søndag 30. mars 2014
Farene ved økologisk hagebruk.
Jeg vet at dette kan høres ut som en selvmotsigelse - men bare vent til jeg får forklart hvor farlig det egentlig kan være å sette i gang med økologisk hagebruk! Du vil her få tips og råd du ikke visste at du trengte før du selv detter utpå skråplanet. Jeg har rett og slett tenkt å fortelle deg om de faremomentene ingen kommer på at du bør vite, slik at du kan tenke deg godt om, før du eventuelt går i gang å omgjøre din egen prydhage til en giftfri sone med overflod av bær og grønnsaker.
Det kan virke som en uskyldig hobby til å begynne med. Hva kan være så galt med å sette opp et par pallekarmer og plante litt salat og noen reddiker, tenker du kanskje? Vel - la meg vise deg med et par bilder hvordan det kan gå: Du starter kanskje med et lite bed jordbær som dette:
Men før du vet ordet av det, så ser kanskje hagen din slik ut:
Hvordan havner man i et slikt uføre, kan du kanskje undre deg på? Hvordan kan tilsynelatende oppegående mennesker komme så langt uten at noen stanser dem? Vel - jeg skal skissere et mulig scenario: Det begynner som regel uskyldig med en balkongkasse, eller kanskje en av de artige jordbærkrukkene som du kan ha på terrassen. Du får kanskje saftige jordbær på plantene, og legger merke til at de smaker mye bedre enn dem du kjøper i butikken. Pass på! Dette kan være det første tegnet på at noe er galt! Så går det slag i slag: Du tenker at det ikke kan skade å lage et lite bed med krydderurter - selv Hellstrøm har jo ferske krydderurter på kjøkkenet sitt. Året etterpå mottar du kanskje en liten rot av tante Turids jordbærrabarbra, og i et anfall av nostalgi setter du den i jorden. Året etterpå oppdager du kanskje at du står og blander sement for å lage noen flotte hagefliser av rabarbrabladene, som du har sett på nettet:
Et tydelig faretegn kan være den dagen det går opp for deg at du har gått glipp av yndlingsserien din på tv, fordi du har sittet fortapt i en youtube-video om permakultur. Et annet tydelig tegn på at noe er galt, kan være når reklamen du mottar fra Amazon plutselig inneholder titler som "How to make a forrest garden", "Sepp Holzer's permaculture 1", eller "Gaia's garden".
Bare for at du skal skjønne hvor ille denne lidelsen (ja - jeg nøler ikke med å kalle det en lidelse!) kan være, legger jeg ved et hårreisende youtube-klipp her. Du vil ganske raskt forstå at denne familien er det veldig mye galt med! Alene kommentaren fra faren i huset, når han 5 minutter ut i filmen sier "Hey - so, I went a little crazy!" burde få deg til å tenke deg om en gang til før du går til anskaffelse av nevnte pallekarm!
Det er mulig at du allerede har begynt reisen mot denne ødeleggende livsstilen, men ennå er det kanskje mulig for deg å snu i tide. Hvis du kjenner igjen en eller flere av følgende tegn, bør du snarest søke hjelp for å få bukt med en begynnende avhengighet:
1.) Du nekter å reise utenlands i sommerferien, fordi du må ta deg av kjøkkenhagen.
2.) Du forteller engasjert om den flotte komposten du selv har laget, og hvor godt den lukter, i lunsjpausen - uten å legge merke til at kollegene dine mister matlysten.
3.) Du har konstant tørre hender og negler, og de svarte rendene under neglene lar seg simpelthen ikke fjerne med noen midler.
4.) Du slutter å bry deg om punkt 3.
5.) Du holder lange taler om fordelene ved økologisk dyrket mat - uten å registrere i hvor stor grad du kjeder de du er på fest med.
6.) Sengelektyren har begynt å bestå av titler som "Økologisk hagebruk", eller "The Small-Scale Poultry Flock".
7.) I stedet for å dra til stranden å bade sammen med de andre, ligger du med rumpa i været og luker i grønnsak-bedene dine.
8.) Du forlater dine egne middagsgjester for å gå på sneglejakt i hagen i skumringen, kun utstyrt med en kjøkkensaks.
9.) Du blander deg bramfritt opp i naboens feilaktige beskjæring av hans egne fruktbusker som du strengt tatt ikke har noe med i det hele tatt.
10.) Du er deprimert store deler av vinteren, og det eneste som tar toppen av depresjonen er å sitte i timevis å lese andres hageblogger og se youtube-klipp om permakultur.
Dersom du har ungdommer i huset, er du kanskje redd for at også de skal havne på skråplanet.
Her er en plakat som kan hjelpe deg å se etter faresignaler:
Her er et par andre merkelige vaner du kan være oppmerksom på, og som kan være et tegn på tenåringens begynnende hagemisbruk:
1.) Går barbent i dugg-vått gress om morgenen, før andre har stått opp.
2.) Tar bilder av insekter og kryp i hagen.
3.) Er overdrevent fascinert over alt som har med naturen å gjøre.
4.) Har dorullkjerner med plantespirer i vinduskarmen på rommet sitt.
5.) Blir tatt for å lime advarselsetiketter på Round-up-flaskene på hagesenteret.
6.) Nekter plutselig å spise oppdrettslaks.
7.) Insisterer på å fylle handlekurven med grønnsaker - aller helst økologisk dyrket.
8.) Spør om det ikke er på tide at familien skaffer seg en kolonihage.
9.) Forsurer middagsfreden med å snakke glødende om biedøden.
10.) Ligger i gresset og ser på stjernehimmelen en klar natt.
Som du sikkert forstår er det mye å passe seg for. For å være på den sikre siden, er det nok best å holde seg til den slagne landevei. Plasser deg godt foran tv-en og hold deg til de kommersielle kanalene som sender hjernedøde realityprogrammer. Lytt til statens ernæringsråd og fnys høylytt av alle som stiller spørsmålstegn ved mattilsynets ufeilbarlighet. Stol på at maten som selges i norske butikker er fullstendig trygg, og slå deg til tåls med at Norge har nok penger til å importere mat, dersom verden skulle komme til å oppleve en matkrise. Le av alle som bryr seg om miljøvern og erklær høylytt at økologi bare er noe tull som folk har funnet på for å kunne ta høyere pris for dårligere varer. Det går nok bra, og etter oss kommer syndfloden!
fredag 28. mars 2014
Danske knoller og Camilla Plum
For en tid tilbake leste jeg på nettet om en sort knoller. opprinnelig fra Sør-Amerika som hørtes spennende ut å dyrke. Etter litt leting på diverse nettsider, fant jeg dem for salg i en dansk netthandel som heter Fuglebjerggaard
I dag hørte jeg lyden av postmannen, og i postkassen vår lå det en stor boblekonvolutt fra Fuglebjerggaard. Jeg åpnet den og her er hva jeg fant inni konvolutten:
Det som kom som en overraskelse på meg, var at netthandelen drives av Camilla Plum og hennes familie! Camilla Plum er en dansk kokk og tv-personlighet som er mer kjent i Danmark enn her på berget, men jeg tror likevel det er ganske mange nordmenn som har gjort seg kjent med henne også.
I tillegg til knollene jeg bestilte lå det en liten gavepose i konvolutten også. Den inneholder i følge etiketten på posen "Morgenfruer - mange, men ret urensede". Koselig, morsomt - og jeg måtte google hva "morgenfruer" var for noe... Det viste seg å være ganske alminnelige ringblomster. Som jeg for øvrig elsker og hadde tenkt å plante likevel. Nå fikk jeg en ekstra håndfull i tillegg til de frøene jeg selv har spart fra i fjor.
Den andre overraskelsen fikk jeg da jeg åpnet posen med "Oca Oxalis" som jeg, som sagt, hadde lest om på nettet. Inni posen lå det to bitesmå, røde knoller. Jeg hadde nok ikke helt skjønt hvor små de knollene egentlig var, gett! Det skal uansett bli morsomt å sette dem ut og se hva slags planter det blir ut av dem. Bladene skal også være spisende.
Nå er det sååååå vanskelig å holde seg fra å plante ut i bedene mine. Våren har kommet tidlig i år, og det spirer og gror overalt rundt meg. Den blomstrende ripsen som vanligvis pleier å blomstre i midten av mai, har allerede fått rosa knopper og enkelte av dem har også sprunget ut. Og vi skriver altså 28 mars i dag! Faren er jo at det fortsatt kan komme nattefrost, og da kan jo hele avlinger bli ødelagt!
søndag 23. mars 2014
Kjøkkenhagekurs og oppalsplanting.
Nå er hagesesongen offisielt i gang! På torsdag i denne uken var jeg på den første samlingen av kjøkkenhagekurset som arrangeres i regi av Ullandhaug økologiske gård. Det ble et hyggelig gjensyn med økobonde Bjarne Kvist (ja - han heter faktisk det!) som er kursholder. Kjempekjekt også å treffe andre øko-interesserte i området. Kanskje ikke helt uventet, men likevel litt pussig at alle kursdeltakerne var kvinner. Se her for lenke til innlegget om da Bjarne var på besøk i hagen min, sammen med NRK lokalen: ønskedrøm på lavt nivå
Jeg lærte mye interessant på kurset, blant annet at det var på høy tid å legge poteter til lysgroing - noe jeg for så vidt allerede har gjort, og de spirer så fint, atte...
