Er det mulig å leve et enkelt "bondeliv" i byen?

Lenge trodde jeg at jeg var nesten alene om fortsatt å drømme om et småbruk - noe á la Lillebjørn Nilsens "Katt og kaniner og et småbruk på Høland". Jeg grep meg selv i å nynne på den lenge etter at tidene hadde skiftet og det var helt andre melodier som ble spilt på radioen. Så dukket Internet opp, og sakte men sikkert gikk det opp for meg at det fantes en hel haug andre mennesker der ute som gikk rundt med en tilsvarende følelse av fremmedgjorthet overfor bytilværelsen, og en drøm om et enklere liv - helst på landet.

Så gikk årene, omtrent som John Lennon uttrykte det: "Life is what happens while you're busy making other plans." Jeg var gift med verdens snilleste mann, fikk to herlige unger som skulle følges opp, og sakte men sikkert ble jeg mer bundet til stedet vi hadde slått oss til, og hvor ungene hadde besteforeldrene i nærheten.

Så, en vakker dag for ikke så veldig mange år siden, ramlet jeg over denne youtube-videoen. Etter å ha sett den, samt den prisbelønnede kortfilmen "Homegrown revolution" om samme familie,  gikk det for alvor et lys opp for meg: Hvis jeg noen gang skulle klare å virkeliggjøre drømmene mine om et enklere liv, måtte det faktisk skje akkurat her hvor jeg bor! Midt i oljehovedstaden Stavanger, hvor de fleste innbyggerne jobber i "oljå" og hvor både lønninger og huspriser er hardere enn stål. Hvis denne amerikanske familien kan klare det de har fått til på en tomt som er på 405 kvadratmeter og ligger 30 meter fra en fire felts motorvei i utkanten av millionbyen Los Angeles, ja da kan jeg faktisk ikke se en eneste grunn til at jeg ikke skulle klare å anlegge en fruktbar kjøkkenhage/minifarm på min egen tomt som faktisk er litt større.

Naturligvis vil jeg ikke kunne dyrke de samme tingene som denne familien gjør, så som bananer, guava og annen frukt som trives best i tropiske, eller subtropiske klima. Men på den annen side, trenger jeg sjelden å bekymre meg for tørke, som har vært et stort problem i California i den siste tiden.

Nå begynte for alvor min leting på nettet etter litteratur om emnet. Snart fant jeg denne lille perlen av en bok: "Little house in the suburbs" Den kan anbefales for alle som går rundt med en tilsvarende drøm, men som ikke har lyst eller anledning til å ta steget helt ut og flytte på landet.  Og det har etter hvert gått opp for meg at det er flere av oss der ute! Jeg er på langt nær så spesiell og sær som jeg har gått rundt og innbilt meg i alle disse årene...

Og så satte jeg i gang for alvor, og som dette aller første kjøkkenhage-innlegget er et bevis på, så stod det ikke akkurat så veldig bra til i begynnelsen. Det jeg referer til i innlegget er mine første, spede forsøk på å plante en kjøkkenhage, og det gjorde jeg i 2012 - altså for to år siden. I år er det altså min tredje sesong med "grønne fingre", og i år kom faktisk lokalavisen vår Aftenbladet på besøk og laget denne flotte reportasjen om hagen min. Jeg tror ikke egentlig det gikk opp for meg hvor raskt utviklingen har gått, før jeg så de flotte bildene som fotograf Carina Johansen tok av hagen min!

Jeg tror jeg avslutter dette innlegget med å svare på spørsmålet jeg stilte i tittelen: Ja - det er absolutt mulig å leve et enkelt bonde-aktig-liv i det minste, selv om man bor midt i byen!

Såing om høsten

I år prøver jeg noe nytt; å så forskjellige ting på sensommeren, til bruk utover høsten og vinteren. Jeg leste på nettet (Google er min venn!) at det er fullt mulig å få ting til å spire på sensommeren og et stykke utover høsten, og siden ingenting hagerelatert skal være uprøvd, går jeg selvsagt i gang med stort mot!

