jeg kaster alt matavfallet fra husholdningen vår. Ettersom jeg lager all mat fra bunnen av, blir det en del grønnsakavskjær og liknende, så kompostdunken fylles stort sett opp i løpet av 9 måneder. Jeg pleier la den hvile de 3 kaldeste vintermånedene, for da klarer som regel ikke komposten å opprettholde nok temperatur til at det er "gang" i den likevel. I vinter har det imidlertid vært så mildt, at jeg sikkert kunne ha kastet matavfall i den hele vinteren.

Nå har den i hvert fall fått hvile i ca 3 måneder, og i dag, da jeg løftet av lokket, så den slik ut:

Jeg er fascinert over livet i en kompostdunk! 

Sidefeltet i dunken kan fjernes, og da ser det slik ut. 

Men før jeg kunne ta ut massen, som for øvrig ikke lukter i det hele tatt, måtte jeg først fjerne den ferdige komposten fra kompostbingen hvor den har ligget til ettermodning en sesong:

Flott kompost som i fjor så ut slik som den i varmkoposten. 

Det ble 4 trillebårlass med ferdig kompost til kjøkkenhagen min. 

I denne kassen skal jeg så grønnkål og ruccola.

Egentlig kunne jeg med letthet ha brukt tre
ganger så mye kompost som det jeg fikk! 

Den nye komposten ble lagt lagvis med annet hageavfall. 

Det regner så pass mye her i Stavanger at jeg funnet ut at det
kan være lurt å dekke den til med plast. 

Der skal den få lov til å ligge og godgjøre seg, og alle markene skal få fortsette med jobben sin helt til neste vår. Jeg har imidlertid tenkt å vende den et par ganger i løpet av sesongen.

Til slutt tok jeg en titt på bedet hvor jeg har rabarbra, mynte og bjørnerot:

Jeg har fjernet dødt løv og visne kvister, og bedet ser litt stusselig ut. 

Her har rabarbraen og mynten fått litt ferdig kompostert hestemøkk
jeg fikk av en bonde i fjor. "Bondens gull" har fått en ny
betydning for meg etter at jeg begynte med kjøkkenhage! 

Jeg mener det jeg sa i overskriften: Man kan virkelig aldri få for mye kompost! 

Vinter i kjøkkenhagen.

Vi har nå nådd den tiden på vinteren da alle nordmenn er skikkelig lei av mørke og kulde, og for oss her på Sørvestlandet; regn, vind, sludd og hagl! I romjulen kom det bitelitt snø - akkurat nok til at hagen ble dekket av et fint, hvitt lag med julestemning!

Et lett lite snødryss sørget for den nødvendige julestemningen.

Vi rakk akkurat å beskjære lønnen før snøen kom. 

Akkurat bildet under gjorde at jeg fikk en sånn "Tre nøtter til Askepott"-følelse. Dere vet den scenen hvor kusken er ute på det snødekte jordet og sanker greiner til ved som han drar hjem på en heste-spent slede...?

Greiner fra det nylig beskårede lønnetreet som venter på
å bli kappet opp og kjørt gjennom flisekutteren. 

I alle fall; Jeg lengter helt sykt etter våren, og har allerede begynt planleggingen av hva jeg skal plante hvor. At hagen blir utvidet i år også, er sikkert! Gulrøtter i alle farger og størrelser står på agendaen for sommeren. Det gjør også flere sorter grønnkål, samt bladbeter som jeg ikke har prøvd før.

Naboene har gitt uttrykk for at de synes det er synd at jeg ikke anla kjøkkenhagen på den siden av huset som vender mot dem, så da er det absolutt mulig at jeg utvider kjøkkenhagen på den andre siden av huset i år...

Mer om jordskokk

I dag, 5. desember 2014 anså jeg den andre jordskokksorten min for å være høsteklar. Hva denne sorten egentlig heter har jeg så langt ikke vært i stand til å finne ut av. Den har ikke blomstret i det hele tatt, og stengelen ble veldig kraftig, og planten ble mer enn 2,5 meter høy.

Alle bladene var visnet helt ned, 

og stengelen begynte å se ganske tørr ut.

Nærbilde av stengel. 

Var veldig spent på hvor stor avling jeg ville få på den, for den andre jordskokkplanten jeg høstet - mer om det her - ga en avsindig stor avling, så jeg turde ikke håpe på at den andre skulle være like fruktbar.

Det så imidlertid ganske lovende ut da jeg vippet opp jordklumpen rundt planten:

Fine, røde knoller kommer til syne. 

Denne sorten har mer velformede knoller enn den andre typen jeg har (Dagnøytral), og er dermed lettere å bruke uten at for mye går vekk i skrelleprosessen, noe som absolutt er en fordel. Fargen på skallet er rødlig, og den likner dermed mer på de sortene man får kjøpt i butikken. Jeg veide denne avlingen også, og kan meddele at en knoll på ca 50 gram ga en avling på 2,75 kilo. Altså noe mindre avling enn den andre sorten, men jeg kan vel neppe klage på mer enn 50-fold utbytte...

2,75 kilo jordskokk fra egen hage. 

