mandag 29. september 2014

Høner i hagen og slakting av høns...


Jeg har skrevet før om mine planer om å holde høner i hagen. Nå har denne drømmen rykket flere hakk nærmere virkeligheten, for nå har jeg altså vært på kurs i hønsehold og høneslakting!

Nå er det kanskje på sin plass å advare sarte sjeler om at dette blogginnlegget inneholder bilder av slakting, hvilket medfører en del blod, så de som ikke tåler å se slike bilder, bør slutte å lese nå!

Ingrid bor i et byggefelt og har egen blogg om sjølberging. Og så har hun begynt å holde kurs for andre "gærne" by-jenter som har lyst til å drive med en viss grad av sjølberging. I helgen var jeg altså på kurs hjemme hos henne. Hun har en helt vanlig forstadshage på et knapt halvt mål, og det er både imponerende og interessant å se hvor mye hun har klart å klemme inn på de "usle" kvadratmeterne! Nok et bevis på at det ikke er størrelsen det kommer an på...

Bildet under er tatt i garasjen hennes og viser kursholderen som nettopp har hogd hodet av en av endene de har hatt gående i hagen i sommer:


Det ser kanskje litt grotesk ut for sarte by-mager, og jeg innrømmer gjerne at jeg ikke synes akkurat den delen av kurset var så hyggelig, jeg heller. Men jeg innser at skal jeg ha høns i hagen, må jeg faktisk kunne ta grep om de mer ubehagelige tingene også. Jeg kan ikke stole på at en eller annen (min kjære, for eksempel) skal ta de ubehagelige jobbene for meg...

Etter å ha kappet hodet av, samt slaktet 2 høns på kurskvelden, bestemte jeg meg for å øve meg på to stykker dagen etter kurset også. Hønene fikk jeg gratis av en hønsebonde som driver med økologiske høner til eggproduksjon, og som skulle slakte ned besetningen sin etter 15 måneder. Da er ikke fuglene produktive nok for kommersiell produksjon lenger, og det tragiske er at ettersom det er så liten etterspørsel etter høns i våre dager, blir fuglene gasset ihjel og så destruert (det vil si brent). Vi snakker om flere tusen individer her, så dette er matsløseri i stor skala!

Fremdeles med litt klump i magen og en anelse hjertebank, (føler meg fortsatt ikke bekvem med tittelen "hønebøddel") rigget jeg meg til i hagen med alt nødvendig utstyr: Hoggestabbe med 2 spikre til å feste hodet mellom. Kulehammer til å slå dem bevisstløse med. Nyslipt øks til å hogge hodet av med. Bøtte til å la blodet renne ned i. Bord med kniv og utstyr til slaktingen.

Så begynte alvoret: Hønene holdes i bena med hodet nedover. Dette gjør dem passive, og det er ikke mye de beveger seg når de er i denne stillingen. Ta tak i tuppen av vingene og trekk dem bakover, så man får tak i dem sammen med bena. Det er dette jeg holder på med her:


Etter å ha slått dem hardt i hodet med noe tungt (hammer, kjepp med bly på, eller slå dem mot kanten av hoggestabben, eller en murkant), legges høna med hodet mellom de to spikrene på siden av hoggestabben. Grepet er fortsatt om bena og vingetuppene til fuglen. Trekk litt i fuglen, slik at halsen forlenges. Så gjelder det å sikte på halsen og hogge i vei. Selv fant jeg ut at det er viktig å ha en øks som ikke er for tung - velg en liten og lett øks! Skulle man nå bomme litt første gang, eller fuglen begynner å røre på seg, eller (enda verre) lage lyd, så husk en viktig ting: FORTSETT! Når man først har begynt en slakteprosess er det ingenting som er verre for fuglen enn at man drar det ut. Hogg til hodet er av!

Nå er det at bøtten er nyttig å ha ved siden av. Hold fuglen ned i bøtten til den slutter å bevege seg (for det gjør den etter at hodet er kappet av - det er derfor det kan være greit å holde på vingene også) og til blodet har rent ut. På denne måten blir det lite blodsøl og lite å gjøre rent etterpå. Som man ser står jeg utendørs på disse bildene, og det letter jo naturligvis rengjøringen. Her snakker vi om å spyle murkanten og hoggestabben med hageslangen. Jeg behøver vel ikke si at man bør kle seg i noe som tåler en liten blodsprut...? Dersom man bor i en by, kan det være greit at man står skjult, slik at ikke naboene får ufrivillig "underholdning" til middagsmaten sin...

Dette er åpenbart den mest ubehagelige delen av slaktingen. Nå fuglene har sluttet å bevege seg og blø, er det rart hvor fort man begynner å betrakte dem som mat! Nå er det snakk om å flå dem og ta ut innmaten:

Ettersom høner som regel brukes til gryteretter, er det sjelden man egentlig trenger skinnet. Jeg fant derfor ut at det enkleste er å flå dem med fjær og alt. Husk nyslipt kniv! Her kan man se hvordan det ei ekte by-jente gjenkjenner som kylling kommer til syne inni fjærdrakten:

Å ta ut innmaten av ei høne på en måte som ikke medfører at det går hull på innvollene, er så pass komplisert å forklare, at jeg anbefaler andre lenker til den delen - for eksempel denne. Det mest interessante med denne delen av jobben, er i grunnen anatomileksjonen:

Jepp - det er eggeplommer i forskjellige stadier som ses nederst til venstre på bildet. Det jeg løfter fram med fingrene er et nesten ferdig egg (inni egglederen), med litt for tynt skall. Til slutt vil jeg bare si at hvis hønseføttene er uten klumper, eller andre skader, er det ingenting som gir bedre kraft enn akkurat dem! Så, altså: Ikke kast føttene - kok kraft på dem! 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar