Våronn i april.

Jeg begynte våronna i år med å utvide gangstien mellom rugåkeren min og kjøkkenhagekassene mine. Patenten i fjor var litt lite gjennomtenkt (story of my life!) og resultatet av den lettvinte løsningen med å slenge fiberduk rett oppå gresset, var at grusen rant over i bedet ved siden av.

A work in progress 1...

Heldigvis fikk jeg besøk av min voksne sønn i påsken og han hjalp meg med å spa vekk gammel grus og torver. Så var det bare for meg å legge ny ugress-duk og fylle på med noen trillebårlass med ny grus fra innkjørselen.

A work in progress 2...

Og sånn ble det til slutt. Tok ikke så lang tid heller! 

Så skriver vi 16. april og været blir stadig mer vår-aktig. Jeg har hatt noen oppalsplanter stående i drivskapene mine i noen uker nå. De later imidlertid ikke til å trives noe særlig. Jeg gjetter på at det er vekselvis for varmt (om dagen når solen står på) og for kaldt (om natten). Så i dag bestemte jeg meg for å la det stå til og plante spirene rett ut i kassene hvor de skal få leve resten av livet sitt.

Første mann ut var de små spinatspirene...

De får lov å stå mellom jordbærplantene.
Det virket bra i fjor, så da gjentar jeg suksessen
med samplanting av jordbær og spinat. 

Så var det bladbetene sin tur. Til venstre står de stusselige
oppalsplantene som har fått knapt mer enn frøbladene.
Til høyre i kassen har jeg direktesådd samme sorten bladbeter.
Det kan bli spennende å se hvem av dem som "vinner"... 

Så var det plukksalaten som begynte å få det trangt om plassen. 

Langt bedre plass her i hvert fall! 

Til slutt var det bare å dekke til med fiberduk. 

Og ikke før hadde jeg fått på fiberduken, før regnet kom! April har et ustadig lynne...
Men nå har meteorologene lovet oss pent vær til helgen, så da så!

Poteter og hønsehus...

Det later til at 30. mars er den magiske datoen for setting av poteter. I fjor ble potetene altså satt den 30. mars, og jammen kan jeg ikke melde at samme dato ble de stappet i jorda i år også! Helt nede i høyre hjørne av bildet spirer de japanske røttene jeg sådde i fjor. Noen av dem ble altså stående igjen i bedet, og nå spirer de som bare det. Røttene var gode de, selv om de krevde litt forarbeid for å bli gode. Det dreide seg bare om å kutte dem opp og la dem ligge en times tid i kaldt vann, så det var ikke akkurat noen voldsom tilberedning å snakke om. De var gode i wok, så vidt jeg minnes.

Kerrs Pink til høyre og Beate til venstre i åkeren. 

Jeg har planer om å så indianermais i den tomme stripen i midten. 

 Jeg har også fått min voksne, studerende sønn hjem i påsken, og han gikk velvillig i gang med å fjerne grusen fra gangstien mellom kassene mine og potet/rugåkeren. Problemet var at jeg ikke hadde tatt bryet med å fjerne gresstuene før jeg la ugress-duk og grus på toppen, og resultatet var at grusgangen ble liggende høyere enn bedet ved siden av, noe som resulterte i at grusen rant ned i bedet ved siden av - spesielt når det regnet.

Slik så det ut sommeren 2014. 

Slik så det ut i mars 2015. "A work in progress" som det heter... 

Etter å ha satt poteter, gikk turen til en familie som holder høner i Stavanger. Ettersom arbeidet med hønsehuset er godt igang, gjelder det nå å samle så mye erfaring som mulig før jeg ønsker mine nye gjester velkommen til Stavanger Hønse-Hilton.

Enkelt hønsehus og utendørs hønsegård. Men anden vraltet fritt
omkring i hagen og spiste ugress og snegler. 

Hønsene var visstnok en islandsk rase, og meget hardføre. Artig utseende hadde de også med en slags bustete fjørpynt på toppen av hodet. Kanskje det kan være en sort å satse på? Det er fortsatt ikke avgjort hvilken rase jeg skal ha - eller om jeg skal ha flere typer. Jeg har landet på at jeg vil starte med 4 høner og se hvordan det utvikler seg. Jeg har stort nok areal til å gjøre av gjødselen etter 8 høner, har jeg regnet meg fram til. Så mange høner vil jo dekke mye mer enn min families behov for egg, så derfor satser jeg på å starte med 4 høner til å begynne med i det minste.

Hønsene hadde stor tumleplass utendørs, men litt lite å ta seg
til på den hardtrampede jordplassen som bar preg av vinter. 

Ellers ser jeg at det å drive med oppaling av småplanter er litt av en utfordring i år også. Jeg mistenker at hovedproblemet er at jeg ikke har noe sted innendørs hvor plantene får nok lys til å trives. Jeg har nå satt spirene ut i drivskapene jeg har stående på sørveggen, og der er det nok lys, men det er nok litt i kaldeste laget for dem så tidlig på året. Forhåpentligvis vil jeg til neste vår ha et drivhus i hagen, hvor jeg kan ha spirene stående til de kan plantes ut.