Potetåkeren har nå stått tom i en ukes tid, og naboens katt har selvsagt tatt bedet i bruk som toalett... (Hersens katt!) I går da jeg var på siste kurskveld av kjøkkenhagekurset i regi av Ullandhaug økologiske gård lærte jeg at vinter-rug var en plante som egnet seg godt til å så i potetåkeren, for å holde på næringsstoffer og jorden gjennom vinteren. Vinter-rug tåler frost og fortsetter å vokse etter at frosten har gått på vårparten, og kan vanligvis høstes i august året etter. Eller man kan kutte den ned på våren og arbeide den inn i jorden som jordforbedringsmiddel før man sår noe annet. Jeg har lyst til å se om jeg kan få en liten kornavling  i hagen til neste år. Derfor har jeg i dag, 15. august sådd åkeren med rug, så nå ser den slik ut:

Hvis noen lurer på hva i alle dager det er som "vokser" opp av jorden, så er det plastgafler med tennene opp, i et forsøk på å skremme bort den før nevnte nabokatten... Håpet er at også fuglene vil holde seg borte fra det fristende matfatet...

Et annet forsøk som er nytt av året, er høsting av frø til neste års avling. Jeg har nylig meldt meg inn i Planteklubben for grønnsaker som drives av Stephen Barstow - en mangeårig ildsjel når det gjelder bevaring av gamle kulturplanter og grønnsaker. Så i år lot jeg salaten gå opp i blomst - noe den, som tidligere nevnt, gjorde ganske tidlig i sesongen, på grunn av den kraftige varmen. Nå - midt i august har altså ruccola-salaten fått noen fine belger med små frø inni.

De ser slik ut: 

Så nå lurer jeg bare på om de skal sitte på aksene til de er tørre, eller om det er lurt å ta dem nå, og tørke belgene innendørs...? Uansett er det så mye frø at jeg sikkert kunne ha startet mitt eget frøutsalg!

Etter å ha høstet resten av gulbetene og tatt opp løken, samt ryddet den ene kassen med salat, ga jeg begge kassene litt kompostjord og et par never med hønsegjødsel og den 15. august sådde jeg mizuna salat, red giant salat og vårløk i den ene kassen og plukksalat, ruccola og reddiker i den andre. Jeg har dekket begge kassene med fiberduk i et håp om å unngå skadedyr, samt gi dem litt varmere forhold å spire under, ettersom sommeren nå later til å være forbi for denne gang. De siste ukene har det både regnet mye og blåst en del, og temperaturen har falt til det vi på disse kanter pleier å kalle "vasskaldt".

Nysådde kasser med fiberduk: 

Jeg må også få lov til å skryte litt av min kjære. Uten ham hadde ikke hagen min vært på langt nær det den er i dag! Selv om jeg uten blygsel tar æren for selve hagearbeidet, så er det ikke tvil om at snekkerferdighetene hans har kommer mer enn godt med! I helgen har han for eksempel snekret et "ad hoc" drivhus til tomatplantene mine, som ikke hadde godt av å stå utendørs i blesten og regnet, men heller ikke trivdes i stuevinduet mitt. Vi kjørte til nærmeste trevarehandel og kjøpte inn materialer og dampsperre, og i løpet av en dag hadde han satt opp reisverk langs sørveggen og kledd det med kraftig plast. Så nå står tomatene igjen på den mest solrike plassen i hagen og er så skjermet for elementene som det er mulig å få til.

Se så fint hurtig-drivhus jeg har fått: 

Joda - tomatene vokser:

Erfaringer fra årets kjøkkenhagesesong.

Jeg prøver å skrive noen ord om hvilke erfaringer jeg gjør meg etter hvert som sesongen skrider fram, men det er ikke alltid så lett å komme på å notere hva jeg gjør og når. Etterpå er det vanskelig å huske nøyaktig når jeg høstet hva - spesielt ettersom innhøstingen av de forskjellige grønnsakene ofte foregår over et visst tidsrom. Jeg vil likevel gjøre et lite forsøk på skrive litt om hva jeg har høstet og når:

Potetåkeren har jeg allerede skrevet mye om, blant annet her, så jeg gjentar bare helt kort at Kerrs Pink potetene ble satt den 30. mars, og jeg tok opp de første for å teste dem den 19. juli. Da var de fine, men litt små. Resten tok jeg opp mellom 30. juli og 8. august. På grunn av den varme og tørre sommeren fikk potetplantene aldri tørråte, men var litt preget av en stressykdom som kalles tørrflekksjuke. Potetene var imidlertid veldig flotte!

Innimellom potetplantene sådde jeg noen bønner av sorten "Blauhilde", men disse ble det aldri noe særlig ut av. Det kom noen lange, tynne stilker opp fra noen av frøene, men det kom aldri noe særlig bønner på dem. De kan imidlertid godt ha hatt en gunstig innvirkning på potetene, noe som jo også var hovedhensikten med å ha dem der.

Potetåkeren før jeg tok opp slutten av potetene: 

Når det gjelder salat, så skjønner jeg nå hvorfor man sier at den skal såes tidlig. Det som skjer med salat - både plukksalat, ruccola og mizuna - er at den fort går opp i blomst når det blir for varmt. Jeg har hatt to kasser med salat i sommer - den ene ble sådd 2. mai og den andre ble sådd 7. juni. Begge kassene har gitt god avling hele sommeren, men begge gikk opp i blomst omtrent på samme tid i juli, da varmen kom for fullt. Dette altså til tross for at de ble sådd med mer enn en måneds mellomrom. Det er også et tips å skjære salaten i stedet for å dra den opp med roten. da kommer det nemlig nye blader på den hele tiden. I dag, den 12. august skar jeg ned resten av salaten, for å klargjøre kassene til høstens såing (se mer lenger nede).

Jeg har hatt en liten kasse stående på enden av kjøkkenhagen som jeg ikke har fått skikkelig til. Jeg sådde bladpersille og vårløk i den 1. mai men bladpersillen ble oppspist før den kom skikkelig opp. Så forsøkte jeg å så mizunasalat i den 17. juni og det samme skjedde med den. Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat denne kassen er så utsatt for snegleangrep (jeg går ut fra at det er de som er synderne, selv om jeg aldri knep noen på fersken) men kassen var altså et relativt sørgelig syn helt til vårløken ble høsteklar i juli en gang. Den var ikke sneglene så glad i, så jeg fikk faktisk høstet noen vårløk en stund, og nå skulle jeg ønske at jeg hadde notert meg datoer for innhøsting, men det har jeg altså ikke gjort...

Det er den svarte kassen lengst nede til høyre jeg snakker om her: 

Jeg har også et bed med flerårige planter og urter, blant annet jordbærrabarbra, bjørnerot, gressløk og to sorter mynte. Den 17. juni måtte jeg imidlertid redde gressløken som var i ferd med å avgå ved en stille død under den så altfor villige mynten! Gressløken ble derfor plantet over i en egen stor potte, hvor den later til å ha det aldeles utmerket.

Jeg sådde også vårløk i en annen kasse, sammen med havrerot som er blitt veldig flotte og store, selv om frøene jeg sådde var fra i fjor. Vårløken ble også fin i dette bedet, og har vært et fast innslag i både wok og salat gjennom hele sommeren. Dette var også bedet hvor jeg sådde de japanske røttene som jeg skrev om her og som jeg senere måtte flytte til et annet bed. Etter å ha flyttet bondok-røttene (som er navnet, vet jeg nå...) sådde jeg komatsura (eller japansk senneps-spinat) i samme kassen. Disse bladene kom også villig opp, og jeg har brukt dem litt i wok, men ikke så mye som jeg skulle ønske. Det er også et poeng at kålorm i forskjellige varianter var relativt glad i denne...

Og dermed er vi kommet til årets store insektinvasjon! Som det vil framgå av denne hagebloggen, har jeg plantet mange forskjellige kål- og salat-vekster i kjøkkenhagen min. Mest av alt fordi det er både sunt og godt, og noe jeg bruker ganske mye av i matlagingen. Slike vekster er også dessverre utsatt for kålormangrep. Det begynte allerede i juni med at grønnkålen fikk noen små hvite, gule eller grå egg på undersiden av bladene. Når jeg oppdaget disse, fjernet jeg dem som best jeg kunne. Det vil si at jeg rett og slett skrapte dem av med neglene. Det er mulig at det har hjulpet noe, men det er ikke til å stikke under en stol, at noen likevel hadde ganske heftige måltider i kjøkkenhagen mens jeg ikke passet på! Jeg har forstått det slik av andre som også har hatt tilsvarende problemer i sommer, at det muligens kan skyldes det varme, tørre været vi har hatt. Så i år har nok kålormene spist mer av grønnkålen enn jeg har!