Det var også på høy tid å så oppalsplanter, som var et uttrykk jeg ikke kjente til fra før. Nå fikk jeg altså vite at det er navnet på planter som såes innendørs av frø, for så å plantes ut når de har fått en viss størrelse. Altså planter som ales opp innendørs før de plantes ut. Ganske logisk når man først skjønner sammenhengen... Så nå har jeg sådd både purre og en løksort som heter Roseanna, og som jeg håper skal være den gode, milde salatløken vi pleier få hver gang vi drar til Hellas på ferie, og som jeg har store problemer med å finne i butikkene her hjemme i Norge.
I tillegg lærte vi hvordan man tar stiklinger, noe det også er på høy tid å gjøre nå, ettersom våren er kommet ganske langt allerede. Jeg har et gammelt bringebærkratt i hagen, som har vokst sammen med noen gamle stikkelsbærbusker og er ganske så ugjennomtrengelig og lite brukervennlig, for å si det sånn. Så jeg tenkte at hvis jeg tar noen stiklinger, kan jeg kanskje få etablert et litt mer ryddig bringebærkratt et annet sted i hagen. På samme måte vil jeg også svært gjerne ha en fungerende hyll i hagen - eller to eller tre. Den gamle hyllen tok kvelden her i fjor, og måtte sages ned. Men heldigvis er det jo vanskelig å ta helt knekken på den, så ut av den gamle stubben vokser det nå nok kvister til at jeg kunne ta noen fine stiklinger. Hylleblomstsaft er jo fantastisk godt, og hyllebær er jo proppfulle av vitaminer! Så nå står det en bøtte i kjelleren med følgende innhold:
Jeg begynner etter hvert å savne det mye omtalte, og fortsatt på drømme-stadiet, drivhuset mitt. Dersom jeg hadde hatt drivhus, ville nok det vært det natutlige stedet å hatt disse oppalspantene og stiklingene mine stående. Av mangel på dertil egnet sted, er nå i stedet arbeidsrommet mitt og kjelleren full av bøtter og spann med jord og frø i. Vel, vel...
lørdag 8. mars 2014
Det klør i fingrene...
Vi er nettopp ferdige med den mildeste februar i manns minne. I motsetning til fjorårets vår som hadde beinhard barfrost til langt ute i mars, viser Aftenbladets værrapport for februar at det faktisk ikke var minusgrader i det hele tatt i år, og den varmeste dagen hadde vi over 11 plussgrader! Det, kombinert med at det stadig blir lysere om morgenen gjør at vår-fornemmelsene nesten ikke er til å holde ut!
For meg som har lest hageblogger og vært på permakulturtreff i vinter, klør det nå i fingrene etter å ta fatt på hagearbeidet igjen! De siste par ukene har jeg tilbrakt med flisekutteren min og haugen med treflis har nå vokst betraktelig. Jeg regner ikke med å måtte kjøpe bark til kjøkkenhagen min i år.
Årets kjøkkenhage skal utvides betraktelig i forhold til fjorårets areal, og utstrakt bruk av sammenplanting skal testes ut. Kerrs Pink poteter ligger nå til lysgroing i stuevinduet mitt (jada - jeg har en tålmodig og overbærende mann!) og frøposene er på vei til meg i posten, as we speak.
I går var jeg på postkontoret og hentet mitt siste innkjøp av inspirerende litteratur: The Small-Scale Poultry Flock. Så nå bruker jeg tiden på å lese meg opp på småskala hønsehold som kan tolereres av naboer i en forstadshage som min...
Jeg fant to bilder på nettet av hønsehus som ser ut til å være egnet til mitt bruk. Bare se så fint, da!
I dette later det riktignok ikke til at hønsene har flyttet inn ennå, men ungene ser ut til å kose seg de også...
Den oppmerksomme leser vil sikkert legge merke til at husene har hjul. Dette er fordi de skal kunne flyttes rundt i hagen etter hvert som hønene har spist opp gress og ugress og gjødslet hagen der det stod. Når jorden er godt gjennomarbeidet og gjødslet av hønene er det bare å trille hele garden videre til neste hageflekk med gress. Plenklipping blir en saga blott! Og det ferdiggjødslede stykket er klart til beplantning. What's not to like, lurer jeg på?
