Madlaflaten bybruk 2016.

Vi skriver i dag 8. juni, og i år har forsommeren vært fantastisk! Vi fortjente det, synes jeg, med tanke på hvor dårlig vær vi hadde i fjor. Det er derfor mye kjekkere å være i hagen også enn det var i fjor på denne tiden, da gradestokken hadde store problemer med å kare seg opp i tosifret...

Kjøkkenhagen min som begynte med et par pallekarmer for fire år siden, har gradvis vokst seg større og blitt supplert med både flere pallekarmer, flere bed og en hønsegård. Her kan du se hvordan det så ut i begynnelsen. Så i vår kom jeg plutselig på at dette urbane mikrobruket mitt kanskje hadde fortjent et navn, og da jeg leste at gården som tidligere lå her hvor huset vårt ligger i dag, ble kalt "Flaten" på folkemunne, ga navnet seg selv: "Madlaflaten bybruk". Nå mangler jeg bare et fint, malt skilt til å henge over porten inn til kjøkkenhagen - åja, og så et aldri så lite drivhus da, men det er underveis...

I år har jeg forsøkt meg på gresskar for første gang. Jeg leste at folk hadde suksess med å sette dem i komposthaugen, og ettersom jeg i år har en kompost som er en blanding av strø ifra hønsehuset og matavfall som ligger til ettermodning, har jeg satt spirene direkte i den. Det blir spennende å se hvordan det går.

4 gresskarspirer i komposten. 

Da kvelden kom, satte jeg noen halve plastflasker over spirene, mest av alt for at ikke sneglene skulle forsyne seg, men også litt for å beskytte dem mot lave nattetemperaturer. Det er nok ikke lenge de er små nok til å passe inni disse "minidrivhusene"...

Det ser ut til at flaskene holder på fuktigheten også. 

Her er ellers noen bilder av hvordan hagen ser ut i begynnelsen av juni 2016:

Valmuene blomstrer og humlene surrer i honningurten langs veggen. 

Hønene har nettopp fått et trillebårlass med kompost å kose seg med. 

Vinterrugen er blitt nesten mannshøy allerede! 

Mer om hønsehold...

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om hønsehold i hagen: Et om slakting her, og et om enkelt hønsehold her. Ettersom tiden går, øker naturligvis også erfaringsgrunnlaget, og la meg med en gang si; det er fortsatt veldig kjekt med høns i hagen! Imidlertid måtte jeg for et par måneder siden ta en av hønene som hadde hanglet et par dager. Da hun begynte å halte på den ene foten, innså jeg at det var på tide å ta affære. Høns tåler ikke mye, og er flinke til å skjule at de ikke har det bra, så når man kan se det på dem, da er det på tide å være ansvarlig dyrepasser, og da snakker jeg ikke om å ta med høna til veterinæren, men å finne fram øksa.

Det er fortsatt ikke hyggelig å ta livet av et levende vesen, men det gledelige er at jeg nå vet at jeg mestrer human avlivningsteknikk også på mine egne høner. Ok - jeg felte et par tårer i etterkant, men det gikk fort over...

Imidlertid tenkte jeg at det ville være fornuftig å supplere flokken på tre med noen nye høns relativt raskt, og i dag gikk turen til Skjerabakken gård, hvor jeg hadde fått tilbud om å overta noen "pent brukte" høner. De er en blandning av ISA brun, Delkab white og jærhøns:

Tre nye, hvite høns i bakgrunnen, og ei forskrekka brun i forgrunnen.

Det som også har skjedd de siste tre-fire dagene, er at en av ISA brun-hønene mine har lagt seg klukk. Det vil si at hun insisterer på å ligge og ruge på eggene, og er så sint som fy når jeg forsøker å flytte henne bort fra dem. Skikkelig morsinstinkt på gang, der altså! Jeg syntes litt synd på henne, for uten hane i flokken ville det jo blitt dårlig med kyllinger på henne. Så da jeg hentet høns i dag, fikk jeg samtidig med meg fire befrukta egg fra Mailinn som eier gården. Høna aksepterte de nye eggene, og ligger så langt og ruger på disse i stedet. Vi får se om naturens gang resulterer i kyllinger, eller ei. Har (foreløpig i hvert fall) ikke tenkt å gå til innkjøp av rugemaskin selv, så hvis ikke høna klarer å få fram kyllinger, blir det nok fortsatt bare voksne verpehøns på meg.