Knollene kan brukes til mye forskjellig. Foreløpig har jeg laget jorskokksuppe med bacondryss, jordskokkpurré servert med klippfisk, samt ovnsbakte jordskokker. For den som setter pris på den særegne smaken av jordskokk (jeg elsker den), er det ingen grunn til å ikke plante jordskokk i hagen, hvis du har anledning og plass. Etter hva jeg forstår har den i tillegg lavere glykemisk indeks enn for eksempel poteter, så for dem som lever på lavkarbo-kosthold, er den et glimrende tilskudd til kosten.

Litt historie helt til slutt: Jordskokk kommer, i likhet med poteten fra Sør-Amerika, og den har vært dyrket her til lands lenger enn poteten. Første skriftlige omtale av planten i Norge er fra 1694 (se lenke her) I mange år var den nesten helt ute av bildet, men i de senere årene har knollen fått en slags renessanse igjen, og godt er det!

Occa oxalis tuberosa...

Jeg har tidligere skrevet om innhøsting av jordskokk her, som må kunne betegnes som en enorm suksess! Jeg prøvde meg i tillegg på en annen knoll fra Sør-Amerika - ofte referert til som "the lost crop of the incas" på diverse nettsider. Occa oxalis er små knoller, ofte i forskjellige farger, men de 2 jeg fikk fra Fuglebjerggaard var begge røde. Jeg plantet dem i hver sin potte på vårparten og plantet dem ut i bedet når de var blitt passe store. De har stått hele sommeren og hatt små, tredelte blad - de kan likne litt på gaukesyre på bladene.

De fikk imidlertid aldri noen blomster, og stilkene ble etterhvert så lange at plantene la seg utover bedet, så jeg støttet dem opp med noen blomsterpinner. Jeg er litt usikker på om jeg bare burde ha latt dem krype utover bedet og virke som bunndekke?

I alle fall: I dag, 21. november, bestemte jeg meg for å prøve å ta opp en av plantene, ettersom jeg nettopp hadde hatt så stor suksess med jordskokkinnhøstingen.

Jeg kom imidlertid fort ned på jorda igjen, da jeg så hva som skjulte seg under denne planten:

1 knoll har altså så langt formert seg til totalt 7 små knoller! Det er mulig at det er en grunn til at inkaene gikk over til å dyrke andre mer produktive knoller i stedet...

Jeg har tenkt å la den siste planten stå lenger, for å se om det muligens skjer noe mer produktivt utover vinteren. Ellers tenkte jeg at med mindre denne knollen smaker helt aldeles overjordisk godt, ville jeg neppe bruke tid og krefter på denne i framtiden.

Etter å ha funnet denne nettsiden, har jeg imidlertid skiftet mening. Jeg tenker nå at jeg vil ta vare på de få knollene jeg fikk, og plante dem ut igjen til våren, i et annet bed hvor de kan få bre seg utover som de vil. Det later ellers til at disse knollene gjerne kan overvintre ute, og høstes inn utpå vårparten etter at frosten har gått.

Dersom det blir nok knoller til at det faktisk kan utgjøre et måltid, kan jo denne oppskriften på lun occa-salat kanskje være noe å teste ut?

Høsting av jordskokk

I dag er jeg i et humør som nærmest må betegnes som euforisk! Jeg satte for første gang i vår jordskokk, som jeg kjøpte fra Camilla Plums nettbutikk Fuglebjerggaard.

Jeg ser at jeg ikke har tatt noe bilde av selve knollen jeg fikk tilsendt i posten, men det ligger altså 1 knoll i hver av de hvite posene merket jordskokk på bildet under: Jeg fikk ikke vite navnet på sortene, men har selv kommet fram til at den hun kaller "Jordskokk blomst" må være av sorten "Dagnøytral" som oppgis å gi stor avling med knudrete knoller.

Spiringen begynte ganske forsiktig, men i august/september var plantene blitt omtrent 2,5 meter høye, med fine, gule blomster. Riktig dekorative, synes jeg:

Så, i dag, den 21. november bestemte jeg meg for at det sikkert var på tide å høste den ene planten i hvert fall. Alle blomstene og bladene var falt av. Stengelen var blitt helt brun, og det var tydelig at kraften i planten hadde gått tilbake ned i røttene.

Jeg har som sagt aldri hatt jordskokk før, så jeg ante ikke hvilken avling jeg kunne forvente meg. Men full av optimisme tok jeg med meg ei lita, gul plastbøtte ut i bedet. Jeg håpet i det minste at jeg ville få bruk for den... Så satte jeg greipa under jordskokkplanten og vippet opp, og eureka! Se hva som befant seg like under jordskorpa:

Jeg vippet til side jordklumpen, og fikk nesten hjertebank! Knollene bare tøt ut av jorda i en mengde og størrelse som jeg virkelig var fullstendig uforberedt på!

Jeg fant snart ut at den vesle, gule plastbøtta var alt for liten. Her måtte det større bøtte til!

Jeg er full av ærefrykt over naturens overflod. Jeg vil gå så langt som å påstå at nærhet til naturen og dens evne til å produsere mat, gir en nærmest religiøs opplevelse til tider. Takk, moder Jord! 

Helt til slutt bare noen tall: Jeg sådde altså 1 stk knoll av jordskokk i vår. Den veide ca 50 gram. Det den produserte har jeg nå veid, og den totale vekten på avlingen av denne ene knollen ble 4,5 kilo!