I tillegg påstås det at fuglene skal kunne leve på matrester fra husholdningen hvis de også får grave i jorden etter mark og insekter, slik de er ment å gjøre. På den måten vil eggene faktisk være mer enn gjennomsnittlig sunne i forhold til de fabrikkframstilte man får kjøpt i butikken. Jeg ser riktignok at de som starter med småskala hønsehold får latterlig små egg, i hvert fall til å begynne med.
Hvis noen som leser denne bloggen har tips om hønsehold å komme med, mottas de med stor takk!
Ellers har jeg brukt dagen til å sette opp de nye pallekarmene som senere i vår skal fylles med frø av alle slag. Heldigvis kom jeg over denne artige lille filmsnutten på youtube akkurat før jeg skulle rigge opp de nye bedene mine: No dig beds.
Så da ble det ny vri i år i forhold til i fjor, da jeg først dekket gresset med ugressduk, og så fyllte på med jord. Ulempen med denne metoden er naturligvis at røttene ikke kommer ned i jorden under duken. Så i år får vi se om det er forskjell på de to typene kasser. Her er et oversiktsbilde over den utvidede kjøkkenhagen:
Her viser jeg hva jeg mener med jorddekking med bark, eller i mitt tilfelle, oppkuttede greiner fra hagens trær og busker.
Nok et oversiktbilde som viser ugressduken som ligger i bunnen mellom kassene. I fjor fyllte jeg dette området med treflis og det fungerte for så vidt ganske greit, bortsett fra at vi har en del katter i nabolaget som brukte området som toalett...
Ikke så veldig lekkert, så derfor bestemte jeg meg allerede i fjor for å erstatte gangene mellom bedene med grus. Under ser man hvordan det blir seende ut. Regner ikke med at verken katter eller snegler synes grus er det beste underlaget, så da får det heller være at det ikke blir fullt så behagelig å rusle barbent i kjøkkenhagen heller...
Til slutt klarte jeg ikke dy meg for å knipse de små spirene som allerede titter opp av jorden:
Først kommer gressløken:
Dette er rabarbra:
Her kommer faktisk mynten allerede:
Og til slutt - tro det eller ei - jordbær!
Jeg håper virkelig ikke at det kommer mer frost i år...
mandag 17. februar 2014
Det våres...?
I dag skriver vi 17. februar. Jeg har kjent det et par dager allerede, men i dag vil jeg virkelig påstå at det er et snev av vår i luften! Jeg har prøvd å finne ut hvilken dato som regnes som den første vårdagen, men det var neimen ikke lett! Noen kilder sier 22. februar, andre sier 1. mars. Noen vil vente helt til vårjevndøgn - 21. mars, mens atter andre mener at første vårdøgn er allerede 2. februar. Forvirringen er med andre ord total, noe som sikkert skyldes at Norge er et langstrakt land som strekker seg over flere klimasoner.
Ellers er jo Jæren kjent for sin tidlige vår, og selv om det i fjor var barfrost til langt ut i april, er det nok tross alt den milde vinteren vi har hatt i år som er mest vanlig på våre kanter.
Som sedvanlig har jeg vært alt for optimistisk med tanke på hvor lang tid ting tar, spesielt når jeg er avhengig av andres velvillighet for å få gjennomført mine (til tider) vidløftige prosjekter... I fjor høst trodde jeg helt seriøst at jeg skulle ha et drivhus av gamle vinduer pent montert i hagen. Noe a la dette her:
En god kamerat hadde funnet en hel haug med praktfulle, gamle vinduer som eieren skulle kaste likevel, og hadde fått lovnad om at det bare var å komme og hente dem. Problemet er bare at de nevnte vinduene befinner seg milevis borte, over fylkesgrensen på humpete veier, gjennom flere tunneler og et par ferjestrekninger. Ikke akkurat noe man svipper ut og henter en ettermiddag etter jobben, for å si det sånn. Og med den blesten vi har hatt her i vinter, spørs det vel om vinduene i det hele tatt hadde tålt reisen - noe det for så vidt gjenstår å se om de gjør, okke som. Vel, vel - den som venter på noe godt, og så videre...
Men, i dag har jeg altså vært i hagen og klippet litt i busker og kratt. Utrolig hvor mye det gror til på bare en sesong! Jeg oppdaget nemlig at det var sol selv etter at middagen var fortært, og da var klokken over fem! Det er deilig å oppleve at dagene blir lengre.
Planene for hva jeg skal plante i den utvidede hagen min, begynner å ta form. Jeg fikk overraskende en pakke med frøposer i gave av en venninne her i vinter - veldig hyggelig! Så da ser jeg at jeg skal plante gresskar - noe jeg hadde tenkt å prøve i alle fall, så takk for frøene, Gabrielle!