Sukkerertene fikk jeg høstet slutten av den 8. august. Da hadde jeg høstet i en måneds tid eller der omkring. Jeg fjernet hele planten som hadde begynt å bli angrepet av meldugg. Jeg leser nå på annen hageblogg (her) at for å forebygge meldugg er det viktig med jevn tilgang på vann, så jeg får nok passe på å vanne bedre til neste år. Tre rader med sukkererter gir ellers avsindig mye belger, og det meste kommer i løpet av relativt kort tid, så jeg er glad jeg har venner og familie som kan nyttegjøre seg deler av grøden.

Tror jeg skal velge en lavere sort til neste år: 

Når det gjelder bedet jeg sådde med gulbeter, løk og bok choy, har erfaringene vært noe delte. Gulbetene vokser sent, men ble veldig store og fine til slutt. Jeg høstet mesteparten av dem nå i begynnelsen av august, og de var både store og skadefrie. Bok choy'en er en salat-type som også gikk opp i blomst da den voldsomme varmen kom i juli. Før det hadde jeg høstet mye av den i juni og juli. Den vokser relativt raskt, og gror nye blader hvis man kutter den over roten. Når det gjelder løken, så var det et artig eksperiment å dyrke løk fra frø. Jeg burde sikkert for-kultivere dem, når jeg en gang får det etterlengtede drivhuset mitt... I år ble det bare seks (6) løker til sammen, hvorav bare en egentlig er stor nok til å spises. De andre satser jeg på å la overvintre inne og så sette dem ut til neste år som sette-løk.

Årets tristeste syn har likevel vært denne kassen: 

Forsøket på å så rosenkål og knutekål med frøpakker fra i fjor var heller mislykket. Legg så til at kassen står inntil et gjerde som er perfekt tilholdssted for den fryktede Iberia-sneglen, som sniker seg opp over kanten i nattens mulm og mørke og gnafser i seg de stakkars spirene nesten før de får kommet seg over jordskorpen! Jeg sådde også gresk oregano i samme kassen, for å avskrekke skadedyr, men de frøene var også fjorårets, og selv om jeg hadde stor suksess med oregano i fjor, kunne jeg ikke se at de spirte i år i det hele tatt. Så - igjen; kanskje best å kjøpe nye frøpakker til neste år?

Jeg har i år tenkt å prøve meg på noe jeg ikke har gjort tidligere; nemlig å strekke sesongen utover høsten et stykke. Jeg har lest at det går an å dyrke enkelte vekster et godt stykke utover høsten og på den måten forlenge sesongen. Jeg har jo selv erfart at blant annet salat ikke liker for mye varme, og det burde derfor være mulig å dyrke salat et stykke utover høsten i det minste.

Jeg vil derfor klargjøre noen av bedene som er ferdige med avlingen nå i august og bruke dem til å så en ny avling som forhåpentligvis kan høstes utover høsten. Her er en lenke som forteller litt om hvilke planter det kan lønne seg å dyrke utover høsten og vinteren.

Bedet som inneholdt gulbeter, løk og bok choy har nå blitt tømt og har fått litt påfyll av jord fra potetåkeren, samt et par never med hønsegjødsel i påvente av litt tørrere vær. Da vil jeg så en ny omgang med plukksalat, ruccola og et par rader med vårløk i mellom dem, så får vi se i hvilken grad det kan bli grønnsaker fra kjøkkenhagen utover høsten også.

Til slutt må jeg skrive litt om årets kjekkeste eksperiment - de japanske tomatene mine! Jeg har tidligere skrevet om det her og nå kommer det altså en liten oppdatering. Tomatplantene trivdes svært godt utendørs i det fantastiske sommerværet vi har hatt, men den siste uken har været snudd og vi har hatt et par forferdelig vindfulle dager med mye regn - spesielt til å være i august.

Tomatplantene mens de koste seg i sørveggen: 

Den første stormen var godt varslet, og jeg tok meg derfor bryet med å flytte plantene innendørs over natten, og godt var det, for det blåste så huset ristet! Dagen etterpå ble de flytte ut igjen, og der ble de stående, selv om det både regnet og blåste godt fremdeles. Som man kan se av bildet er de bundet opp, men jeg ble likevel liggende og bekymre meg for plantene her i forgårs natt, da det igjen regnet og blåste noe voldsomt!