Klukk ISA brun som godtok å ruge på andres befrukta egg! 

Jeg fikk for øvrig også vite at denne verpehybriden svært sjelden legger seg klukk, fordi de egentlig er avlet fram til å være eggleggere - ikke rugere. Men, som karakteren til Jeff Goldblum sa i "Jurassic Park"; "Nature will find a way..." Personlig liker jeg tanken på at naturen ordner opp, selv om vi mennesker ofte gjør det vi kan for å rote til i de geniale, naturlige systemene...

Fortsettelse følger...

Fire dager senere har det vært mye fram og tilbake i hønsegården. Klukkhøna later til å la seg stresse ikke bare av meg som løfter på henne for å hente egg, men også av de andre hønene som insisterer på å legge egg i samme kassen som hun ligger og ruger i. Det resulterte i at hun la seg ned i en annen, tom verpekasse og "ruget på luft" i stedet, eller at hun gikk fra de befruktede eggene og ruget på et av de ubefruktede brune i stedet. Jeg skjønner etter hvert hvorfor mer erfarne høneholdere tipser om at det er lurt å la klukke høner få et sted for seg selv mens de ligger klukk.

Etter en del vurdering kom vi til at det kanskje kunne svare seg å lage et slags ad hoc skjulested for henne og eggene, så nå er min kjære i gang igjen (stakkars mann!) og gjør om et gammelt kattehus til midlertidig oppholdssted for klukkhøna og eggene hennes, og har satt opp hønsenetting i et lite område inne i hønsegården, så nå håper vi at hun kan få fred nok til å ruge fram kyllingene selv.

Døren er på plass og det måles... 

Gammelt kattehus ominnredes til skjermet rugekasse. 

Plenty plass for ei klukkhøne å strekke på bena og ta til seg litt
mat og drikke mellom rugeøktene! 

Det er jo selvfølgelig mulig at eggene allerede har ligget så lenge uten varme at de ikke vil utvikle seg videre, men det vil tiden vise... Jeg lar naturen gå sin gang - med litt hjelp fra oss, og så ser jeg hva som skjer.

Etter å ha plassert klukkhøna på eggene i det avskjermede området, skjedde det to ting: Først så det ut til at hun skjønte poenget med eggene i rugekassen (det ombygde kattehuset) og la seg på dem. men en time senere stod hun utenfor kassen og virret rundt og ville ut til de andre. Hun så helt forvirret ut, stakkars. Jeg tenkte imidlertid at jeg måtte gi henne litt tid, og ga henne hele dagen. Jeg så til henne jevnlig, men hun stod hele tiden på utsiden av rugekassen og klaget og lot ikke til å skjønne hvorfor jeg hadde skilt henne fra flokken. Da kvelden kom, og alle de andre hønene hadde gått inn i hønsehuset og klukkhøna fremdeles stod på utsiden av huset, ga jeg opp og slapp henne ut. Hun løp sporenstreks inn i hønsehuset og la seg i den gamle verpekassen. Der ligger hun fortsatt, to dager senere og ruger enten på luft, eller på ubefruktede egg, som jeg hver morgen fjerner fra under henne - med lange ermer og hansker!

Jeg tror rett og slett at jeg må kalle eksperimentet med å la en klukk ISA brun ruge fram kyllinger, for mislykket. Nå skal det sies at det aldri var min intensjon å ha kyllinger i det hele tatt, men når moder Natur bestemte seg for å spille både meg og høna et lite puss, så måtte jeg nesten se hvordan det gikk. Vel - denne gangen gikk det altså ikke, men skulle jeg få en klukk høne en gang til, kan det jo hende det går bedre hvis jeg får skjermet henne med en gang hun legger seg til.

Det var altså siste nytt fra hønsegården på Madlaflaten bybruk i denne omgang!

Erfaringer med jordskokk

Jeg er inne i min tredje sesong med jordskokk i egen hage. Et særdeles hyggelig bekjentskap, må jeg si! Jordskokk trives i de fleste jordtyper og er egentlig ganske enkel å dyrke. Sorten "Dagnøytral" er nok lettest å få til her langt mot  nord, hvor vekstsesongen er kortere enn lenger sør i verden. Det er nok også grunnen til at det ikke alltid er så lurt å sette jordskokk-knoller man kjøper i butikken. Disse er ofte importert fra sydligere breddegrader og vil derfor ofte ikke klare å danne knoller i den korte vekstsesongen vi har hos oss.