Ellers i vinter har jeg kost meg med noen episoder av den danske serien "Bonderøven". For den som ikke har sett denne unge, danske familiefaren som "leker bonde" (han begynner å bli ganske så proff etter hvert), så kan den absolutt anbefales! I den episoden jeg har lenket over her, drar han til København og ser på en kommunal park som er omgjort til kjøkkenhage.
Ellers har jeg meldt meg på et kurs i økologisk kjøkkenhagebruk - sikkert på tide, vil noen mene! Så en torsdag i måneden fra mars av, skal jeg sammen med andre entusiaster lære litt mer om hva det vil si å dyrke økologisk. Jeg håper å plukke opp noen tips om hvordan man håndterer skadedyr og sykdommer uten å bruke sprøytemidler, og ikke minst hvordan man får avlingene til å yngle!
torsdag 17. oktober 2013
Tid for planlegging...
Høsten er definitivt her, og i dag syntes jeg at jeg merket et lite streif av vinteren som er i anmarsj. Nei - ikke snø ennå, men vi har jo vanligvis ikke så mye snø her på våre kanter. Men et litt vinterlig drag i luften var det så definitivt!
Alle pottene som ikke er frostsikre er nå ryddet bort og skaftene på hageredskapene mine er satt inn med to lag med linolje.
Jeg høster fortsatt litt salat og en god del grønnkål fra bedene i hagen. Ellers er kassene høstet og står klare til å ta imot neste års frø. Jeg har tatt vare på frø fra både blomkarse og ringblomster, så det trenger jeg i hvert fall ikke kjøpe til neste år.
Så nå foregår hagestellet stort sett innendørs - i form av lesing i bøker, og eldgamle brevkurs som dukket opp etter en gammel tante: Esken min med frø-poser har for øvrig fått plass i bokhyllen sammen med hagebøkene - er det så ulogisk, da...?
Jeg har også laget en plan over hagen, slik den så ut i år - de røde strekene indikerer at disse kassene ikke eksisterer ennå, men er planlagt satt opp til neste år. På den nederste tegningen har jeg notert med blyant hva jeg sannsynligvis vil ha i kassene til neste år. Men kjenner jeg meg selv rett, så kommer det nok til å skje endringer før våren kommer...
Ettersom jeg bare driver med økologisk dyrkning, er det viktig at de forskjellige sortene ikke plantes på samme sted år etter år. På denne måten tilføres jorden forskjellige næringsstoffer, og omfanget av skadedyr og plantesykdommer begrenses, når de ikke får fotfeste i samme sort planter. Jeg har også tenkt å teste ut en del samplanting til neste år. Dette er en av hovedtankene bak permakultur som er en beslektet, men litt annerledes dyrkingsmåte enn økologisk landbruk, hvor man i større grad baserer seg på vekstskifte.
For den som har lyst å lese mer om permakultur, så anbefales denne lenken her.
Til slutt et lite bilde av det som er igjen av kjøkkenhagen min i oktober. Som bildet viser, så kan jeg fortsatt høste både salat, grønnkål, purreløk og persille i hagen. Rosenkålene er litt små ennå, men jeg håper fortsatt på at jeg skal kunne høste dem og ha til kalkunmiddagen i november...
torsdag 10. oktober 2013
Ubudne gjester i kjøkkenhagen...
Noen ganger dukker det ubudne gjester opp i kjøkkenhagen. Jeg har tidligere i sesongen beskrevet de nysådde bedene mine som ble benyttet som toalett av nabolagets katter her:
Nå er det imidlertid helt andre gjester som plutselig har dukket opp, nemlig en koloni med sopp:
Det er nesten så jeg kan se for meg noen små alvebarn som leker sisten mellom "stammene" og søker ly for regnet under hattene...
En forespørsel på facebook ga mange interessante og til dels fantasirike svar, men selv holder jeg en knapp på google-søket mitt, som kom opp med følgende sannsynlige forslag: "Er en sprøsopp. Psathyrella. Kanskje Psathyrella microrhiza"
Eller kanskje ikke helt, heller...? Oj! Den som var mikrobiolog, og kunne alt som er å vite om sopp!
Jeg nappet dem opp og kastet dem i komposten, jeg. Men nå lurer jeg på om jeg burde ha tørket dem i stedet og brukt dem til plantefarging av garn? Se så fin farge ullgarnet kan få når det er farget med sopp:
Er det noen som har greie på hvilken nytte man kan ha av sopp - foruten de spiselige da, selvfølgelig?
Etiketter:
alvebarn,
kompost,
plantefarging av garn,
sopp,
sprøsopp
Abonner på:
Innlegg (Atom)