I går bestemte jeg meg for å flytte dem innendørs på mer permanent basis, og den eneste plassen som er så mye som i nærheten av egnet, er i stuevinduene mine som vender mot sør-øst og har sol fra morgenen til sånn i 1-2-tiden.

Så nå ser stuen min slik ut: 

Jeg lurer litt på om det blir tomater av blomstene, for jeg har forstått det slik at blomstene må krysspollineres med hverandre for å utvikle frukt. Og det er dårlig med humler og bier innendørs, for å si det sånn, og jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal gjøre jobben med en q-tip...

Men: Det er faktisk kommet flere tomater på plantene allerede - bare se her: 

Og alt dette av noen ganske få frø som ble skrapt ut av en tomat fra et marked i Japan! Jepp - Moder Natur er vidunderlig!

Japanske tomater...

Jeg har nettopp oppdaget at jeg ikke har skrevet noe om tomat-prosjektet mitt!  Da jeg var i Japan tidligere i vår (rundt påsketider) kjøpte jeg et par tomater på et marked, fordi jeg syntes de så litt spesielle og fine ut.

Slik så de ut: 

I ettertid har jeg funnet ut at disse hjerteformede tomatene hører inn under det som kalles "heirloom tomatoes" på engelsk. Her er en lenke til en nettside som lister denne og flere andre typer "heirloom" tomater. Vet ikke helt hva man kaller sånne nedarvede frø på norsk...? Poenget er i hvert fall at tomatene ikke er hybridisert, eller genmodifisert på noen måte.

Det jeg gjorde, var rett og slett å skrape ut noen frø fra en av tomatene, som for øvrig smakte veldig godt. Jeg la dem på et stykke dopapir på hotellrommet og lot dem ligge der til dagen etter, da vi skulle reise hjem. Da var de allerede ganske tørre, så jeg pakket dopapiret rundt dem, og stappet dem ned i lommeboken min og tok dem med meg hjem.

Vel hjemme gikk det nok noen uker før jeg sådde dem, så vi snakker nok om såing i mai en gang - alt for sent, egentlig, men med den fantastiske varme sommeren vi har hatt, ser nå tomatplantene mine slik ut:

Jeg har måttet binde dem opp med tau, og de står pent i pottene sine langs sørveggen av huset - fint og lunt på kjølige dager, og ganske varmt på de varme dagene som det har vært flest av i år.

Jeg har passet godt på å vanne dem, og da jeg pottet dem om (i midten av juli) i de store pottene de står i nå, fikk de en neve hønsegjødsel sammen med jorden. De later faktisk til å trives, og det er allerede kommet en del gule blomster på dem, bare se her:

Så da blir det spennende å se om det blir tomater på dem før høsten og kulden kommer. I dag skriver vi 4. august, så det er nok litt igjen av sommeren ennå...

Poteter - mer gøy enn man skulle tro...

Det mest vellykkede for meg denne hagesesongen har så langt vært potethøsten. Jeg er spesielt glad i Kerrs Pink poteter - i motsetning til de fleste andre, har jeg inntrykk av. De færreste liker denne gamle potetsorten, mest fordi det er vanskelig å få potetene til å forbli hele under koking. De er svært melne og har en tendens til å koke i stykker og bli mer potetmos enn hele poteter. Sorten er også ganske utsatt for sykdom - blant annet tørråte, og er derfor heller ikke særlig populær hos produsentene som ønsker seg sorter som er motstandsdyktige og gir et forutsigbart resultat. Det kan derfor tidvis være ganske vanskelig å få tak i Kerrs Pink poteter i butikken.

Heldigvis har vi et par lokale bønder som fortsatt dyrker den og selger potetene på torget i byen. Jeg kjøpte derfor et par kilo Kerrs Pink av en torghandler i vinter og la dem til lysgroing  i februar en gang. Som tidligere nevnt blant annet her satte jeg dem 30. mars, og siden den gang har de stort sett passet seg selv. Litt vann har de fått, ettersom sommeren har vært usedvanlig tørr og varm i år.

Kanskje nettopp på grunn av det tørre, varme været har den fryktede tørråten latt vente på seg. Potetene står fortsatt i åkeren, selv om jeg har begynt å ta dem opp nå. I dag var jeg for eksempel ute og hentet inn poteter fra 5 planter. Det ble omtrent 4 kilo poteter, og noen av dem dampkokte jeg med skallet på, og hadde til kjøttkakemiddagen i dag, sammen med erter som også var fra hagen.