Men, som sagt; sorten Dagnøytral gir god avling her hos oss. Mer om min første avling her.
I dage skriver vi 15. april, og jeg har høstet jordskokk hele vinteren - helt fra stengler og blader visner ned, noe som vanligvis skjer i november en gang. Jeg har lært (klok av skade) at det ikke svarer seg å høste mer enn man skal bruke, for jordskokk tåler ikke lagring så godt. Derimot så holder de seg utrolig godt ved å bare la dem bli værende i jorda! Og enklere kan det vel tross alt ikke bli?

Klar til høsting av de siste to jordskokkplantene mine... 

Ganske godt utbytte fremdeles, etter minimalt med stell. 

Resten av avlingen er i hus! 

Og det var jammen bra, for nå har
knollene begynt å forberede seg
på neste vekstsesong... 

Så da er det bare å legge noen få til side og stappe ned i jorda igjen, for å kunne nyte nok en vinter med godsaker fra egen hage.

Vår i lufta!

Omsider later det til at vinteren har sluppet taket, selv om vi er midt inne i den måneden som kan være farlig med tanke på hvor varmt det egentlig er ute...

Jeg har så smått begynt å forkultivere noen planter, og i dag har jeg for første gang vært flere timer i hagen. Pallekarmene jeg planter kjøkkenhagen min i, begynte å se noe værbitte ut, så i dag fikk de et strøk med blåmaling på utsiden. Jeg syns ikke de ble så aller verst, jeg!

Nymalte pallekarmer i vårsol. 

Etterpå var det tid for å tømme varmkomposten som har fått hvile et par måneder. Den var allerede ganske godt kompostert, og nesten luktfri, og rene meitemark-farmen! Jeg spadde ut av den og la den til etterkompostering lagvis, sammen med bunndekket fra hønsehuset som jeg spadde ut for en måneds tid siden. Jeg har allerede begynt å glede meg til jeg kan gjødsle med den til neste år! (Man må nok være alvorlig angrepet av kjøkkenhage-basillen for å forstå gleden ved egen kompost...)

Foreløpig har jeg satt noen ganske få poteter i en av kassene, som fikk tilførsel av hønsemøkk fra sekk, blandet med kompost fra i fjor som var blitt riktig så fin, men som mangler hønsemøkk fra egen hage, ettersom jeg først fikk høner i fjor sommer. Potetene kom i jorda 18. mars, noe som er ny rekord. Både i fjor og i forfjor satte jeg potetene den 30. mars.

I fjor var det den kaldeste våren og sommeren i manns minne, så jeg har godt håp om at vi får en bedre vekstsesong i år!

Det planlagte drivhuset lar fortsatt vente på seg, og jeg smører meg med tålmodighet så godt jeg kan. Vinteren har vært lang og gufsen, og behovet for å sitte under dyna foran tv-skjermen har så absolutt vært til stede... Jeg har imidlertid fått tilsagn om at snekkeren snart er klar til å starte på prosjekt drivhus, så forhåpentligvis står det klart til neste vår, så jeg kan  bruke det til oppalsplanter, i stedet for vinduskarmen i stuen...

Til slutt har jeg lyst å dele dette avisinlegget som jeg hadde på trykk i Aftenbladet (papiravisen) for et par uker siden:

Bakterier, hagearbeid og mental helse.

Jeg tror ikke det er å ta for hardt i å si at vi står midt i en stille revolusjon når det gjelder forståelsen av bakteriers innvirkning på oss mennesker. I mer enn hundre år har man vært mest opptatt av å bekjempe bakterienes negative og sykdomsfremkallende effekter. Først i de senere årene har det blitt fokusert mer på de gode bakteriene – de vi faktisk lever i symbiose med, og er helt avhengige av for å overleve.

Disse bakteriene har en mengde forskjellige oppgaver; alt fra å bryte ned næringsstoffer i tarmen så de blir lettere fordøyelige, til å lage vitaminer som kroppen trenger. I det siste har det også blitt klart at bakteriene i tarmen kan ha en direkte påvirkning på den mentale helsen. Noen forskere går så langt som til å si at vi har to hjerner – en i hodet og en i tarmen!