Jeg er som sagt ganske ny som hobbygartner, og synes det er spennende å prøve meg på å så nye og eksotiske plantesorter, men at det skulle være så givende å dyrke noe så vanlig som poteter - det hadde jeg faktisk ikke trodd!

Under er en liten bilde-kavalkade over potetåkerens utvikling gjennom sesongen, 

med de fine, lyserøde potetene som mini-åkeren min har avlet helt til slutt: 

Etter å ha høstet hele avlingen, vil jeg anslå at den vesle åkerlappen min ga meg omtrent 15 kilo flotte poteter! Tror ikke det er så aller verst for en nybegynner, selv om jeg har en mistanke om at suksessen mer skyldes været enn min egen dyktighet... 

Til neste år skal jeg naturligvis flytte potetåkeren. Jeg har lært at det må gå minst 4 - helst 5 år mellom hver gang man setter poteter på samme jordstykket. Dette for å unngå sykdom. 

Jeg har også kjøpt en artig liten bok som handler om å avle fram nye sorter selv. Lenke til boken her. 

Det ser ganske morsomt ut, så kanskje jeg skal sette to forskjellige sorter i samme åkeren til neste år og se om jeg kan krysspollinere dem. Hvis fuglene ikke spiser opp alle bærene (noe de har gjort i år), vil jeg kunne så poteter fra frø året etterpå. Poteter formeres nemlig både via rotknoller og frø! Og i fall du lurer; nei - jeg hadde heller ikke peiling på at det gikk an... 

Her er en lenke til en side med forskjellige potetsorter.

Et siste tips når det gjelder potetdyrking: Hvis du lurer på om du skal gå i gang med en liten kjøkkenhage, så kan poteter faktisk være smart å sette første året. Potetene løsner jorda, så det blir lettere å så andre ting året etterpå. Tro det, eller ei, men poteter kan faktisk være gøy, gøy, gøy! 

Til slutt: Her er en lenke til en som dyrker poteter fra frø, og priser denne måten å dyrke dem på, til forskjell fra den mer vanlige måten, som er å dyrke nye planter fra settepoteter. 

Høsting av rotfrukter

Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg (her) så satte jeg Kerrs Pink poteter den 30. mars. Jeg kjøpte ganske enkelt noen poteter av en bonde på torget, la dem til lysgroing og stappet dem i jorda 30. mars, når jeg leste i avisen at enkelte bønder på Jæren hadde satt sine. Siden har jeg stort sett glemt dem, bortsett fra en liten omgang med hypping sånn i juni en gang.

I år har vi ikke akkurat hatt det man kan kalle en typisk vestlandssommer. Det har vært usedvanlig tørt i lange perioder, og jeg har måttet la vannsprederen ta seg av vanningen i kjøkkenhagen på det tørreste. Det er antakelig grunnen til at potetlauvet har sett litt stusselig ut, med gule blader og noen små, brune flekker. Så vidt jeg kunne google meg til, så var det ikke tørråte de hadde fått, men en potetsykdom som kalles "tørrflekksjuke". Igjen litt usikker på årsaken, men det blir hevdet at tørke kan gjøre at planten blir "stresset" og at det kan forårsake slike flekker. I alle fall, så besluttet jeg i dag (19. juli) å ta opp noen av plantene for å se hvordan det stod til med knollene under jorden.

Jeg tok opp de 9 plantene som stod lengst mot nord i åkeren. 

Det ble drøyt 4 kilo poteter i en plastbøtte, det: 

Jeg kjenner at jeg i grunnen er ganske fornøyd med avkastningen. jeg sådde altså 9 poteter (de veide ca 700 gram) og høstet som sagt 4 kilo poteter. Fine var de også! Stolt som en hane!

Her har jeg lagt dem utover jutesekken jeg oppbevarer dem i: 

Så fant jeg ut at gulrøttene stod litt tett, så jeg bestemte meg for å tynne litt ut i dem, så de gjenværende skulle få litt bedre plass.

De er neimen ikke store, men jeg har da tenkt å spise dem for det! 