En annen ting som lenge har blitt satt i forbindelse med god mental helse, er hagearbeid. Det har blitt publisert flere studier som viser at hagearbeid har en gunstig virkning på mennesker som er utsatt for alt fra depresjon og stress til bipolare lidelser. Forskerne har ment at denne positive virkningen i hovedsak skyldes de gjentakende handlingene og naturlige omgivelser i sol og frisk luft.

Det finnes også studier som viser at folk som vokser opp i landlige omgivelser og gjerne tilbringer store deler av døgnet utendørs, ofte i nærkontakt med dyr, generelt har bedre mental helse enn byfolk. Dette har forskere tillagt det rolige livet på landet, kontra det stressende livet i byer, og det er ikke nødvendigvis feil. Men det er kanskje ikke hele sannheten heller.

Vi vet nå at gode bakterier fremmer god mental helse, i tillegg til å gi generelt god (tarm)-helse. Vi vet også at jevnlig inntak av gunstige bakterier må til for å oppnå denne effekten. Forskning har også vist at folk som jobber mye utendørs og med dyr har større mangfold av gunstige bakterier i tarmen enn folk som tilbringer mye av dagen innendørs.

Nå har jeg lyst til å fremsette en hypotese: Hovedårsaken til at hagearbeid har en gunstig innvirkning på psyken, er at man får i seg flere bakterier når man graver i jorda. Selv om man hverken spiser jord, eller slikker på skitne fingre, skal det mye til å ikke få i seg flere bakterier når man graver i jorda og har nærkontakt med dyr, enn hvis man sitter innendørs i et sterilt kontorlokale, for eksempel.

En ny hagesesong står snart for døren, og jeg vil oppfordre alle som har anledning, til å benytte mer av tiden utendørs. Grav gjerne i jorda og spis veldig gjerne det som naturens overflødighetshorn sjenker deg – og ikke vær så nøye med vaskingen. Det holder å tørke jorda av gulroten på en gressflekk før du setter tennene i den!

Lenker: 

Om hagearbeid i KK: 

Om fermentert mat og mental helse: 

Enkelt hønsehold i hagen.

De som har lest denne bloggen før vil ha fått med seg at mikrobruket mitt i byen ble utvidet med fire verpehøner sommeren 2015. Den som har lyst å lese litt om byggingen av hønsehuset og uteområdet, kan klikke på denne lenken.  Det var min kjære som stod for denne delen av hønseholdet, og jeg må innrømme at dette hadde jeg ikke klart på egen hånd! Etter at hønsehuset var bygget og hønsene innkjøpt, er det imidlertid jeg som har stått for arbeidet. Og det er dette jeg har lyst til å skrive litt om i dag.

Da jeg begynte å tenke på å skaffe meg høner, dro jeg til biblioteket og lånte en bok om hønsehold i hagen. Jeg leste gjennom den, og fikk med meg det mest grunnleggende. Det neste jeg gjorde var å melde meg inn i interessegrupper på nettet, som det finnes flere av. Og akkurat dette har lært meg mye. Med "mye" mener jeg ikke nødvendigvis bare mye lærdom verdt å ta med seg, men mye om hvor utrolig mange forskjellige måter å holde høns på det finnes.

Jeg har sett folk råde andre til å ta skitne høns inn og gi dem et bad i badekaret, eller vaske skitne hønseføtter med børste og grønnsåpevann. Jeg har sett bilder av folk som kler på hønene strikkede vester på vinterstid, eller "bleier" mens de lar dem gå innendørs på kjøkkengulvet og spise smuler. Det å kle på høns er for øvrig ikke lurt, da det forstyrrer hønenes evne til å bruse med fjærene for å holde seg varme. Alt dette har gjort at jeg har skjønt at hensikten med å holde høns varierer veldig fra menneske til menneske. Det jeg beskriver her, er nok folk som helst vil ta med syke høns til veterinæren, ettersom de anses primært som kjæledyr. Selv sørget jeg for å få opplæring i human hønseslakting, før jeg anskaffet meg nytte-høns, noe du kan lese om her, hvis du vil.

Jeg må innrømme at hadde jeg startet med å lese alle innleggene på slike sider, kan det hende jeg like godt hadde gitt opp hele prosjektet, før det var kommet i gang. Her er nemlig også et utall eksempler på alle sykdommene og skadene som kan oppstå i forbindelse med hønsehold. Godt utstyrt med fargebilder, kan jo slikt få selv den mest ihuga hønse-entusiast til å miste motet!

Imidlertid la jeg etter en stund merke til et fellestrekk ved alle disse innleggene om problemene folk hadde med hønsene sine. De handlet mye om hvilke medisiner, eller kjemikalier folk anbefalte for å bli kvitt plagene. Og her mangler det ikke på råd om navngitte, til dels reseptpliktige (eller eventuelt kjøpt på nettet) medisiner folk gir disse dyra. Noen av medisinene er så giftige at man ikke kan spise eggene hønene legger etter å ha blitt behandlet.

Jeg får lyst til å sitere Tarjei Vesaas, som i et intervju en gang uttalte følgende: "Eg tykkjer no dei legg alt for mykkje i det." Til alle som måtte lure på om høner i hagen er noe for deg, så kan jeg berolige deg med at det ikke er på langt nær så komplisert som man kan få inntrykk av! For enkelhets skyld vil jeg liste opp punktvis, noen helt enkle råd under. Følger du disse, vil du høyst sannsynlig oppleve like mye glede, og like lite (ingen) problemer som jeg har hatt med mine høner:

1.) Skaff deg et litt solid, isolert hønsehus først som sist. Gjerne en gammel lekehytte, eller noe tilsvarende. De hønsehusene man får fatt i på hagesentre, eller på nettet, krever en del arbeid for å sette dem sammen, og kvaliteten er dårlig. Kommer det en kraftig høststorm, kan du risikere at huset tar kvelden, og det er jo ikke hyggelig verken for hønene, eller lommeboken din. Du trenger ikke ha strøm i huset - det har ikke jeg, og hønene klarer seg fint til og med om vinteren, med kuldegrader.

Nyoppført hønsehus og hønsegård

2.) Skaff deg en rase som du tror vil passe til ditt lynne. Les deg litt opp om hønseraser på forhånd, og undersøk hvilke som er mulige å få tak i der du bor. Kjøp hønene fra en velrenommert tilbyder. Ikke kjøp eller overta gamle, eller syke dyr. Jeg vil heller ikke anbefale å "redde" gamle burhøns, selv om tanken i seg selv er prisverdig nok. I hvert fall ikke hvis intensjonen med å holde høns er å få sunne egg, lagt av lykkelige, friske høner.

Fire fornøyde småfrøkner av typen ISA brun

3.) Noe av det viktigste av alt: Ikke bruk masse tid og penger på rengjøring! Høns er riktignok domestiserte dyr, men tenk likevel på at de er skapt for å leve i naturen. Dette er etterkommere av jungelfugler, og vil trives best i et miljø som likner på skog. Sørg for at de har et uteområde som er stort nok til at de kan rote rundt og lete etter småkryp i jorden. Sørg gjerne for at de har et lite område som er under tak, slik at det alltid er tørt. Da har de et sted å sandbade, som er måten hønene holder seg selv rene for utøy på. Sky desinfiseringsmidler som pesten! Hønene lager selv en bakterieflora som er med på å holde immunforsvaret deres i orden. Dersom du jevnlig bruker desinfiseringsmidler (Stalosan, for eksempel) eller vasker huset med klorin (dette har jeg også sett anbefalt), vil du ødelegge hønsenes egen gunstige bakterieflora, og da er det nærmest fritt fram for alle mulige andre, skadelige bakterier. Hønsehuset har godt av å ha et strø i bunnen som minner om skogbunn. Dette vil suge opp avføringen som hønene legger fra seg - særlig under vagle-pinnene. Har du en skog i nærheten, ta med deg noen bæreposer og fyll dem opp med rusk og rask fra skogbunnen! Hønsene elsker å rote rundt og lete etter småkryp i det, og hønsehuset får en behagelig eim av skog.

Bunndekket i hønsehuset

4.) Husk at hønsemøkk er en ressurs! Når du skifter ut bunndekket i huset (en eller max to ganger i året) så legg massen til etterkompostering, gjerne sammen med annen kompost, og etter et år vil du ha verdens beste gjødsel til hagen - helt naturlig og gratis! La det også ligge litt igjen av det gamle dekket på gulvet, slik at den opparbeidede bakteriekulturen kan fortsette å utvikles i det nye strøet.