I tillegg tok jeg opp noen gulbeter, havrerøtter og rødbeter: 

Jordbærene er på hell, men for en avling jeg har hatt i år! Jeg plantet salat i to omganger, og nå er det så varmt at de formelig spruter opp av jorden, og setter blomst alt for tidlig. Jeg har ellers planer om å så salat tidlig i september også, og se om vi ikke kan høste salat til utpå høsten en gang. Salat er en av de plantene som ikke liker seg når det blir for varmt, så det burde være mulig. Det gjenstår å se...

Jeg hadde planer i fjor om å veie og notere hva jeg faktisk får ut av kjøkkenhagen, men det krever mer planlegging og standhaftighet enn jeg i stand til å få til, så det får heller være. Det er ikke tvil om at den største fordelen ved å ha egen kjøkkenhage, er gleden den gir meg, men jeg mener bestemt at det også i lengden må svare seg rent økonomisk, i hvert fall når jeg lager egen kompost til å gjødsle med. I forhold til prisen på en frøpose, er det ubegripelige mengder med mat en liten kjøkkenhageflekk er i stand til å produsere. Alt ved hjelp av sollys, vann og litt gjødsel. Naturens underverk er det, rett og slett!

Kjøkkenhagen i juli

Det må være lov å si at dette har så langt vært den fineste sommeren i manns minne! Jeg er så glad for at jeg ikke har vært bortreist, men heller vært i stand til å nyte sommeren i min egen hage.

I dag er det 9. juli og det har endelig kommet litt regn. Trodde nesten ikke at jeg noen gang skulle si det - her i Stavanger hvor jeg bor er det svært sjelden man hører den slags - men altså; endelig regn etter lang tid med varmt og tørt vær og vind, som har tørket jorda veldig ut. Bøndene begynte å bli redde for avlingene sine, og hadde ikke kapasitet til å få vannet alt. Jeg som har et langt mindre areal har naturligvis ikke behøvd å bekymre meg for det, men vannsprederen har altså gått mer enn vanlig i sommer.

Oversiktsbilde over kjøkkenhagen min den 8. juli: 

Det har vært mye å lære av årets sesong også. En av de mest uventede tingene jeg har lært er at ikke alle frø tåler å lagres til neste år. Dette gjelder særlig kålplanter. Jeg sådde rosenkål i år også, fordi det var så mye igjen fra frøpakken fra i fjor, men jeg tror ikke et eneste et av frøene spirte! Jeg prøvde meg også på knutekål fra fjorårets frøpakke, men heller ikke disse ser ut til å trives noe særlig. Det kan jo muligens ha noe å gjøre med snegleangrep, men ikke bare, tror jeg... Jeg har ellers fått et tips om at frøene holder seg bedre hvis de dypfryses, men det enkleste er sannsynligvis å kjøpe nye frø til neste år. Lærdommen jeg tok med meg fra i fjor, var at frøpakkene rekker mye lenger enn jeg tror!

Jeg flyttet de japanske røttene (se forrige innlegg) og de ser ut til å komme seg, men de later også til å stå litt i stampe. Jeg får se om det blir noen spiselige røtter av dem senere på høsten. De står i bedet på bildet under, sammen med red giant (en asiatisk salattype som egner seg godt i wok) og gulrøtter. Bakerst i bedet står jordskokk - to typer, som fikk litt hard medfart i den kraftige vinden som var her for noen uker siden. Det blåste så lenge og såpass kraftig fra nord, at stenglene har fått en knekk på seg. Men de overlevde, da!

Jeg har også sådd bok choy om igjen på den flekken hvor de japanske røttene stod, samt i en av kassene hvor den før omtalte rosenkålen aldri spirte. Disse spirene kommer for fullt nå, så jeg kan nok plukke grønt til woken og nudelsuppen i lang tid framover!

Jordskokk og andre røtter trives også: 

Nå er også jordbærene modne, og jeg kan ikke huske å ha hatt så mye bær noen gang tidligere! En god dose med hønsegjødsel tidlig i sesongen, gjorde nok underverker! Det er herlig å kunne plukke desserten i hagen, og nyte smaken av norske jordbær som garantert ikke inneholder rester av sprøytemidler av noen art! Selv om et og annet bær blir oppspist av insekter, deler jeg så gjerne godsakene med meg, mot vissheten om at bærene er fulle av godsaker, og ikke av gift!

Espresso, backgammon og jordbær fra hagen. What's not to like?