5.) Husk å gi hønene tilgang til litt skjellsand og sørg for at de har rent vann tilgjengelig. Det er mulig å reise på en kort helgetur, selv om du er høneeier. Men skal du være borte mer enn to dager, bør du sørge for å skaffe deg en "hønepasser". Det pleier ikke være vanskelig å be folk om dette. Det kreves bare at de sørger for rent vann og litt mat, og som betaling får de hente verdens beste og ferskeste egg!

Jeg håper dette innlegget kan være til inspirasjon for dem som lurer på om høns i hagen er noe for dem. Sannsynligheten for at svaret er ja, er mye større enn du kanskje tror. Min påstand er fortsatt at det er betraktelig mindre arbeid å ha fire høner, enn en katt!

4 høner - easy, peasy, og egg som betaling! 

Katten Sushi sitt livsmotto: "Will sleep for food"... 

Så var det vintertid igjen...

Vinteren er en tung tid for alle hage-entusiaster. I kjøkkenhagen min er det meste nå dekket av et tynt lag med snø som kom for noen dager siden. 2015 var et merkelig år, sånn værmessig. Sommeren var den kaldeste i manns minne, og medførte at vekstsesongen ble sterkt redusert. Høsten og forvinteren var svært mild. Vi kunne i år virkelig nynne "I'm dreaming of a white christmas", for å drømme om hvit jul, var det nærmeste vi kom!

I tillegg glemte jeg i sommer rett og slett å gjødsle, for plantene vokste jo ikke noe særlig likevel, på grunn av det kalde været. Det straffet seg naturligvis, blant annet ved at jeg fikk alt for tynne og spinkle grønnkål-planter, og dermed altfor lite vinterfôr til hønene jeg anskaffet meg i juli. Hønene klarer seg imidlertid godt på økologisk verpe-fôr fra Felleskjøpet og matrester fra kjøkkenet, og verper stort sett et egg til dagen, hver. Når gradestokken kryper under null, har det vært litt færre egg - helt nede i 2 stykker på de kaldeste dagene. Hønsene bruker mer av energien sin på å holde varmen når det er kaldt, så dette er en naturlig konsekvens av skiftende årstider.

Skeptiske høner har våget seg ut i det hvitte! 

Det var for øvrig rene Ludvig-stemningen i hønsegården morgenen etter det første snøfallet. I forkant av snøen hadde vi et par uker med kaldt vær, med barfrost helt nede i minus 9 grader, men dette lot ikke til å affisere hønene det aller minste. Men den dagen de tittet ut av hønsehuset og så at bakken var dekket av noe hvitt - da løp de forskremt inn i huset sitt igjen, og først etter en lang overtalelse med godsaker og vekk-børsting av snø fra stigen deres, våget de seg så vidt utendørs. Men maken til klaging og syting har jeg aldri hørt! Ingen skal beskylde dem for å like forandring...

Etter et par dager ble de vant til at bakken var hvit, så nå har de vært utendørs igjen som vanlig.

Under følger noen stemningsbilder fra en kjøkkenhage i vinterdrakt:

Trillebårer i vinteropplag og kompost til ettermodning. 

Ikke akkurat frodig på vinterstid, nei! 

Jordbærbladene får ligge på til våren som jorddekke. 

Det er nok snart på tide å dra fram plansjen over hagen og planlegge årets sesong! Frøkatalogene har kommet og det klør i fingrene etter å starte innkjøpene av årets frø.

Årets byggeprosjekt er også under planlegging - drivhus denne gang. Foreløpig er det på tanke- og tegne-stadiet, men jeg har gode forhåpninger om at prosjektet blir igangsatt når telen slipper, sånn utpå våren en gang. Foreløpig poster jeg et bilde av et drivhus som likner ganske mye på det jeg ser for meg, her:

Bildet er funnet på http://millergreenhouse.blogspot.no/ 

Jeg avslutter med det fjerde verset av "Nordmannen" av Ivar Aasen, som en påminnelse om at det blir nok vår i 2016 også:

Fram paa Vetteren stundom han tenkte:

Giv eg var i eit varmare Land!

Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,

fekk han Hug til si heimlege Strand.

Erfaringer med hønsehold i hagen

Nå har jeg hatt høner i hagen i tre og en halv måned,og det er kanskje på tide med et lite blogginnlegg som oppsummerer erfaringene  mine så langt. Hvis jeg skal beskrive det kort og konsist, kan jeg si: Dette anbefaler jeg alle å prøve! Det er lettvint, hyggelig og gir fantastisk gode egg.

Jeg har lyst til fortelle litt om hvorfor jeg har høner i hagen - det henger nemlig nøye sammen med min interesse for hagebruk. Hønene inngår i kretsløpet i hagen min på flere måter.  De omdanner hageavfallet mitt til jordforbedringsmiddel, innbefattet naturgjødsel. Høns er naturens egne kompostkverner! De bidrar også til at vi så og si ikke kaster mat lenger, ettersom de hjelper oss å spise opp rester. Og sist, men ikke minst bidrar de med fine, ferske egg til husholdningen. Hele sommeren har de fått kose seg med grøntavskjær fra grønnsaker (de simpelthen elsker gulrotlauv!) og annet grønt fra hagen, noe som har resultert i at eggene har spesielt fin og mørkegul plomme i forhold til butikk-egg.

Vaniljesausen i muggen på bildet er laget av egg fra hønene
 mine, og er ikke tilsatt farge. For øvrig er mesteparten av
måltidet på bildet høstet fra egen hage. 

Filosofien min når det gjelder hagebruk, er at det skal etterape naturen i størst mulig grad. Jeg driver og leser bøker og artikler om permakultur til øyet blir stort og vått, og finner denne metoden utrolig fascinerende. I korthet går det ut på å observere naturen og spille på lag med den, heller enn å anse naturen som en fiende som bør bekjempes med alle midler.

Jeg anvender talle hos hønene mine. Det er flere som lurer på hva "talle" er. Derfor har jeg tatt bilde av hønsehuset mitt, hvor jeg har dette innendørs. Den enkleste måten å forklare det på, er at det simulerer skogbunn - altså hønsenes naturlige habitat - bare innendørs. Jeg har en blanding av sagflis, bark, og tørr skogbunn som jeg har hentet i et turområde i nærheten, og dette går hønene og sparker i, for å rote rundt etter småkryp. På den måten blir massen stadig omsnudd og møkka blandes inn, og det hele blir over tid til flott kompost.

Planen er at jeg skal fjerne mesteparten av massen etter et års tid og legge den til etterkompostering, før den brukes til jordforbedringsmiddel i kjøkkenhagen min.

 Når det gjelder lukt, så har huset en behagelig eim av skog. Uteområdet får av og til, hvis det har regnet mye over lengre tid (noe det av og til gjør her på Vestlandet) en litt stram lukt, men da hiver jeg på mer hageavfall på uteområdet. Det suger til seg hønsemøkka og hønene roter rundt i det på jakt etter småkryp. I videoen under har hønene nettopp fått nytt hageavfall å kose seg med. Min ærbødige påstand er at dette er høns som får følge sine naturlige instinkter og har det godt!

 Til nå har hønseluka til huset stått åpen døgnet rundt, for luftingens del. Jeg har lest meg til at det er mer uheldig for hønene at det blir for tett innendørs enn at det blir for kaldt. De tåler dårlig direkte trekk, men det er ikke noe problem, ettersom min eminente snekker har laget et vindfang innendørs!

Jeg har et isolert hønsehus, men det er uten strøm, så varmen fra hønsene selv, samt varmen som tallen avgir må faktisk være nok til at hønsene klarer å holde varmen gjennom vinteren. Nå er vi heldigvis begunstiget med relativt milde vintre her i Stavanger, så jeg regner med at det skal gå bra, men litt spent er jeg på å erfare hvordan det er å ha høns på vinterstid. Jeg regner med å måtte bytte ut vannet jevnlig, dersom det fryser på. Foreløpig har vi hatt litt nattefrost, men gradestokken har så vidt krøpet under null, og vannet som henger innendørs har ikke frosset til så langt.

Vaglepinnene bak i bildet, og vann i plastdunken foran. 

Så, igjen; hvis du lurer på om hagehøns er noe for deg - kjør på! Bor du i tettbygd strøk, kan du skåne naboene dine ved å la være å ha hane. Hønene legger egg likevel, og naboene blir ikke sure...